Hvis det hadde vært noe alvorlig galt med meg....

[Anonym bruker]

eller ungen eller blodprøvene mine, og legen hadde prøvd å ringe meg, og jeg ikke hadde tatt tlf (feks tar jeg ikke tlf hvis det er skjult nr, SELGERE og sånt :S ) hadde legen da funnet nr til, og ringt mannen min? (Vi er gift, har samme etternavn)

 

Kanskje det ER noe galt med meg, hehe (i hodet mitt)... Siden jeg tenker så mye på dette og spør så mye om det...

[Anonym bruker]

Hvis du ikke tar telefonen på nummeret som du har oppgitt til legen kan du ikke forvente at han elller hun skal bruke tid på å oppsøke deg gjennom andre.

Da må du nok vente til det kommer et brev i posten. Hvis ikke må du oppgi telefonnummeret til mannen din til legen og be om at det er mannen din det tas kontakt med hvis det er noe.

[Anonym bruker]

Å ja, så hvis det er noe alvorlig så får man brev om det? Har ikke fått noe brev, så håper alt er ok da :S

[Anonym bruker]

Ikke gå rundt å tenk at det kan være noe galt med deg!! Tenker du ofte nok at "det er noe galt", så kan jeg nesten 100% sikkert love deg at det ER noe galt.. For all del tenk positivt! "jeg er frisk, alt er i orden!" og kjenn på den gode følelsen av at alt ER i orden!!=) Kunsten å tenke positivt..tankens kraft!=) Det er utrolig hvordan det virker! Men det VIRKER, og det er fantastisk enkelt! )

Tenk positivt, og det positive kommer til deg!!

Slik holder jeg meg frisk! ;o)

[Anonym bruker]

Prøver liksom å tenke "men alt er sikkert ok, hvorfor skulle det ikke være det??" Men så kommer masse tanker snikende om hvorfor ting kan være galt, feil osv...

 

Jeg føler meg jo frisk, men likevel... Tenker sånn på det hele tiden, TENK OM ditten og datten... Hoff... Det er tungt å ha det sånn... Kan ikke fortelle det til gubben eller noen andre heller, føler at de vil se på meg som gal. Kanskje jeg er det da...

 

Prøver å tenke positivt... Men hver gang tlf ringer holder jeg på å svime av, er sikker på at det er legen eller jm eller noen som ringer for å si at det er noe galt med de eller de prøvene... Trenger sikkert psykisk hjelp... Eller rett å slett å få SVAR på prøvene en gang for alle. Få det utav verden :S Men hver gang skjer det noe som gjør at det blir utsatt... Jeg hadde time t jm denne uka, men trodde det var i dag. Hadde mannet meg opp til denne timen, og tenkte at det fikk briste eller bære nå!! Kom dit og hun sa:

 

-men du hadde jo time på mandag!!! Så fikk ikke vite noe i dag heller og må vente i angst i 8 dager til... Hun hadde ikke ledig før...

[Jippi! Maibaby!]

Legen min prøvde å ringe meg en haug med ganger (var veldig opptatt på jobb, så jeg fikk ikke ringt tilbake) da det ble påvist noen "ekstra" antistoffer i blodprøvene de tok første sv.skapskontroll. Da hun ikke fikk tak i meg sendte hun et brev istedet. Det er nok ikke noe å gå og bekymre seg for (selv om det er vanskelig å bare "skru av"). Hadde det vært noe galt ville du nok fått beskjed.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Nå regner jeg med at det IKKE er noe galt med deg og barna dine.

 

Om det virkelig er alvorlig nok ringer legen pårørende. Mannen min var på en rutine kontroll hvor han tok blodprøver. Dette var en torsdag og når legen fikk resultatene på fredagen (som var dårlige og antydet meget alvorlig sykdom) og ikke fikk tak i mannen min på tlf(jobber et sted hvor han måtte slå av telefonen) ringte legen meg. Og forklarte ståa og ba meg kontakte ham og så ringe henne selv. Vi er gift. Så om det er alvorlig nok ringer de andre.