Vikarhellvette (håper på innspill fra lærere)

[-Hengebuksvinet-]

Har hatt en skikkelig drittdag i dag. Har til nå vært heldig, og hatt en fast klasse hele dette skoleåret. Selvtilliten har vært ok, og jeg har følt at utdannelsesvalget mitt ikke har vært så dumt. De siste ukene har jeg imidlertid hoppet mellom klasser, og har faktisk vært inne i 13(!!!)klasser den siste måneden. Enkelte dager har vært ok, andre har vært mindre ok. Men i dag har det toppet seg. Og det værste er at jeg for øyeblikket ikke har noen utsikter til en fast klasse, selv om jeg har mer enn nok å gjøre. (Er den vikaren som blir prioritert, men ingen er syke over tid. Heldigvis for skolen).

 

Var inne i en klasse, med noen virkelig spesielle tilfeller. Til vanlig har denne klassen 2 faste lærere, og en av elevene er ute av klassen det meste av tiden. I dag var jeg imidlertid alene på denne klassen, og første timen gikk bra. 2.timen begynte skikkelig dårlig, og to av elevene var ekstremt ufine. De bråkte, og kranglet på alt fra å ta av lue til å sitte på plassene sine. Språket vil jeg ikke engang kommentere. Noe som endte med at de etterhvert gikk ut av klassen, og jeg lot dem da være ute. For at de skulle roe seg ned. Og timen ble dermed roligere og mer konstruktiv for de andre elevene.

 

Resten av dagen, var et rent h... Ved et tilfelle begynte de faktisk å skulle koble fra datamaskinene på klasserommet, og jeg måtte virkelig si fra før de kuttet ut. Jeg nådde på ingen måte inn til disse elvene, og de gjorde alt de kunne for å vise at jeg ikke hadde noe i deres klasserom å gjøre. Gjorde ingenting faglig på hele dagen.Prøvde som alltid å ikke gå for direkte på vanskelige elever, til å begynne med. Men samtidig ta det viktigste kampene. Og følte at de låste seg helt. Hva er deres beste erfaringer her? Være litt ekstra tøff, i møte med en ny klasse. Eller være litt mer myk, og se an klassen, før man gradvis "strammer grepet". Jeg er tilhenger av den siste.

 

Det "koseligste" var at en mannlig kollega, kunne fortelle at han hadde hatt denne klassen i går. Og at det ikke var noen problemer. (Da fikk han klar beskjed av et par andre kollegaer, om at det blir feil å si sånn. Siden han er mann, og jeg er relativt ny på skolen). Og det får en jo til å føle seg så mye bedre.

 

Håper noen vil muntre meg litt opp, og fortelle meg at det er vanlig å ha sånne dager. Dette er jo relativt "harde elever", som også ba rektor om å dra til hellvette i dag. I en utesituasjon. Men jeg føler meg likevel litt mislykket i dag.

 

Så vær så snill å gi meg noen kommentarer og gode råd. Det hadde vært supert å få noen innspill fra andre som jobber i skole og som kanskje har vært i samme situasjon.

[Lektor Doppler med tillegg]

Vikar er litt helvete. Man er supermann og tusenkunstner på strak arm. og man fikser ikke alle klasser. Man kjenner ikke elevene, kan ikke navn og det er vanskelig å få kustus på "du der". Du får bare holde ut. Som vikar sørget jeg alltid for å være snill. Jeg gidda ikke bitche med en klasse jeg skulle ha i to timer. Så fikk heller det faglige bli som det ble. Jeg passa da på dem i alle fall.

 

Ang din mannlige kollega. kan fortelle følgende historie. Venninne av meg hadde 6. trinn. Den klassen var så ugrei. Vulgære, og ufine. Jeg sleit i vikartimene, venninna mi sleit til vanlig. Klassen gikk over til en mann. Spes ped. Og han går hele 7. tinn og forkynner at han hadde det så fint, at klassen var så snill osv. Stakkar venninna mi som måtte høre på det.

 

Ikke mist trua. Jeg tror du er en god lærer. Samvittigheten din tyder på det.

[piano♫]

Har dere elevguide e.l.? Bok med anmerkninger? Bilder av elevene, koblet opp mot navn? Klasseliste - klassekart?

 

Kan forsåvidt være enig med Doppler i at det er okei å være "snill" vikar, men i din situasjon (du lever av vikartimer og blir brukt mye, om jeg har forstått deg rett?), blir det innmari uholdbart i lengden. Da vil du fortsette å føle deg utilstrekkelig.

 

Jeg jobba på samme viset i 3 år (nå går jeg som kontaktlærer på 2. året), og fant ut at den eneste måten å vise at jeg var _lærer_, ikke bare vikar, var å vise at det de gjorde i de timene jeg hadde fikk konsekvenser. Altså: Gjorde de noe galt, fikk de anmerkning, ble sendt til ass. rektor, kontaktlæreren fikk beskjed, det ble ringt hjem etc (ja, dette var en ugrei klasse). Dessuten passa jeg på å ALLTID være godt forberedt (så sant det ikke var 2-minutter-før-timestart-timer), variere undervisninga - og gjøre stoffet så interessant som mulig.

