Stjerne37 Skrevet 6. februar 2008 #1 Skrevet 6. februar 2008 Hva er du mest fornøyd med i forhold til åssen du vokste opp? Hos meg så satte jeg utrolig pris på "frihet" under ansvar i ungdomsåra. Hørte dem aldri krangle Så dem gav hverandre klemmer og kyss,og at de sa at di elsket hverandre. Måtte jobbe for ukepenger og spare for å få noe utenom jul og bursdager...osv osv Dere da?
LegallyBlond Skrevet 6. februar 2008 #2 Skrevet 6. februar 2008 De viktigste var nok at de respekterte oss og at vi alltid ble hørt (selv om vi selvsagt ikke alltid fikk det som vi ville ;0)) Hadde en fin balanse mellom grenser og det at vi fikk lov til ting At det alltid har vært en god stemning hjemme At vi alltid har fått den oppfølgingen vi trenger, på alle områder
Gjest Skrevet 6. februar 2008 #3 Skrevet 6. februar 2008 De satte oss først og alle de gode opplevelsene vi fikk på tross av at vi ikke hadde råd til å reise til syden. At de tok oss med på tur hver helg året rundt. ( vi skal bli flinkere til å ta med unga å turer i helgene). At de hørte på oss når vi hadde noe på hjerte. At de sa de var glade i oss og ga oss klemmer hver dag. Trygghet og respekt. Har had en flott oppvekst. Veldig godt og nært forhold til foreldra mine.. De kunne til tider være litt overbeskyttende og mamma sydde nok litt pute under arma på os unger, men var godt ment da ;-) Hun fikk selv så alt for mye ansvar tidlig..så derfor ville hun at vi skulle få være unger så lenge som mulig..ble litt bråvåknng når vi kom på egenhånd..men hun har støtta da også...og det har gått greit :-)
Gjest Mylian er Mambo-Mamma Skrevet 6. februar 2008 #4 Skrevet 6. februar 2008 Det de gjorde best var å skille seg. Utover det var moren min en varm person som stolte på meg. Det varmet mye.
Lekamøia Skrevet 6. februar 2008 #5 Skrevet 6. februar 2008 - Tid - de tok seg tid til oss og tok oss med på alt - men spesielt mammas tilstedeværelse (hun var hjemmeværende når vi var små) - At de viste/viser stort samfunnsengasjement - det være seg lokalt, globalt og overfor venner/familie. - "Åpent hus". Hos oss var alle velkommen, enten det var vi barna som hadde med en vennegjeng hjem, mine foreldres venner, famile eller en av bygdas slitne alkoholikere som trengte en prat. - Temperament - vi har fått se ekte mennesker i våre foreldre - på godt og vondt. Vi har sett dem krangle og gråte, men også sett dem vise hverandre inderlig kjærlighet overfor hverandre om ikke minst overfor oss. - Og selv om jeg tar meg et glass vin i nye og ne, må jeg si at det at jeg aldri har opplevd mine foreldre fulle er noe jeg setter pris på (de er avholdsmennesker med respekt for de som ikke er det). - Ordene "jeg er glad i deg" satt løst hjemme hos oss
Gjest Rebel m/jente Skrevet 6. februar 2008 #6 Skrevet 6. februar 2008 Jeg er utrolig fornøyd med pappaen min. Han lærte meg om respekt, om å være seg selv og om å tolerere andre. En annen ting jeg husker utrolig godt fra jeg var liten, var kveldsritualet. Vi badet før barnetv, og når barnetv var ferdig gikk jeg, pappa og min bror inn på mitt rom. der leste pappa fra en bok, mye Vestly og Astrid Lindgren. Etter lesingen tok han frem gitaren, og så spilte han sanger for oss.... Spilte masse Halvdan sivertsen, Gitarkameratene osv... Var alltid like kjekt, og vi gledet oss til dette hver dag!
Isilra Skrevet 6. februar 2008 #7 Skrevet 6. februar 2008 Koselig tråd Hjelper oss kanskje til å se litt mer på hva vi bør fokusere på selv som foreldre.. Selv betydde det utrolig mye for meg at mamma (jobbet hjemmefra) var der når jeg kom hjem fra skolen og satt og hørte på meg skravle i timesvis om alt som hadde skjedd den dagen. Følte at hun alltid hadde tid til meg og at det jeg fortalte var viktig Ellers så synes jeg det var såå koselig at mamma og pappa alltid hadekyssa og vinka hadet til hverandre og gikk hånd i hånd på gata. Var ikke så mye klemming ellers, så det vil jeg gjøre mer av i min nye familie Og lørdagskvelden! Vi pleide alltid å samle hele familien på lørdagskvelden og ha skikkelig familietid. Masse snop, så mye vi kunne orke ("bedre at dere spiser så mye snop en gang i uka så dere blir kvalm av det, enn at dere spiser det hver dag") og så på TV. Ellers var pappa også flink til å finne på spontane turer til bowling, auksjon osv. Koselige minner
Gjest Skrevet 6. februar 2008 #8 Skrevet 6. februar 2008 At de lærte meg god arbeidsmoral, og at en må jobbe for å nå de måle en vil nå. Gi etter evne, få etter behov. Mine foreldre sitt forhold var bygd på respekt og til tider var de mer kollegaer hjemme enn kjærester - men sånn er det til tider og vi var aldri i tvil om at de var glad i hverandre. De så oss, hver enkelt barn. Uten å gi oss all oppmerksomhet, eller gjorde oss avhengig av konstant positiv tilbakemelding. Pappa var dyktig med meg i tenåra, og stolte på meg og mine vurderinger. Litt naiv var mannan, men vi fikk pratet mye. De lærte oss at kjærlighet og familie kan vere hardt arbeid, og at hverdager er livet og en skal ta seg tid å samle alle hver dag.
___ Skrevet 6. februar 2008 #9 Skrevet 6. februar 2008 Mye ansvar og mye frihet har jeg i hvertfal satt stor pris på. Åpenheten angående ting som økonomi og sex har også vært viktig.
dritgrei hei hei! Skrevet 6. februar 2008 #10 Skrevet 6. februar 2008 De leste for meg, og lærte meg å lage mat. De lærte meg sang og musikk og de lærte meg å kommunisere med andre. De var der nært og trygt akkurat som de fortsatt er der. De er kjærlige, men saklige. de lærete/lærer meg at ikke alt er følelser, noe er bare fakta og helt greit.
Himmel og hav Skrevet 6. februar 2008 #11 Skrevet 6. februar 2008 Mamma og pappa viste alltid hverandre og oss ungene at de satte pris på, og var glad i hverandre. De lærte meg at "takk" og "unnskyld" er lett å si (noen mennsker tror de skal dø hvis de sier unnskyld...) De fyllte huset med bøker, og lærte oss å bli glad i å lese og søke kunnskap. De lærte oss å bli glad i naturen, lære navn på dyr og planter og plukke bær og sopp. Vi måtte hjelpe til hjemme, lære å lage mat og ta ansvar for hverandre, det gjorde overgangen til hybellivet mye enklere enn f. eks venninna mi som aldri hadde tatt i en støvsuger... Men det beste av alt var at vi av og til fikk gjøre "ulovlige" ting, som at vi ble vekket midt på natta for å bli båret ut i dyna for å høre nattergalen, se på nordlyset ol. Dette er opplevelser som ligger som perler i barndommen og som har gjort uutslettelig inntrykk.
woo-woo Skrevet 6. februar 2008 #12 Skrevet 6. februar 2008 Jeg setter veldig pris på at de brukte fritiden sin på å ta oss barna med på turer i marka/fjellet, med piknik, fisking og leking. Har veldig mange gode minner fra det. Og det er noe jeg gleder meg til å gjøre med mine barn. Tror det er godt for alle å komme seg ut litt, da blir alle i bedre humør + at man får trim og Jeg setter også pris på at jeg fikk lov til å gå på de fritidsaktiviteter jeg ville. Mamma sa alltid til pappa (som synes jeg gikk på litt mye) at han måtte være glad for at jeg likte å være aktiv. Og at det var sunt Jeg må jo inrømme at jeg gikk på en god del da: fotball, håndball, badminton, kor, husflid, volleyball og turn. Var opptatt hele uken jeg. Men å være aktiv i alle disse tingene har gitt meg utrolig mange gode venner og gleder.
Sessa ruger igjen... Skrevet 6. februar 2008 #13 Skrevet 6. februar 2008 Jeg setter utrolig stor pris på at de var foreldre og ikke bestevenner. Og at de satte grenser som jeg kunne forstå, f.eks. at jeg ikke fikk gå alene hjem fra fester, da fikk de heller komme og hente meg. De ga meg det jeg trengte av klær og alt sånt, men hvis det var noe jeg ønsket meg utover det så måtte jeg spare penger. Jeg fikk ikke ukelønn for å gjøre ingenting og det ble forventet at jeg tok del i stell av hus og daglige gjøremål. Dette synes jeg var helt greit. Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å gjøre en like god jobb som forelder for mine barn som mine foreldre har gjort for meg og brødrene mine!!
Gjest Skrevet 6. februar 2008 #14 Skrevet 6. februar 2008 For en nydelig tråd :=) Jeg hadde en vinglete oppvekst med en manisk deppresiv mor som var meget ustabil, så har ikke så mye positivt å si, men skal jeg trekke frem en ting så må det være at vi ikke fikk i pose og sekk, jeg har lært meg å sette pris på de tingene jeg har, og at jeg må spare til det jeg vil ha. Vi fikk ikke penger strødd etter oss, og det vil jeg gi videre til mine barn.
Alba44 Skrevet 6. februar 2008 #15 Skrevet 6. februar 2008 Det er så mye jeg virkelig vil kreditere mamma og pappa for, men i korte trekk: - ga meg en trygg og harmonisk barndom - følelsen av å alltid være verdsatt og verdifull, uansett feilvalg jeg måtte ta - var med og utviklet en god selvfølelse hos meg - respekt for andre, høflighet, ikke være så opptatt av hva andre mener og syns - å vise alle følelser er bra
Gjest Jawhol Skrevet 6. februar 2008 #16 Skrevet 6. februar 2008 at jeg hadde en trygg og god barndom , med foreldre som alltid stilte opp både gjennom skolesamenheng og fritidsaktiviteter.
Gjest Lille jenta mi Skrevet 6. februar 2008 #17 Skrevet 6. februar 2008 -Jeg hørte aldri mine foreldre krangle noen gang -De var med overalt, ble kjørt hit og dit og pappa var håndballtreneren vår:-) -De drakk aldri foran oss unger. En trygg og god oppvekst hadde vi 3 søsken..håper mine barn for det akkurat likt:-)
Gjest Lille jenta mi Skrevet 6. februar 2008 #18 Skrevet 6. februar 2008 Og ja...det var alltid mine foreldre som tok med seg oss og naboungene på hytteturer,utflukter etc...de stilte utrolig mye opp i forhold til andre foreldre i gaten
smågodt prinsessa Skrevet 6. februar 2008 #19 Skrevet 6. februar 2008 Hadde en trygg og god barndom... Ut på turer i skog og mark. Hytte på fjellet og hytte ved sjøen så fikk oppleve alt! Lærte gode verdier og lærte meg fort forskjellen på rett og galt! Empati,sympati,samvittighet,rettferdighet er noen av tingene jeg har fr mamma og pappa! Pappa lekte med ungene i gata.. gikk på rollerblades og spilte fotball med oss. Han var fotballtreneren til lillebroren min sitt lag i mange år! Selvom mamma og pappa kranglet så visste jeg også at de var glad i hverandre.. var aldri redd dem. De var og er en stor trygghet!
M by M Skrevet 6. februar 2008 #20 Skrevet 6. februar 2008 Vi fikk bo på samme sted hele oppveksten. Og det resulterte i at vi har barndomsvennene våre enda. Vi fikk søsken. Det er 2,5 år mellom oss og vi er i dag bestevenner alle 3. Gull verdt! Vi dro på teltur eller båttur hver sommer. Hele familien uten å bry oss om klokka. Vi hadde bare kvalitetstid sammen i ro og fred i minst 3 uker hver sommer. Vi måtte gjøre husarbeid fra vi var forholdsvis små. Det økte gradvis mens vi vokste. Og etterhvert ble det naturlig for oss å hjelpe til med husvask, lage middag, vaske klær osv. Det ble altså ikke noe sjokk å flytte for seg selv. Jeg har skilte foreldre som om mulig kranglet mer enn gjennomsnittet og sluttet ikke å krangle før de til slutt sluttet å snakke sammen da vi ble sånn passe voksne. Det var veldig negativt, men det positive de klarte oppi det var at vi visste at de var glade i oss. De tok seg tid til oss likvell selv om de slet selv. Før de ble skillt, så vi et godt ekteskap, men vi forstod likevell skillsmissen. Vi fikk aldri Nintendo og sånne ting. Vi lekte mest ute og fikk lov til å være i stallen hver eneste dag.
M by M Skrevet 6. februar 2008 #21 Skrevet 6. februar 2008 En ting til; vi fikk alltid lov til å ha venner på besøk. Da vi ble større tok også pappa med hele vennegjengen ut med båten på St.hans da de andre foreldrene ville ha barnefri. Han tok også med de vi ville ha med av venner på ferieturer om sommern. Det gjorde at vi fikk et nært forhold til foreldrene våre og de visste alltid hvor vi var i helgene. Samtidig som vennene våre hadde stor respekt for foreldrene våre og faktisk hørte på de.
prekæs Skrevet 6. februar 2008 #22 Skrevet 6. februar 2008 Merkelig nok. Setter pris på at vi ble "tvunget" opp og ut i skauen på helgeturer. Det at de ikke serverte alkohol før vi ble gamle nok, og at de hadde klare, strenge grenser for hva de godtok hos tenåringsungene sine. Og nei. Jeg sa ikke dette da jeg var tenåring.
peonererfine Skrevet 6. februar 2008 #23 Skrevet 6. februar 2008 Mest fornøyd med: At vi vokste opp på et lite sted med frisk luft og mye fysisk aktivitet. Gikk til og fra skolen hver skoledag i 9 år...(2 km hver vei). At vi fikk mye fisk (selv om jeg var lite fornøyd da;-)) At de ga oss søsken å leke og sloss med... At de ga oss manerer At de ikke var spesielt materialistiske
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå