Er du blitt den moren du trodde du skulle bli?

[Gjest]

Er jo blitt helt hysterisk jeg... ;p

Først nå når han er over 6mnd kjenner jeg at jeg klarer å slappe av uten lillemann i noen få timer. Hadde aldri klart å levere han til en fremmed på trenings senter o.l (ikke noe å si på de som gjør det da)

Da han var mindre kunne jeg nesten ikke vente til han var stor nok til at det gikk an å ha barnevakt og nå vil jeg helst unngå dette hvis det ikke er noe helt spesielt.

Ikke noe kos å være borte uten lillemann, vil bare hjem til han!

[Mikkemafian]

Har blitt litt mer fjollete enn jeg hadde trodd. Det er skikkelig stas med bebis!! Nå er hun 4 mnd g jeg er fremdeles helt tullete. Ellers så hadde jeg ikke trodd at jeg skulle bli vant til å slenge ut puppen i alles påsyn, lukte surt av gulp hele dagen og kose meg hjemme med tulla, men det gjør jeg virkelig!!

[Gjest]

Ja sånn omtrent, litt mer hønemor, kjefter tidvis mer enn jeg liker og litt mer hissig enn jeg så for meg, men ellers ikke så langt i fra det jeg så for meg :-) Er stort sett passe streng, flink å finne på ting med dem, litt "kul" mamma, flink å la ungene prøve ting selv, forventer at visse ting må de klare selv osv. Egentlig var det ført når mellomste passerte 2 år og eldste 4 år jeg virkelig følte jeg hadde fått et skikkelig bilde over hvordan jeg er som mor, siden barna blir eldre og forandrer seg så masse de første årene så må jeg som mor tilpasse meg og jeg trengte å få to veldig ulike barn å bryne meg på også for å få et mer helhetlig bilde synes jeg. Morsrollen er vel skiftende og noe man hele tiden vokser med, men akkurat nå er jeg relativt nær der jeg trodde jeg ville havne ja :-)

[Gjest]

Trodde heller ikke det skulle bli kos å være hjemme så lenge men storkoser meg åsså nå (ikke fullt så kos den første mnd men)

[Mammapudding]

Nei jeg er nok en bedre mor enn jeg hadde trodd jeg skulle bli, å det er jo bra:) Var redd for at jeg skulle bli en utålmodig mamma, men jeg har oppdaget at det er helt annerledes med egne barn enn andres ;-) Er blitt mer "hysterisk" enn jeg hadde trodd..og kjærligheten jeg føler for henne er så mye mer enn jeg kunne forestilt meg. De 2 første mnd hadde jeg ikke den store morsfølelsen, så da var jeg mer enn sånn mamma som jeg hadde trodd jeg skulle bli, men da morsfølelsen satt inn så ble alt annerledes..og bedre:)

[nikoline, prinsen og prinsessa]

litt enig med mamma til Leah. trodde jeg kom til å være utålmodig og hissig men overrasket meg sjøl der. Tror jeg egentlig er ganske flink mamma. Gutten min kommer først rett og slett og jeg lever for lille gullet mitt.

 

Litt mer hysterisk over små ting enn det jeg trodde jeg kom til å være ( det irriterte meg grønt hos mødre før, pussig at jeg er helt lik nå )

lærte vel en lekse deg: Man skal aldri si aldri

 

i bunn og grunn, trodde aldri at man opplever en slik total forandring når man fikk barn= )

 

[Gjest]

Mulig dere vil oppleve å bli litt mer hissige igjen når ungen når trassalderen ;-)

[eggedosis]

Mammaoppgaven var mye tøffere enn jeg hadde trodd mtp de første 4-6 ukene med konstant amming, bleieskift og lite søvn. I tillegg er man jo fysisk og psykisk sliten etter fødselen.

Det føles deilig å være mamma og det blir bedre og bedre! Trodde jeg skulle ha det mer ryddig og at jeg skulle fresha meg litt mer selv, men livet har fått noen nye perspektiver - og jeg har satt meg selv i 2. rekke! Men, jeg trodde jeg skulle vært mer hissig og utålmodig, men jeg har raklet tingene svært rolig, pluss at når barnet gråter tenker jeg at dette kun er en "ubehagelig lyd". Etterhvert når babyen begynner å bli til et lite trassig barn regner jeg med at jeg sikkert må knipe hendene sammen og telle til 140! Akkurat nå - er jeg litt hønemor og kjefter kanskje litt for mye på far når han gjør feil, eller gjør ting som jeg mener er for risikabelt for babyen..;0) Ikke bra det - ser den!

 

[Ioren]

Nei.

han er 3 1/2 mnd nå.

1. Jeg overleverer han gjerne til besteforeldre hvis de vil passe han - det trodde jeg ikke jeg ville klare, men gjorde det første gang da han var 3 uker (2 timer borte fra han da)

2. Jeg trodde jeg kom til å amme, det gjør jeg ikke.

3. Jeg trodde mørsfølelsen skulle komme som kastet på meg, det gjorde den ikke.

4. Jeg trodde jeg BARE kom til å tenke på baby, det gjør jeg ikke.

5. Jeg trodde permisjonstiden bare skulle være kos, - vi storkoser oss i barselgrupper, babysang og skal begynne på babysvømming i morgen, men jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen. Savner jobben min, og folka der.

 

Dere må bare skyte meg, for jeg ser at det ser ut som jeg ikke bryr meg om tid med ungen min, men det gjør jeg, jeg storkoser meg med han nå, men jeg er fortsatt meg, og ikke bare mamma...

[Anonym bruker]

Bedre. Jeg har myyyye større tålmodighet enn jeg ante jeg hadde evner til. Tolerant og harmonisk etter at lillegutt kom ut...

[Alba44]

Ja, i grunn, men er blitt enda mer hjemmekjær etter at jeg ble mamma og kanskje litt roligere )

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

vil tøre å påstå at jeg er en bedre mamma enn jeg hadde trodd jeg kom til å bli, jeg hadde kanskje ikke så høye forventninger til det å bli mamma i utgangspuktet.

Jeg er en veldig "baby-mamma" der baby står høyest på interesselisten-både min egen og andres baby:p Jeg er mer tålmodig, og mer hønemor enn jeg hadde trodd,

Jeg hadde heller ikke trodd at man kunne bli så glad i de små som man blir eller så facinert, at man skulle føle seg så knyttet eller avhenig.

Jeg kjenner fremdeles at jeg blir rørt når jenten min smiler, for ikke å snakke om ler! Det varmer mamma hjertet:)

[shimonie]

kan ikke si du virker som en dårlig mor for det !! det er lov å tenke på seg selv og iblant!

 

jeg leverer gjerne lillemann til besteforeldrene for noen timer hvis vi vil ta en tur på kino eller rett og slett få sovet ut. ammer gjør jeg heller ikke, pga en teit brystinfeksjon som gjorde at melka gradvis forsvant,

 

jeg tenker absolutt IKKE bare på baby, men veldig ofte.

 

jeg tar vikartimer på en skole innimellom for å få kommet meg litt ut av huset.

 

og jeg håper jeg får mulighet til å ta en tur ut en gang i blant med jentene, pappaen har sagt at jeg bare må gjøre det, for han syns jeg trenger å komme meg bort fra lillemann innimellom, så jeg har ikke dårlig samvittighet.

 

samtidig vil jeg si at jeg syns det er utrooolig koselig med lillegutten=) han er så vakker som det går an å bli, og å se han smile.. da smelter man bare!!!=) og å se at han stadig lærer nye ting blir man bare glad av!

 

så dere får skyte meg og i tilfelle..

 

som loren og OddBob skrev ovenfor, jeg er fortsatt meg og ikke bare mamma!