jeg får ikke sove lenger:(

[Anonym bruker]

ligger våken og tenker og grubler på alt, økonomien, huslånet, om bilen holder, forelesninger osvosv. Står nesten alltid opp igjen etter å ha lagt meg rundt 12, og får sjeldent sove før 2 tiden. Hver natt. Føler meg kjempeheldig om jeg har sover 6 timer en natt, som regel ligger det rundt 5, får jeg står opp tidlig også. Ungen sover som bare det, ca 14 timer hver natt, så har ikke noe med det og gjøre. Fikk sobril av legen, ganske sterke også, men ble helt fjern av de og turte ikke ta fler, ennå han sa jeg skulle bruke de i 10 dager, følte meg helt dopa og hadde skikkelig hang over.Har vært sånn i ca 1,5 år. Blir kjempeglad for råd!

[Anonym bruker]

Kanskje en psykolog er det du trenger, hvis det er tankekaos og bekymringer som plager deg.

Et tips kan være å sette av litt tid på dagen til å tenke igjennom alt det du tenker på etter at du har lagt deg (vet at det ikke er så lett, tankene kommer gjerne om kvelden) prøv å skriv det ned, så føler du lettere at du kan slippe tankene eller at du får tømt tankene ut av hodet og ned på papiert. Skriv det ned med en gang det kommer, og slipp det, bestem deg for å heller ta det opp igjen og lese det neste dag hvis det er noe viktig.

 

Hvordan har du det ellers? Går økonomien, lånet, forelesningene osv greit, eller er det noe som trenger å ordnes opp i?

[Anonym bruker]

oi, noen som svarte! så koselig! takk. alt går greit, klarer meg fint, men er jo bekymret likevel. Har skikkelig ekle drømmer nesten hver natt, enten at alt rundt meg går i stykker, knuser eller bare ødelegges. Drømmer også at alt er bunnløst trist, alle griner rundt meg og alt er svart liksom. Eller at jeg skal bort til noe jeg har gledet meg til, og at jeg alltid våkner med at jeg står på en jernbane eller flyplass og at toget eller flyet kjører uten meg. Skjønner ikke hva det betyr, for jeg har det jo bra tror jeg, men er slitsomt og drømme sånn de få timene jeg sover.

[Anonym bruker]

Hei igjen, drømmene gjenspeiler livet ditt, hvordan du har det og følelsene dine, det underbevisste. Det at alt går i stykker og ødelegges , alt er bunnløst og trist, at tog o.l. kjører fra deg og du ikke rekker ting du har gledet deg til kan være tegn på at du ikke har helt kontroll på livet ditt, kanskje du føler deg overkjørt av andre eller av situasjoner, du lever ikke livet sånn du vil ha det, eller at livet og mulighetene dine løper fra deg, du rekker det ikke..Føler du deg ofte utilstrekkelig? Hjelpeløs?

 

Kanskje du trenger å organisere hverdagene dine på en annen måte, og med mindre stress, mer tid til deg selv, tid til hvile, også på dagen. Noen og snakke med. Avlastning? Får du noe hjelp med barnet/a ditt?

 

Det at du tilsynelatende har det bra, behøver ikke å bety at du faktisk har det bra, det kan være mange andre ting enn det som synes.. Man kan være deprimert selvom man har alt man trenger av materielle ting, økonomi, familie, god jobb..

Prøv å analysere drømmene dine, skriv dem ned, tenk igjennom hvordan du kan assosiere dem med livet ditt, hva de kanskje betyr for deg, spesielt viktig er hvilke følelser du har i drømmen.

[Anonym bruker]

uff, dette er tanker jeg egentlig ikke tørr tenke. Men når jeg tenker etter er det lenge siden alt føltes helt bra, lenge siden jeg har vært "lykkelig". men slått meg til ro med at de aller fleste sjelden eller aldri er lykkelige. Er det ikke sånn da? alt går jo greit. Elsker barnet mitt over alt, og har det fint på skolen, et bra hjem og snill familie som stiller opp. Men lever jo bare mens jeg venter på at dagene skal gå. Hvis dagene har gått fort tenker jeg sånn "oi, er vi kommet så langt ut i februar, så deilig." Men gjør ikke alle det? Følelsene i drømmene er alltid, uten unntak veldig veldig triste. Våkner opp helt klam og hulkende helt til jeg skjønner at det bare var en drøm.

[Anonym bruker]

Jeg har vert i samme situasjon som deg......Og Sobril er ikke løsningen jeg fikk også dette...men som du skriver---det å virkelig føle seg sopet og få hang over er ikke noe kjekt. Men jeg tok det opp med legen og til slutt fikk jeg noen sovetabletter som ikke er så sterke...men alikevell fikk meg til å sove... Man sliter seg ut ved å ikke få nok søvn..

 

I tillegg gikk jeg gjennom økonomien min..snakket med en koslig dame i banken som forsto at jeg bekymret meg...fikk til en gunstig løsning så jeg følte at jeg ikke trengte bruke like mye krefter på å tenke på det lenger.

 

I tillegg tok jeg kontakt med en psykolog..betaler egenandel...men kun til man er kommet opp isummen på frikort..så betaler man jo ingenting. Deilig å føle at man kan snakke om ting uten å snakke med familie/ venner. Jeg ble positivt overrasket over dette med psykolog. Føler hun er mer en god venn ..vi sitter drikker te og snakker...bare det å få luftet sine tanker og få en tilbakemelding på de...kan gjøre at man innser at man lager problemet større enn det er...Jeg har alltid vert god på å bekymre meg for alt og alle....men innsett mange ting etter jeg startet der.

 

Håper dette kan være noen tips---- og at du tar tak i det med en gang...jeg presset meg så mye at jeg kollapset til slutt...kroppen helt utslitt....unner ingen å dra det så langt. Ring legen din..få sovetabl.legg deg likt med barnet på kvelden ( gjør det stadig jeg..sover like lenge som ungen...) Man MÅÅ ta hensyn til kroppen ellers stopper det helt opp.

 

Lykke til .