Svigermors eggerøre lukter fis og andre matvaner...

[laracroft]

Ha-ha-ha,jeg kom på helt i begynnelsen da jeg og T var kjærester,så skulle vi en tur til Rissa på hytte m familyn hans,og svigermor hadde jo tatt seg bryderiet å lage eggerøre til å ha med, USJ- kald eggerøre som luktet fis,og som var smakløs!! Litt komisk,siden hun skal liksom leke litt sånn flink og tradisjonsbundet. Hun var helt avhengig at vi kom på middag,absolutt ikke bare kaffe altså...Men nå er det andre boller.

 

Etter barna kom,må vi bare bestemme det sjøl,orker ikke sitte 3-4 timer ved middagsbordet og høre på hennes meninger lenger,nå må det være friere.Så vi sier bare kaffe f.eks eller pizza,så det blir mest mulig uformelt og kvelende..Vi har alltid fått koteletter der,er så lei av det-lite oppfinnsomhet,blir jo kvalm av å få det hver gang.

Det er det jammen lov å synes!

Hva med dere? Har dere noen komiske mat-situasjoner?

Jeg og T er veldig glad i mat,men jeg er ikke imponert av hennes,selv om hun hadde håpet det kanskje?

 

 

[Gjest]

Svigermor er snill og søt og grei, men lage mat kan hun IKKE! Det finnes nesten ikke grønnsaker eller krydder i det huset da svigerfar nekter å spise "slikt". Dermed smaker alt tomatpurè eller salt. Eller tomatpure OG salt. Det er hele spekteret liksom.

[Anne-B.]

Svigermor er veldig flink til å lage mat, men en gang hadde hun hatt for mye salt i rømmegrøten. Og det er vel det eneste jeg har å bidra med her.. Morsomt var det vel egentlig ikke.

 

Hun lager verdens beste kringle... Sikle.

[laracroft]

Du skulle bare kjent den lukta du,så hadde du lagt fra deg den FISEFINE innstillingen- har du ikke humor,kan jo fleipe med slikt.

Det er det som er så gøy,fleipe om folk som tar seg selv så høytidelig,og så holder det ikke helt i mål.

 

 

[Anonym bruker]

laracroft:

 

er jammen ikke rart du har problemer med svigermor. det er virkelig ikke bare henne som lager problmer i deres forhold!!!

 

du viser i måten du formulerer deg på at du har en enorm eietrang overfor mannen din,.

 

hun er moren hans, og vil alltid være det. men hun kommer aldri til å klare å ta din plass!!

 

prøv å se henne som en resurrs. er ikke lett. snakker av erfaring..

 

har en meget spesiell svigermor selv. har brukt 4 år på å hate henne, men orker ikke det lenger. går fatisk lettere etter at jeg hra forandret litt innstilling. hun har ikke forandret seg, men jeg takler henne på en annen måte.

 

dessuten er hun på sin egen skrudde måte glad i mannen min og barna mine.

 

poenget mitt er vel at alt blit mye enkelre vis man prøver å ta hverandre for det man er, selv om det ikke svarer til forventingene.

 

 

 

[laracroft]

Nei,dette må du definere. På hvilken måte formulerer jeg meg slik at du tror at jeg har en enorm eietrang??

Av dette innlegget eller av andre innlegg?Hvilke setninger mener du?

 

For det første var dette hovedinnlegget et lite mimre-innlegg fra fortiden (with a humoristic twist,nå har jo jeg litt prompe-humor da...)da alt var litt enklere,dvs før hun slo seg helt vrang og viste sitt sanne jeg.Jeg hadde ingenting imot henne da,og jeg var veldig glad for å skulle få en svigermor og svigerfam. Jeg stilte med åpne kort,og gledet meg til fremtiden osv. Etterhvert merket jeg mer og mer hvor lite hyggelig hun egentlig var mot oss,hun tok alt som en selvfølge,og begynte med å faktisk oppdra meg og T som et par,hvordan vi skulle være som ektefeller,og hva vi skulle tenke,si,gjøre- og selvfølgelig måtte hun komme i første rekke-det var den røde tråden i hele "oppdragelsen".

Hun viste en eiesyke uten sidestykke,og tok også veldig mye energi og positivitet fra oss-alltid kommentarer,og veldig selvsentrert og selvgod-og prøvde å være veldig tradisjonsbundet slik at vi skulle være bundet av det.Nå har hun snudd litt om,for nå melder hun avbud på nesten enhver jul,bursdag osv- fordi hun har skjønt at taktikken hennes ikke fungerer lenger,så blir hun snurt og bare dropper oss med vilje.

 

Mye av denne oppdragelsen av oss,har ført til avsmak,ikke sant?

Når hun FORVENTER slik og slik,så blir det vanskelig å forholde oss til hennes behov og meninger,kun for hennes skyld,ikke for gledens skyld-ikke lett å forklare det.MEN jeg har lært meg å takle det,og tar henne litt med en klype salt,ellers blir jeg nedkjørt.Så det er faktisk

urettferdig å bli anklaget for eietrang,når det er hun som har hatt det.

Klart jeg vil ha fred for allslags mas fra henne,og vi må ikke bukke og jatte for henne selv om hun er moren hans.

Hun har psykopatiske trekk! Da må alt hun kommer med takles på en helt spesiell måte.

 

Og jeg har min fulle rett til å fleipe om en grusom eggerøre-herregud!

 

Kanskje jeg har kommet litt lenger i svigermor forholdet enn visse andre her?? jeg har bare blitt fed up,og tåler ikke mer dritt.

Og ja,han er min MANN og hennes SØNN- Stooor forskjell på det.

jeg behøver ikke markere det med noe eietrang akkurat.

 

Les innleggene mine skikkelig du.Hun har driti seg så til de grader ut i alle sammenhenger.Jeg er forundret over at jeg faktisk orker å se henne.

Men hun skal ikke få ødelegge våre beste år

 

 

[laracroft]

Og jeg fatter ikke at noen kan bli provosert av dette hovedinnlegget.

da må du være en såkalt bedreviter eller?

 

Og det er vel og bra at du og svigersen din kan fungere,men det gir ikke deg retten til å forvente det av andre!!

Din svigermor har kanskje en god og velmenende side,men det har ikke min!! Kun for egne fordeler..

Jeg har og fått vite at hun har sin helt egen spesielle versjon av meg og våre samtaler og diskusjoner.

Hun er ingen ressurs,og gjett om jeg skulle ønske hun var!!

 

 

[Anonym bruker]

Har en litt morsom mathistorie, om svigers.

Har foresten bodd sammen med svigers i 2 år, slå den du (lang historie) men d var en gang hun hadde laget en gryte av et slag, da vi (jeg og samboer) kom ut på kjøkkenet for å forsyne oss. Jeg bare så oppi gryta men sa ingenting og lot samboer forsyne seg først. Han blei stor i øynene og utbrøt til mora: Nei,fy faen det der ser og lukte spy jo. Det der skal ikke vi spise iallefall. hehe da slapp jeg iallefall å si noe

Ble peppes pizza den dagen ja!

[Anonym bruker]

Min svigermor prøver alltid å fremstille situasjonen som om hun virkelig forsøker å tekkes meg, mens hun i virkeligheten kommer med små stikk til meg hele tida. Det verste hun lirer av seg sier hun til meg i et uskyldig tonefall mens vi er alene, men innimellom øyner hun en sjanse til å såre meg at hun bare må si noe, selv om det er andre tilstede.

Jeg er veggis, og før jul sa hun at det var så vanskelig med alle de 'greiene mine'. Hun kunne da virkelig ikke forstå hva jeg egentlig kan spise og ikke, til tross for at det alle andre forstår det, jeg har fortalt henne det minst 10 ganger, og jeg i tillegg alltid tilbyr meg å ta med mat selv når jeg skal hjem til andre. Etter klaginga hennes så utbrøt faktisk hennes svigermor/mannen min sin farmor at det var vel ikke så vanskelig? Til julemiddagen så kunne man jo bare lage kålrabistappe uten dyrefett i, ha ting ved siden av, osv.. Da gjentok min svigermor at nei, hun syntes IKKE at det smakte godt uten fettet i, så noe sånt ville ikke hun lage, i hvertfall. Hun kom aldri til å ta sånne hensyn som gikk utover henne. Så gjentok hun igjen at uff, nei, det var så mye rart med meg liksom, så veldig mye 'spesielt'. Og hun kunne da virkelig ikke forstå hva jeg kunne spise og ikke, for alt var så forvirrende.

Hun ble skikkelig snurt da jeg valgte å spise nyttårslunsj hjemme hos mine egne foreldre og ikke hos henne. Men mannen min fortalte etterpå at det var ikke en eneste ting på buffeten der jeg kunne ha spist, for det var kjøtt eller fisk i hver eneste ting untatt brødet!

 

Dette var selvsagt bare en liten episode blant kvalmende mange andre. Nå har heldigvis mannen mitt også fått øynene opp for hva hun driver med, og støtter meg mye mer. Det som irriterer meg er at min egen usikkerhet gjorde at jeg i to år prøvde å vinkle alt hun sa til noe positivt, for det var jo garantert jeg som misforsto alt, tenkte jeg. Nå gidder jeg ikke det lenger. Jeg håper bare at hun blir såpass lei av at vi nå tar mer avstand til henne at hun blir interessert i å snakke ut om det på en ordentlig måte. Hun må jo forstå at sønnen hennes ikke vil at hun skal behandle kona hans så dårlig!

 

Det var utrolig godt å få klagd litt her inne! Det skal jeg gjøre oftere!

[Anonym bruker]

Syns ikke innlegget ditt var spesielt sjarmerende...henge deg opp i om svigermors mat er god eller ikke. Det viktige er jo om hun er grei å ha med å gjøre.

[laracroft]

Ja-det er utrolig godt å få ut og skrive det,alt blir så mye klarere da,og det blir heller ikke fortrengt på samme måte.For jeg nekter å fortrenge fæle ting som blir gjort mot meg-og da mener jeg ikke mitt innlegg om matvaner,men alt det andre jeg har skrevet før.