 

Ryktet spredte seg fort. De skjønte at innsatsen deres i timene, også den positive, ble skrevet opp. Jeg fortalte at jeg noterte, skrøt uhemma av de som gjorde en fin innsats etc.

 

Vi har en perm på lærerrommet med fargebilder av alle klassene (gutter 8A, jenter 8A etc). Navn påskrevet bildene. Denne er veldig ok om man skal i en fremmed klasse. Da har man noe mer å gå etter enn "du der".

 

Det er ikke veldig tilfredsstillende å gå slik som du gjør nå, men det kommer bedre tider, det er jeg sikker på. Jeg tror også at du er en god lærer :-)!

 

Lykke til!

[-Hengebuksvinet-]

Vi har et skjema, der vi noterer all dårlig oppførsel på en dataside. Sånn at kontaktlæreren på hver enkelt elev kan få listet opp dato og hva de har gjort. Greit i forhold til foreldresamtaler.

 

Jeg tror jeg rett og slett må ta en samtale med rektor, om hvordan han mener jeg kan gå frem for å få mer respekt. Hvilket spillerom han synes jeg kan gi meg selv. Dessverre driter nok de fleste foreldrene i en telefon fra en tilfeldig vikar, men jeg gir alltid tilbakemelding til kontaktlærer på hvordan de har oppført seg. Sånn at de kan ta tak i spesielle episoder. (Det er dette skolen legger opp til, men da blir man jo dessverre nedvurdert til en bare en vikar).

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg synes du skal være forsiktig med å ringe hjem. Du er bare vikar, du kjenner ikke klassen, det kan være forhold som du ikke har fått med deg, som forverres fordi du faktisk er der. Personlig hadde jeg bråka med skolen i stor stil dersom en tilfeldig vikar ringte oss ang en av guttene, som begge krever en del ekstra. Men du kan godt fortelle kontaktlærer hvordan det var, sånn at han kan vurdere situasjonen og notere i boka til ettertid.

 

Tipset fra Piano ang godt forberedt er viktig. Vis at du kan noe. og bruk gjerne uvanlige metoder, som quiz, dramatisering, eller belønning de siste 10 minuttene om de jobber godt. Som vikar har man lov til litt sånne ting. Jeg ser at det ser ut som om jeg mener du skal la det flyte i første innlegg. Det mente jeg ikke. Men noen ganger kan det være greit med litt flyt også, så heller bruke den erfaringen til neste gang man har klassen. Og det går fint å huske navn på ca 200 elever.

[piano♫]

Presisjon: Jeg ringte ikke hjem, det ble ringt hjem (av kontaktlærer) som følge av en episode som skjedde i mine timer.

[-Hengebuksvinet-]

Det jeg skrev over, var et svar til hun som svarte meg. Om det ble utydelig, så synes ikke jeg heller at det er videre gunstig å ringe hjem som vikar ;-)

 

Jeg husker mange navn, og stiller godt forberedt når jeg ikke får timene "kastet på meg". Og er helt klart tilhenger av litt uvanlige metoder, men dessverre blir det ofte bare mer tull og kaos av kreative metoder. Om elevene er vant til mer tradisjonell undervisning.

[Lektor Doppler med tillegg]

Noe mer vi skal presisere? =oP

[Gjest]

strøtimer her og der er et helvete..

 

Ville nok-når jeg skulle i tøffe klasser -gåttinn påkompromiss på begynnelsen av timen "God oppførsel gir musikkquiz, som jeg har laget de siste 10minuttene"

 

se påalt som god erfaring for når du fårdi egen klasse :-)

[piano♫]

Nei ;-)

 

 

[piano♫]

Jeg har forøvrig en sangtekst på pulten min, som jeg fikk av en kollega da jeg hadde en skikkelig utfordrende klasse en gang.

 

"Du skal få en dag i mårra"

 

Dette går bra, dette klarer du!

[Gjest]

Å milde himmel - mon tro hvilken skole du jobber på......

 

Det der høres nemlig utrolig kjent ut, dessverre...

[Gjest]

Hadde du hatt en profil, så skulle jeg sendt deg en PM..... :-)

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

En øvingslærer sa en gang til oss da vi var i praksis: "Når dere får en ny klasse skal dere være beinhard og ikke smile til dem før etter jul"

Hehe... Han satte det litt på spissen, da, men han har rett. Det beste er å gi elevene grei beskjed om hvem det er som bestemmer og være streng (men selvsagt rettferdig) i begynnelsen, og så heller slakke litt seinere.

Den linjen har jeg kjørt i snart 7 år, og har taklet det meste av vanskelige elever.

Du skal ikke fortvile over denne dagen. Elever som er litt "tøffesen" til vanlig pleier å bli ekstra giret når de får vikar. De tester grenser og prøver å komme over vikaren på rangstigen, hvis du skjønner.

Han mannlige kollegaen din er forresten et kjøtthue som kan si noe sånt!!!

Hvilket trinn hadde du?

