ang begravelse med barn...

[mamma`n til Amalie og Albert]

når tidlig skjønner de dette med død og begravelse?

[Gjest rufusa]

Lurer du på om du kan ta dem med, så er svaret JA.

 

 

[NoDoubt]

Vi var nettopp i begravelse til barnas oldemor. Eldste på 3 1/2 år forstod nok en del men ikke alt. Minste på snart 2 år forstod ikke noe (tror jeg).

Jeg hadde forklart at oldemor var gammel og derfor døde hun. På kvelden etter begravelsen så tok eldste jenta telefonen og "ringte" til oldemor. "Er du i kirken enda? Skal ikke du gå hjem" Så lo hun litt og drøste i vei. Da hun "la på" så spurte jeg hvem hun hadde snakket med, jo det var oldemor. Så sa jeg at oldemor var død og at vi hadde jo begravt henne så vi fikk aldri mer se henne.

På søndag var det snakk om at svigerfar (farfar) snart blir 50 år. Så sa han: "off, da blir jeg gammel". Da kom det momemtant fra jenta vår: "skal du begrave deg da?". Hehehe:-) Litt morsomt og. Men ikke lett å forklare. I morgen skal tippoldemor begraves. Har ikke sagt noe om det og hun skal ikke bli med. Hun kjente henne ikke særlig godt så jeg må nok vise bilder for å vise hvem hun var. Har derfor valgt å ikke gjøre noe er redd 2 begravelser på under 1 måned blir for mye for henne. Er redd hun skal begynne å vente på hvem som er neste...

[NoDoubt]

Skal barna bli med i begravelse så er det veldig viktig å forklare at det er trist og at dere og de fleste andre kommer til å gråte. Det sa ihvertfall presten som hadde oldemor sin begravelse. Er visst mange barn som tror de skal i et "selskap" og får sjokk da alle gråter. Da blir de redde...

[solstråle69]

Snuppa vår var 20 mnd da vi begravde lillesøsteren hennes. Hun forstod mye, og antakeligvis enda mer enn vi tror... Jeg er veldig glad for at hun var med, hun har en sterk tilknytning til gravstedet hennes.

[NoDoubt]

Offf..... Visste ikke at dere har mistet et barn...

[Gjest]

Om du er usikker på om barna skal være med, er mitt svar at det gjør du. Kanskje ikke om det er svært tragisk.

 

Vet ikke hvor tidlig en forstår det, men min 4 åring forstår at de ikke kommer tilbake. Er ofte med på graven, og snakker om at der ligger kroppen hennes.

 

Husker selv jeg såg en gammel onkel i åpen kiste da jeg var 5 år. Klappet han på kinnet og sang "En liten spurv på jordet". Kan ikke huske det siste selv:)

[Gjest]

Dette er det delte meninger om. Da pappaen til junior døde fikk jeg hauger og lass med brosjyrer om barns sorg, dødsforståelse osv.

 

Det alt denne litteraturen bunnet ut i var at barn forstår mer enn vi tror i sånne settinger, selv om døden er et abstrakt begrep for dem. Vidrere var det enighet om alltid å være ærlig om at folk er døde og aldri forklare det bort. Kort og konsist; ja, xxx er død og kan ikke være sammen med oss mer. Også aldri bruke uttrykk som at xxx sovnet stille inn osv.. Kan visst skape angst hos barn.

 

Videre var rådene at barn skulle delta i begravelser og også syninger, så sant den avdøde ikke var så preget av tid eller voldsom død at det kunne være traumatisk.

 

I begravelsen til pappaen sin gikk junior og sang rundt kisten, luktet på blomstene og forsøkte å bruke kisten som tromme. Det ble han stoppet i, men ellers fikk han lov å være seg selv.