I dag ble jeg sendt på UL..

[*Willow*]

Våkna opp i åtte-tida av at blodet rant. Full panikk selvsagt, ringte legevakta, men nei der var det ingen hjelp å få. Venta et laaaangt kvarter til fastlegen min åpna og fikk heldigvis tak i de på første forsøk. Fikk beskjed om å komme umiddelbart og ble henvist til UL på St.Olav. Der ble vi møtt av en hyggelig jordmor som roa meg ned og satte i gang med undersøkelsen. Det første vi ser er et bankende hjerte! Heldigvis! Etterhvert blir det full aktivitet der inne, "boksing", snurring, klapping og en meget flott dans, hvor babyen til slutt legger seg på rygg med beina over hodet, slik at de edel deler kommer til syne. Legen sa hun kunne se kjønnet ganske tydelig siden h*n var så fryktelig lite sjenert, men akkurat da var det uvesentlig, for det var jo ingenting galt!!

 

Blødningen viste seg å komme fra øvre del av livmorhalsen, vi så den tydelig på ultralyden, men det var ingenting å være redd for. Meget betryggende å vite.

 

Det er så fantastisk å se den lille som styrer så fryktelig der inne, uten at man merker noe. Helt magisk. Gleder meg til den ordinære ultralyden, håper h*n er like lite sjenert da, så kanskje vi får vite hvem det er som bor der inne.

[vanillaface]

Så god at det ikke var noe galt

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Det er veldig befriende å få sett at alt er bra når noe slikt skjer. Ikke morro i det hele tatt. Får se på det som en bonus at man får se den lille da :-)