[-Hengebuksvinet-]

Er det flere som har gode erfaringer med å kjøre streng linje til å begynne med? Jeg har hatt litt motsatt inntrykk, at det er lurere å være litt rund til å begynne med og så gradvis stramme tøylene. For enkelte av de elevene som sliter med voksne og skolen generelt, låser seg jo helt om du kjører en for hard linje i starten. Men tar selvsagt de viktigste kampene.

 

Til deg som lurer på hvor jeg jobber, så er det en østlandsskole. Er du i nærheten?

[petite fleur]

Jeg har også fått tips om og har best erfaring med å kjøre en relativt streng linje i starten. Jeg har også jobbet som "potet" på en skole, og var en gang 2 dager på 4. trinn. Vi begynte med å gå gjennom alle navnene, altså elevene sa navnet sitt selv og presenterte seg litt for meg. Da en gutt sa han het "Hans" og alle lo etterpå, skjønte jeg jo at det var ikke hans riktige navn. Da sa jeg med en gang at jeg skal ikke ha noe tull her, og at alt som ble sagt og gjort ble videreformidlet til deres faste lærer. Da hadde jeg vært inne i klasserommet i 5 minutter (tok litt tid før de roet seg, en del elever som skulle vise seg), og de roet seg fint bare pga det.

 

Til sammenlikning hadde jeg navnerunde på 6. trinn 6 mndr tidligere, og sa ikke noe på alt tullet deres. Tok lengre tid før jeg fikk kustus på den klassen. ( Hadde de 6 mndr fast, englene mine, he he )

 

Lykke til videre ;-)

[piano♫]

Ser at tråden er oppe enda, og jeg er enig med de som sier at det kan være ok å være bestemt til å begynne med (men absolutt ikke sur), og så heller slakke etterhvert. Øvingslæreren min sa noe slikt som "det er vanskelig å tøyle en hest som har begynt å løpe". Sett grensene og standarden fra første time, det tror jeg er lettere å forholde seg til for elevene.

 

Hvordan har du hatt det i dag, forresten? Håper dagen din har vært fin :-)

[-Hengebuksvinet-]

Nesten alt har gått på skinner, og jeg var bare inne i den omtalte klassen i 1 time. Det gikk mye bedre, merkelig nok, siden jeg fikk dem i en siste time ;-) Kjørte en myk linje i dag, og det fungerte tydeligvs mye bedre akkurat der.

 

Den klassen jeg hadde i dag, hadde jeg hørt skulle være vanskelig. Men de var jo, stort sett, rene englene...

[piano♫]

Flott - det var godt å høre :-)

[Beate og lille snuppelure:-)]

Jeg vil anbefale deg og gå inn i en klasse med tydelige grenser og klare beskjeder på hva som er lov og ikke lov. Så kan du heller se an klassen etterhvert (om det blir flere dager), og slippe opp litt når du kjenner de bedre og vet hvor de tåler løsere tøyler. Det finnes mange vanskelige klassesammensetninger og noen ganger vil du som vikar alltid føle at du kommer til kort overfor enkeltelever fordi du ikke kjenner de og ikke har tillit eller kunnskap om hvordan du på best mulig kan takle de. Men min erfaring (har jobbet mye som vikar) er at man må bestemme seg på forhånd og gå inn og vise tydelige grenser med en gang. Klarlegger man regler på forhånd, er det færre som prøver deg ut etterpå. Jeg begynner alltid dagen med hva jeg heter, hva jeg forventer av elevene og hvilke regler som gjelder. Men det er jo lov å smile likevel. Det er nesten umulig å hanke inn en klasse som du har latt skli ut fra begynnelsen av. Barn trenger tydelige grenser og liker faste rammer og bestemte voksne. Jeg er selv romslig og kreativ som lærer, men har lært meg at det kan først fungere når regler og faste rammer er innarbeidet. Og da blir det til gjengjeld utrolig gøy å kunne veksle mellom ulike undervisningsmetoder og samtalenivå med visshet om at jeg lett kan skape ro igjen. Så gå hardt ut, vær strengere enn du kanskje liker (men ikke sur og kjip) og vær tydelig og fortell hva du forventer av de. Det hjelper også å si at du noterer de som ikke overholder reglene. Når du får egen klasse, kan du jobbe med positiv forsterkning isteden, men det er forskjell på å være fast lærer og være vikar. Det er ingen morsom situasjon over lang tid.. Men se det positive i det; du får erfaring fra mange ulike klasser og mange ulike måter og jobbe på. Nå, flere år etter, ser jeg at de to årene da jeg var nyutdannet og uten fast klasse (men samme skole), har lært meg utrolig mye. Og når du opplever unger som er utagerende og som du ikke er kompetent til å håndtere, tar du kontakt med inspektøren og krever hjelp til å håndtere disse. Det er deres jobb og hjelpe deg! Lykke til videre! Og slutt med å føle deg mislykket, det er du ikke. Alle opplever vanskelige situasjoner av og til, det kommer du til å gjøre selv om du får fast klasse og har jobbet i mange år. Det er jo det som er så spennende med dette yrke, for du blir aldri utlært:-)