 

Svigermoren din er da veldig ufin og slem på mat-temaet,hadde ikke giddi og spist sammen med henne- kun kaffe takk! Til hun hadde lært seg om veggis mat.Det burde mannen din støtte deg i,ikke gå alene på kjøtt buffe. Da snur hun nok tenker jeg.

 

Jeg tror mange jenter er gjør nettopp det med å vinkle negative kommentarer fra mor til mannen,til noe annet-for de tror gjerne det at de må ha misforstått eller at det var bare på tull osv.

Men det er å lure seg selv,ja.Jeg vrir ikke om på svigermors kommentarer,hun får stå selv for det hun sier.

Mye av det er pure evil- og det her med uskyldig tonefall og later som å tekkes meg overfor andre,for at jeg skal virke så vanskelig-det er også typisk min svigermor.

Du har virkelig fått gjennomgått,jeg kaller det mobbing/trakasering.

[laracroft]

Oh,Lord...Det var ikke meningen å være sjarmerende akkurat..

Du forstår ikke poenget,så da lar vi det bare ligge

[Anonym bruker]

Laracroft,

Veggisdama fra over her! Tusen takk fo et veldig hyggelig og godt svar! Jeg leste både mitt og ditt innlegg for mannen min, og han var faktisk helt enig med deg i det du hadde skrevet.

Nå er jeg gravid igjen, og for en tid tilbake så avtalte vi at hun skulle få komme hit når babyen har kommet. Vi bor nemlig ganske langt unna hverandre, så når hun først kommer så blir hun gjerne en stund. :-/ Problemet er at jeg gruer meg så sinnsykt til det! Mannen min forstår det, og har sagt at han gjerne tar en prat med mora si i forkant av det og ber henne oppføre seg når hun kommer. Tror du det er en god ide, eller burde vi la være å si noe, og heller ta det når hun kommer? Jeg er nemlig redd for at hun kommer til å gå rett inn i offerrollen om han tar det opp med henne i forkant, og dermed bare blir enda verre mot meg.

Heldigvis har mannen min også sagt at hvis hun oppfører seg dårlig så blir dette siste gangen hun får komme hjem til oss.

 

Hvordan takler du svigermora di?

 

 

[laracroft]

Takk og bare hyggelig det-jeg har nok litt for mye dårlige erfaringer med dette temaet så derfor er det lett å forstå andre i denne situasjonen.Jeg vil så gjerne at svigerdøtrene skal si nei når det er nei,og ikke tvile på sin egen dømmekraft-og dømmekraften kan lett manipuleres med ulike hersketeknikker- som kjent velbrukt av min svigermor,hun bruker gjerne alle hersketeknikker på engang! Og da blir det jo så gjennomsiktig at det har motsatt effekt...

 

Hmm,takler og takler...Jeg tar nok litt som det kommer,men dette året og i all fremtid har jeg bestemt meg for å være sterk og kaste ballen tilbake hardere,men med mer hjelp fra mannen min. Dvs. han skal få si ifra om ting mer,jeg har virkelig fått alt sammen.Han er også plaget av henne,men hun sier da ihvertfall ikke stygge ting til han.

Du skjønner før så hadde jeg ikke tålmodighet til å vente på at han skulle ta seg mot til å si ifra,og dessuten var jeg så redd for at hun skulle tro at jeg ikke var tøff nok til å si hva jeg mente! Ville ikke ha følelsen av at hun hadde overtaket på meg.

Men NÅ så vet hun godt at jeg ikke er feig og smiskete,så nå kan han ta det som måtte komme-jeg er såååå lei av å høre på sytingen og klagingen hennes.Og hører hun ikke på han,så må vi jo ta det sammen.

 

Helt topp at mannen din er med deg nå i dette-det er så kjempeviktig.

Hvis han allerede har sagt det med oppførsel og siste gang,så skulle det holde foreløpig.Men det som er viktig her er at du ikke skal gå rundt og grue deg-så dere må få det til slik at du føler deg trygg,for hun skal ikke få ødelegge deg psykisk. Så da må han si de tingene du og dere mener er viktige ved dette besøket.Det er tross alt deres hjem og barn så ikke tvil på egne følelser rundt dette- og ihvertfall ikke når hun er slik. Skal du og hun være alene sammen,så må det litt organisering til - f.eks kafetur eller at en bekjent stikker innom osv. så ikke hun har mulighet til å ulme på deg og gi deg stikk.

 

Offer rollen som svigermødre gjerne tar i en sjalusi situasjon er vanskelig å håndtere,det vet jeg,men det blir jo patetisk og dere ser jo hele spillet- så ikke jatt med henne. Det spiller ingen rolle hva hun mener om deg - så lenge hun ikke sier det høyt eller viser det på noen måte slik at det blir til en byrde på dine skuldre.

Hun får vel veggis-mat når hun er hos dere da,hi,hi?

 

Lykke til m svangerskapet og baby,vi kan skrives mer,må jo høre hvordan det går...