velsignet med to Skrevet 6. februar 2008 #1 Skrevet 6. februar 2008 Her er samboeren min ute i jobb 4 uker i strekk, og når han er hjemme 4 uker jobber han 07-15 (er hjemme 15.30). Så kommer han hjem, spiser middag, og vil gjerne sove en times tid. Når han da står opp er det like før stelletid for lillegutten. Når han har lagt seg og sovnet for kvelden, vil gjerne samboeren min sitte med pc'n 1-2 timer. "For å slappe av". Så skal vi legge oss også. Dvs. nesten ingenting tid sammen med sønnen sin, og lite tid sammen med meg og. Hva hadde dere syntes om dette?
Gjest Skrevet 6. februar 2008 #2 Skrevet 6. februar 2008 Jeg personlig ville aldri funnet meg i en slik oppførsel fra en mann, legge seg til å sove midt på dagen i stede for å være med sønnen sin?!? Hva er det for noe tull da? Her er vanligvis mannen på jobb fra ca 8.30-9 til 15.30-16 (5 min å gå til/fra) på hverdager. Han er hjemme med mini når jeg kjører de store til barnehagen så går han på jobb etterpå. I snitt 3 dager i måneden er han hjemme slik at jeg får lesedag og han var hjemme når jeg hadde 3 ukers praksis i høst og skal være hjemme når jeg skal ut i 3 ukers praksis igjen om noen uker. Når han er kommet hjem fra jobb så er vi sammen hele familien og vi voksne deler oss litt mellom ungene. På kveldstid kan vi godt bruke tiden hver for oss så lenge vi er sammen noen kvelder i uken :-) Nå må jeg legge til at jeg er student og han har 50% gradert uttak av hele permisjonen (minus mine 6 uker) derfor er han så fleksibel.
Gjest Skrevet 6. februar 2008 #3 Skrevet 6. februar 2008 Dette hadde jeg ikke gått med på. Her deles det meste ca 50%-50%. Mener at når mannen min kommer hjem fra jobb så skal han ta del i mating ,skift og lek. Selfølgelig er det enkelte dager han er sliten go har jo forståelse for det, men da får han sove litt for så å hjelpe til etterpå. Er ikke det at jeg ikke hadde klart å passe gutten 24t i døgnet men er jo 2 om dette. Nå skal det sies at mannen min alltid har vært hjelpsom med husarbeid o.l og trenger sjelden å be ham om noe. Er vel kanskje litt "bortskjemt" sånn!
woo-woo Skrevet 6. februar 2008 #4 Skrevet 6. februar 2008 Mannen min jobber veldig mye. Pga møter på kveld. Men de dagene han er tidlig, hjelper han meg med en gang han kommer hjem. Vi spiser middag først, som jeg som regel har klar. Så tar han over lillegutt frem til han skal legge seg. Dette fordi han ønsker det selv. Jeg tvinger han ikke, men selvfølgelig vil han være med sønnen sin. Vi deler på å ta kveldstellet, noenganger hver for oss andre ganger sammen. Etter lillegutt er lagt. Setter vi oss med pcn en liten time, også bruker vi resten av kvelden sammen.. enten foran tv, spille spill, prating eller kosing
petite fleur Skrevet 6. februar 2008 #5 Skrevet 6. februar 2008 Samboeren min kommer forholdsvis sent hjem (17.30), vi spiser da middag og da må han alltid ligge på sofaen 15-30 min etterpå. Men han er veldig opptatt av sønnen vår og tuller og leker mye med han fram til kveldsstellet, som jeg alltid tar. Vet ikke hvorfor, har bare blitt sånn.....Han hadde garantert tatt det om jeg spurte han ;-) Vi bytter på å mate han nå som han kun tar flaske, også bytter vi på å legge ham.....Synes det er en grei ordning, men det blir jo ikke mange timene sambo får sett gutten før han legger seg da. Må også nevne at samboeren min står opp med nurket hver søndag og ofte tar med seg gutten på besøk o.l. slik at mor får litt alenetid i helgene ;-)
Magda73 Skrevet 6. februar 2008 #6 Skrevet 6. februar 2008 Din livssituasjon virker helt fjern for meg, jeg er opptatt av at familien er et felles prosjekt og at vi er sammen om barna. Mannen min tar som oftest storebroren på morgene, mens jeg og mini forsøker å sove (les: jeg forsøker). Mannen min er hjemme mellom fire og halv fem og i timene frem til leggetid er det familietid. En sjelden gang kan vi selvsagt gjøre ting på ettermiddagen, men generelt er dette hellig tid.
L-O-V-E&prinsen+spireimagen:) Skrevet 6. februar 2008 #7 Skrevet 6. februar 2008 hadde aldri godtatt det nei! Sambo jobber også masse.. 10 timers dager, men når han kommer hjem vil han bare kose seg med oss! Vi spiser middag også koser/slapper av på sofaen alle tre.. Når han har dagvakt tar han kveldsstellet, og badingen(bading er deres greie liksom, jeg har nesten aldri gjort det, men syns det er fint at de har noe eget sammen=) Når han begynner sent så står vi opp i høvelig tid alle sammen, eller hvis jege r trøtt står han opp med han alene. Syns vi har en kjempe grei ordning! Sambo syns han får lite tid sammen med mini pga jobben, men når han er hjemme vender han hele sin oppmerksomhet mot han (og meg;) hehe. du må snakke med han om dette!! Som hun skriver over så er dette en fjern livssituasjon for meg også... En er jo sammen om barnet!
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2008 #8 Skrevet 6. februar 2008 Han høres særdeles umoden ut og lite klar for pappa-livet!!! Men opplevde det samme, her er trikset mitt: Lillegutt skulle på fanget til pappa'n og hyyyyyylskrek. Pappa'n skjønte jo ikke noe. Da sa jeg rett som det var: "Han kjenner deg ikke, du er aldri sammen med han eller en del av livet hans. For han er du en tilfeldig nabo" - kanskje slemt...men det virket på fars-innstinktet her i gården. Tror det såret det jeg sa...men nå ble jo alt veldig mye bedre.
velsignet med to Skrevet 6. februar 2008 Forfatter #9 Skrevet 6. februar 2008 Vet han høres umoden ut når jeg skriver inn her, men helt sant så er det ikke tilfelle. Han er kjempeflink med gutten, men det er ikke ofte han tar seg tid... Har tenkt tanken å si til han at gutten ikke kjenner han og at han er en fremmed for barnet, men har ikke fått meg til å si det, ennå iallefall... Det er sånn her og, gutten skriker fælt til pappan, men roer seg med en gang han kommer til meg. Har så lite lyst til å ha det sånn som dette, og begynner å bli svært lei av det. For min del så kan han mer enn gjerne si opp jobben han har når han er på land, han tjener godt nok på sjøen og han har pisslønn her! (Han topk jobben på land mens han ventet på å få seg fast jobb på sjøen, og det har han jo fått nå...) Har sagt det til han, men han argumenterer bare med at han prøver å få lagt opp en god egenkapital så vi kan kjøpe hus snart. Men jeg betaler heller litt mer i lån, enn at han skal være borte hele tiden og ha en sønn som knapt nok vet hvem han er. Huff jeg blir så lei og frustrert når jeg tenker på hvordan vi EGENTLIG har det! Var ikke en slik situasjon jeg så for meg at vi skulle ha når vi fikk barn. Var godt å få det ut her iallefall!
Alba44 Skrevet 6. februar 2008 #10 Skrevet 6. februar 2008 Nei, det hadde ikke jeg funnet meg i. Når man setter barn til verden så må da kvalitetstid sammen med dem prioriteres! Skjønner godt at du er oppgitt, HI. Mannen min har en 8-16 jobb. Kommer rett hjem etter jobb, er sammen med lillegutt, gir han kveldsmat og som regel han som bader og legger han. Eller sistnevnte gjør vi som oftest sammen da ) Ellers er vi stort sett alltid sammen alle 3 i helgene. Vi begge føler at det er det som er det mest naturlige for vårt familieliv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå