trassalder 5 1/2 år - samme som skravlesiden

[molle]

Jenta mi hadde en voldsom trassalder i 3,5-4års alderen da hun ble storesøster. Nå er hun snart 6 og nå har det tydeligvis kommet tilbake. Hun NEKTER å høre på hva jeg sier. Eller dvs hun kverner på sitt samme hvor mye jeg prøver å forklare. En standard er at "jeg vil bort til Kari og leke", "men KAri er ikke hjemme, de er på ferie", "jamen jeg VIL leke med kari", "det går ikke, vennen, når de ikke er hjemme", "jammen jeg VIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIILLLLLLLLLLLLLLLLLLLLL". Skjønner ikke så store unger en så enkel beskjed som det? Hun er jo stor nok til å skjønne at når nabojenta ikke er der, så kan de ikke leke. Og sånn har vi det HELE tiden. Hun SKAL erte med og tøye grenser noe så inderlig. Hun tåler ikke at jeg snakker med andre voksne, f.eks når vi har besøk. Da skal hun synge kjempehøyt f.eks. Hun dundrer med gaffelen i tallerken så det bråker skikkelig, mens hun ser på meg med et fandenivoldsk blikk og skal se hvor lang tid det går før jeg sprekker.

 

Jeg ahr veldig kort lunte, så det blir jo full kræsj flere ganger pr dag ofte. Lillesøster på 3 ser forskremt på oss når det stormer som verst. Jeg synes vi har kommet inn i en ond sirkel som jeg ikke ser veien ut av. Høsten gikk fint, alt var veldig harmonisk, men nå etter jul har det tatt helt av. Jeg håper noen skal fortelle meg at dette er en fase som går over. Hvis ikke, håper jeg noen har et godt råd å komme med!

 

[Anonym bruker]

huff da!! skjønner du sliter ja:)

 

har ingen annet råd å komme med enn at du må vise henne hvem som er sjefen!!

 

altså negativ oppførsel - unndragelse av goder, eks tv, leker o.l å vær KONSEKVENT!!

 

positiv oppførsle masse ros og skryt:))

 

kansje hun trenger litt alenetid med deg??

 

sånn var min eldste sønn også,viste seg at han bare trengte fastere rammer å mere tid med meg.

 

lykke til uansett da:))

[Gjest]

Åh, litt glad for å høre at det finnes andre som også har store unger med trassalder (trodde den tilhørte 2-årsstadiet)

 

Eldstemann er snart 5, og driver meg til vanvidd med denne gaffel-i-tallerken-bråkinga, at jeg ikke må snakke med andre, ikke snakke i telefonen, ikke leke/kose med de to yngste...

 

Har ingen råd, fryktelig sliten, men tror absolutt at det er en FASE! Ingen er vel sånn når de har begynt på skolen? (HÅper for guds skyld at det går over før den tid:)