Anonym bruker Skrevet 5. februar 2008 #1 Skrevet 5. februar 2008 Jeg er en av de eldre her inne (tror jeg) og er i uke 22. Jeg er her inne hver kveld og leser litt om hva dere skriver, og jeg koser meg sånn! Her er vi mange jenter som ikke kjenner hverandre, men som gir hverandre hva vi mener er oppriktige gode råd - jeg blir så rørt av slikt! Griner litt nå også Jeg føler meg gaske så alene i denne graviditeten, og jeg har spørsmål om alt. Egentlig blir jeg sett på som en ganske reflektert kvinne, men nå har det tippet over for meg! Jeg har faktisk skrevet eksamen om fosterets utvikling, nå kan jeg ingenting..barnets første leveår - som forsvunnet...Bekymrer meg om alt - nå er det at jeg ikke har noe problematisk svangerskap ( jeg har det altså for enkelt...forstå det den som kan!) Er det noen av dere jenter her inne som har et svangerskap uten noen form for kvalme, svimmelhet, vond i bekkenet? Og jeg mener også at jeg ikke har humørsvingninger som er værre enn tidligere... Jeg har ingen matkick..Jeg har altså ingenting..bare litt livmorbånd som strekkes...Dette kan jo ikke være normalt??! Noen lurer på kanskje hva formålet med dette innlegget er? Jeg vet ikke..er bare så glad dette forumet er her
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2008 #2 Skrevet 5. februar 2008 Jeg blir også rørt av samholdet mellom noen her inne Og så fint å vite at andre jenter sitter og tenker på det samme som meg....
Sjokoholikern Skrevet 5. februar 2008 #3 Skrevet 5. februar 2008 Du har ikke humørsvingninger som er værre enn tidligere, og så griner du litt av at det finnes mange gravide kvinner som deler tanker, meninger og følelser på nettet? ;o) hehe, herlig du! Jeg er i mitt andre svangerskap nå, og det første svangerskapet gikk knirkefritt den første perioden. Jeg mistet mensen, fikk ømme, stooore pupper, og gråt oftere både gledestårer og triste tårer, men ellers følte jeg meg langt i fra gravid! Ingen andre spesielle "tegn". Kunne ikke tro mine egne øyne når jeg var på ul første gang og så det lille menneskelivet som sprellet inne i magen min! Det var en helt utrolig opplevelse! Da gikk det faktisk opp for meg. Videre ut i svangerskapet gikk jeg ikke mer opp i vekt enn akkurat det magen viste, og sparkene i magen ble kraftigere og kraftigere etterhvert som ukene gikk. I begynnelsen var det bare en fornemmelse av sommerfuglvinger som slo, og jeg forvekslet det ofte med luft i magen... ) Så nærmet termindatoen seg, eneste tegn jeg hadde på graviditeten var en stor mage og de komplikasjoner det medfører. Med andre ord, et perfekt svangerskap uten større komplikasjoner! Vær glad for det, og nyt det ;o) Denne gangen har jeg blitt en tikkende bombe som kjefter og smeller på dårlige dager, og gråter gledestårer mer enn før. Altså mye større humørsvingninger. Jeg var superkvalm i 6 uker i strekk, kastet opp omtrent hver dag, og var såååååå trøtt hele første trimester. Det var rett i seng klokka åtte-ni om kvelden hver dag... Kjempekjedelig! Nå er jeg i uke 24, den værste trøttheten og kvalmen har vært borte noen uker nå, men jeg har voldsomme kynnere ganske ofte. Hvertfall hvis jeg stresser eller reiser meg litt fort. Rett og slett plagsomme er de. Og jeg kjenner babyen mye bedre en første gangen, hun er sterk og ofte veldig aktiv. Så gruer meg faktisk til hun blir større og sterkere inni der... hehe. Er det noe du lurer på så bare spør! Jeg er også veldig glad for at vi har disse sidene, de har hjulpet meg mye gjennom både svangerskap og barnets første leveår ;o) Jeg bare lurte på en ting, hvorfor føler du deg alene? Er du uten kjæreste, eller er det bare fordi du ikke har andre gravide i din omgangskrets...? Det finnes treffsider her inne, men det vet du kanskje... Ha en fin kveld! )
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2008 #4 Skrevet 5. februar 2008 HI her -Planteguri! Fint at du kommenterer det med humør og grining av å se på innlegg her inne ja ...hehe...er vel ganske fjern. Andre sier det samme som deg - gled deg over et veldig fint svangerskap! Kan ikke si jeg er ensom, har mange venner, både gravide, de som er blitt mødre og de som er uten barn..saken er vel den at jeg ville gjerne hadd en person ved min side hele tiden jeg kunne stilt spørsmål til! Gjerne en jordmor, liksom
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå