"Perfekte barn" "Supermamma" "Lett for deg å si"

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Unnskyld meg, men hvorfor skal vi som elsker babytiden få "kjeft" fordi vi har vært "heldige", "takler alt", er " supermammaer" og "ikke vet hva dere snakker om".

 

Hvorfor er det så synd på dere? Jeg skjønner at det er innmari trist å ha det krevende og nesten ikke kos i det hele tatt, men hva er problemet deres? Hvorfor skal dere ta ifra oss at vi er de som ikke vet hva vi snakker om? Hvorfor skal ikke vi få lov til å si at vi elsker babytiden og alt den innebærer uten at dere skal fortelle oss at det er lett for oss å si, eller at det er lett for oss å "kritisere" - jeg så faktisk bare et spydig innlegg i den andre tråden fra en av disse "supermammaene" dere så pent snakker om. De fleste andre svarte ikke sånn.

 

Det er ok at dere ikke liker babytiden, men vi som gjør det, vi GJØR det faktisk.

Klart det har vært vanskelig iblant, det er ikke alltid man vet hva man skal gjøre, selv med en snill unge, men vær så snill - lær dere å glede dere litt over andre.

 

Hilsen en som fikk en helt annen babytid enn hun trodde

[Gjest]

Jeg er en av dem som ikke er noe særlig fan av babytiden, men jeg har ikke noe i mot at andre elsker babytiden :-)

 

Når det gjelder utsagn som "du vet ikke hva du snakker om" så er jo faktisk det et reelt og ærlig utsagn da selv om jeg skjønner at det er kjipt å få det i flaisen. Jeg har tre barn, tre veldig ulike barn, og jeg vet virkelig hva jeg snakker om når det gjelder å ha en slitsom babytid fordi jeg også har opplevd å ha et ganske enkelt barn i babytiden, altså begge deler. Og man kan bare ikke sette seg inn i hvordan det er å ha en krevende baby, en skikkelig krevende en, om man ikke har prøvd det selv. Akkurat som jeg ikke kan sette meg inn i hvordan det er å gjennomgå helvetsuken i militære fordi jeg aldri har prøv det selv bare for å ta en teit sammenligning.

 

Tror grunnen til at mange svarer litt surt tilbake til dere som koser dere med babytiden er at man får følelsen av at man ikke er normal når man ikke klarer å finne den o store lykken hjemme med små barn og trenger å få det ut på en måte, ikke vet jeg. Det jeg derimot kan bli sur av og svare krast til er når nettopp folk med enkle babyer svarer at "jeg skjønner jo at andre kan ha det mer slitsomt, men jeg forstår ikke at noen kan si de ikke koser seg", "jeg skjønner ikke at alle syter sånn over at babytiden er så slitsom, det er jo så kos", dahar man virkelig ikke skjønt noe som helst tenker jeg for meg selv. For det er STOR forskjell på å ha en normalt krevende baby som "bare" våkner 3-4 ganger for natten eller mindre, sutrer litt av mageknip litt her og der i starten, må bære på her og der og på å ha en baby som vekker en med 10-30 min mellomrom hele natten i 3-4-5 måneder, suterer kronsik nærmest uansett hva man gjør, har kolikk osv. Tro meg...

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Jeg forventet meg evig hyling, sutring, en unge som bare var sur og helvete.

 

Og jeg mener faktisk at dere som trodde det kom til å bli en drøm å få baby, enkelt osv..

 

Dere burde forberedt dere på det.

 

 

[Gjest]

Hvem har sagt at jeg eller noen andre trodde det skulle bli enkelt?

 

Men INGEN kan forebrede seg på hvordan det kjennes ut å bare sove 2-3 timres oppstykket søvn pr natt uke etter uke, måned etter måned, INGEN kan forestille hvor hjerteskjærende og frusterende det er å bære rundt på en baby time etter time som gråter hysterisk uten at noe man gjør hjelper, INGEN kan se for seg hvor utrolig sliten man blir av å aldri få et øyeblikk for seg selv på en hel dag måned etter måned fordi ungen vræler hysterisk hver gang h*n blir lagt ned (ikke snakk om å sove alene i verken vogn eller seng her) og man får dårlig samvittighet fordi man noen ganger bare må på do, INGEN kan hyle helt forestille seg hvordan det er å måtte være inne time, etter time, dag etter dag, uke etter uke fordi babyen NEKTER å være i vognen uten å hyle hysterisk og heller ikke vil være i noen form for sjal/bæresele. INGEN kan forestille seg hvordan slike ting virkelig kjennes på kroppen og humøret på forhånd, dette er ting som må erfares, man kan prøve å forestille seg det, men ingen kan klare det...

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Nå skal jeg fortelle deg noe, med mindre du har glemt hvordan det er på f.eks BIM. Der snakker alle om hvor fantastisk det er, hvor snille barna deres kommer til å bli fordi det var de - og at alt skal bli bare kos.

 

Folk lever faktisk i en sånn boble at "det skjer ikke meg".

 

Ta venninnene mine for eks. da. De mente jeg var fryktelig negativ mhht barnet som skulle komme, selv gikk de rundt gravide og koste seg, og gledet seg masse til å få barnet, fordi det skulle bli så kos.

 

Jeg fikk en snill unge.

Tre av venninnene mine fikk kolikkunger. Og alle sa

"Jeg trodde vi skulle få et snilt barn. Jeg trodde det skulle være lettere"

 

Der fikk de igjen for at de kalte meg negativ. Realiteten svir når ma ner naiv.

[Gjest]

Så du godter degover at de fikk kolikkbabyer fordi de var naive? *rister på hode*

 

Vel, det er sikker mange naive sjeler der ute, men de fleste er realistiske og uansett, hvem kan klandre noen for å glede seg til babyen kommer og tro det er kos og rosenrødt? Det må da vl være lov vel?

[Leetha]

Jeg er så enig så enig med Alva her!!!!

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Nei, jeg godter meg ikke over det, jeg sukker vel heller litt mer over at folk ikke forstår at ting ikke ER rosenrødt.

 

Klart jeg forstår at det er vanskelig for de smo har krevende barn ,men dere trenger faktis kikke bli sure på oss. Ord som "supermamma" o.l er faktisk ganske negativt ladet.

[yret]

Mylian: her er du litt på tynn is.

Du burde vite at det er stor forskjell på teori og praksis. Bare fordi du forberedte det på "det verste", så betyr ikke det at du faktisk vet hvordan det oppleves i _praksis_ å få en unge med kolikk mm.

Det gjør jeg og mange med meg.

Det betyr ikke at vi trodde alt skulle være"enkelt" og rosenrødt.

[Gjest]

Det vet jeg, er blitt kalt det selv her inne flere ganger med negativt utgangspunkt, og jeg er heller ikke en av dem som har skrevet dette her, jegprøvde bare å gi en forklaring på hvorfor jeg tror noen reagerer slik og på ting jeg selv blir irritert over i denne sammenhengen.

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Nei, jeg har faktisk bodd sammen med tvillinger som hadde kolikk i 5 måneder så jeg VET faktisk hva det går utpå, da den ene var helt avhengig av å bli båret på hele tiden. Det var ikke så veldig morsomt for en 15åring at det var sånn.

 

Jeg har muligens formulert meg litt feil sånn at det ser ut som jeg ikke syns synd på "dere" - for det gjør jeg faktisk - jeg bare syns dere er BRA frekke mot oss som ikke har det sånn. At vi skal ikke snakke og at vi er bare "supermammaer" eller at vi rett og slett lyver om at vi har det bra.

[Gjest]

Nok en gang, dette gjelder nok ikke oss på denne tråden, men skjønner hva du mener altså. Som nevnt så tror jeg altså at grunnen til at endel kan svare slik er fordi noen av dem med enkle babyer (ikke du nødvendigvis) lar det skinne igjennom at de ikke skjønner at andre kan ha det slitsomt og kanksje til og med mener at foreldrene må gjøre noe feil om ungen deres er sutrete eller sover dårlig, det er DA slike kommentarer som oftest lokkes frem. Og det har jeg faktisk litt forståelse for for dem som bruker dem, men jeg unngår det selv fordi jeg vet at det er kjipt å høre slik selv...

[☆Anonymia☆]

godt sagt Mylian..

 

v

[☆Anonymia☆]

jeg må bare si meg enig med deg igjen Mylian..

jeg forventa meg også en unge som skrek hele tiden,at det kom til å bli helvettes vanskelig ,ingen søvn osv..

ogejg var realistisk i forhold til hva som venta meg..

og jeg har vert kjempe heldig og er takknemlig for at jeg ikke levde i den bobla som du snakker om fra bim..for det er faktisk sånn der inne..ingen som snakker om hvor vanskelig det er osv..

[Gjest]

Åjoda, jeg skrev flere innlegg om det, at jeg gruet meg, så det så! ;-)

[☆Anonymia☆]

ja sånn ja,men ingen som kommer å snakker om hvor vanskelig det var,at det ikke var sånn som man hadde trodd osv..

alt er liksom helt rosa og blonder og absolutt ingen såre pupper,eller noe som helst..

[Anonym bruker]

Ingen såre pupper,ingen arr eller sår fra fødsel som gror og klør og strekker seg,ungen griner aldri,ammingen har gått som en drøm fra første sekund,ungen sover hele natta fra man har kommet hjem fra sykehuset,det er ikke slitsomt noe som helst.. Det er godt å stå opp flere ganger om natta..

Jeg sier ikke at alt er bare dritt,men SE at visse ting KAN være litt kjipe og en må få lov til å mene det uten å bli sett ned på!!

[Gjest]

Eller kanskje du leste litt selektivt? Jeg husker da flere innlegg om slike ting, men det var kanskje mest vi fleregangs som involverte oss i dem da? Husker i hvertfall at når jeg var førstegangs så leste jeg ikke så mye innlegg om ammeproblemer ol, det angikkliksom ikke meg da, hadde mer interesse av slike innlegg som fleregangs og da la jeg også mer merke til at de innlegge faktisk var der...

[Yellowgoldfish]

Og poenget er??!!

Herregud, for en meningsløs debatt!

Mylian, jeg har 2 - vent med dine bombastiske utsagn før du vet litt mer - 2 er nemlig noe helt annet en 1. Og jeg har opplevd begge deler!

 

Jeg anser meg for å være supermamma uansett, jeg - forventninger eller ikke! Jeg har båret og født 2 stk - ammet dem og lært dem masse - klart jeg er supermamma! Men jeg er sliten, har hatt mange utfordrende situasjoner og følt fortvilelse mang en gang..

 

Min opplevelse i forhold til forventning har vel ingeting å si?? Dessuten er dette forumet vel i hovedsak for de som har problemer eller lurer på noe/trenger råd osv, og da er det jævli frustrerende med dem som svarer usaklig/ikke kjenner seg igjen/ eller er bedrevitende.

 

Og jeg kan love deg en ting som er like sikkert som at solen går ned hver dag::::: DU VIL FØLE DEG MAKTESLØS EN DAG DU OGSÅ! Med nattesøvn, mat, barnehage, sykt barn, o.l. Og det er helt naturlig det, men du vil vel ikke at folk skal dømme deg for det? Kanskje du faktisk trenger noen råd i ny og ne du også...?

 

 

 

[lengter daler ned i skjul...]

jeg tror jeg prøvde å forberede meg så godt jeg kunne. gikk ikke å trodde at det skulle bli en dans på roser. men visse ting går ikke å forberede seg på... man kan ikke skjønne hvordan det er før man har opplevd det. og ja, visse ting kom som en overraskelse på meg. visste tydeligvis ikke ALT om babyer før jeg fikk min første, hmmm merekelig, dårlig pålest?

 

men uansett om jeg var forberedt eller ikke, selv om jeg burde ha forventet meg det verste osv. så er det vel lov å lufte mine følelser om at babytiden ikke er det beste som har skjedd meg. jeg kan vedde på at ingen som kommer med sånne kommentarer har hatt en baby som er så krevende og urolig som det jeg og mange andre beskriver. og ja kanskje syter vi... hva så? er jeg ikke en god mor da? selvfølgelig er jeg det, det vet jeg at jeg er. gutten min har det bra han. kanskje jeg er en mere tålmodig mor fordi jeg får lufte følelsene mine her...

[Gjest]

Jeg forventet et helvete - og fikk et helvete. Men det som provoserer meg er alle som ikke fikk det, som mener at det er min feil at jeg ikke har en like rolig baby som dem. Jeg har møtt mødre som sier at de "bare bestemte seg for at babyen skulle sove om natta, også gjorde den det" eller at "de bare bestemte seg for at de skulle få til å amme også fikk de til det". For noe tull! Mye får man til fordi man fikser det, men veldig mye er flaks, tilfeldigheter og babyens personlighet.

 

Sjøl om jeg var forberedt på alle problemer som kunne oppstå, var det jo ikke letter å få brystbetennelse, kolikkunge og tredje grads ruptur av den grunn? Og det gjør det iallfall ikke lettere med mødre av typen "jeg bare bestemte meg for ikke å revne, og det gjorde jeg heller ikke" heller.

 

Hvis du nyter babytiden din så intenst som det virker, er det er et poeng å gni det inn i de trådene der folk lufter og søker støtte for sine problemer? Er det så vanskelig å forstå at det kan være provoserende?

 

[Gjest]

Havana, du er genial til å formulere deg, akkurat slik har jeg det også! Du bare fikk det så mye bedre frem :-) Spesielt med eldstemann som sov veldig lite og urolig fikk andre meg til å føle at det var jeg osm gjorde noe galt fordi de hadde jo gjort slik og slik og da sov ungene deres. Helsigvis får en vel si fikk jeg nummer to og han var en drøm på sovingen, sovnet hvor som heslt, når som helst og sov lenge og rolig. Uten at jeg gjorde en tøddel for at han skulle bli slik. De er rett og slett bare t veldig ulike unger, akkurat som mini er ulik dem igjen. Blir som deg, lettere kvalm over mødre som tror det er DERES fortjeneste om ungen sover godt fra dag en, aldri sutereromtren osv. Nå ble det en avsporing fra hovedinnlegget, men godt å få det ut!

[Gjest]

Bitre kjerringnek heter det!

[Legekjærringa]

Selvfølgelig skal man være realistisk, men man kan ikke forberede seg på hvordan det er å bli mamma for første gang og ha en baby i huset. Jeg forberedte mitt svangerskap og min fødsel i 7 år, men det ble HELT annerledes!

 

At noen sliter litt mer enn andre betyr ikke at man ikke koser seg i det hele tatt. Det værste man kan gjøre mot en person som står overfor en utfordring som er vanskelig å takler, er å komme med overfladiske ord eller råd om at det er bare til å gjøre sånn og sånn...eller "brife" med hvor lett det går for en selv. Det gjør situasjonen enda værre.

 

Til dere perfekte mødre med perfekte barn, Ja kos dere og nyt det. Ingen som ønsker dere bort fra det. Litt empati kan man vel ha- "ikke telle penger foran fattige"