Twintipp og himmelblå Skrevet 5. februar 2008 #1 Skrevet 5. februar 2008 2 års dagen til gullet nærmer seg med stormskritt.. Men, jeg gruer meg mer og mer. Savnet etter mamma blir bare større og større. Skal jeg be inn alle andre og ikke mamma?? Det må liksom være en feil et sted når mamma ikke kommer. Hvorfor fikk ikke hun som har kjempet for oss gjennom alle år, nå få nyte å være tilstede ved barnebarnets bursdag. Jeg kan ikke skjønne det.. Ifjor på bursdagen til gullet var det mamma som bestilte kaker, mamma som sov her og bakte muffins til helten sin store dag. Mamma og jeg som hentet snitter, og vi som krøp opp i sofaen og spilte til langt på natt samme kveld. Jeg blir akkurat som jeg er litt irriterte på de andre besteforeldrene, for de er ikke som mamma. Jeg blir lei meg når sønnen min roper etter de andre besteforeldrene, for jeg vet hvor glad han var i mamma.. Og omvendt! Jeg vil bare sove over hele den bursdagen her, og orker ikke få meldinger om hva han ønsker seg.. Tenker at nei, jeg vet ikke, for det han hadde ønsket seg hadde mamma kjøpt! Vi trenger ikke noe annet enn at mamma kommer tilbake vi! De sier det er vanlig å føle slik ved de første anledningene det første året.. Men, føler meg jo ikke akkurat normal for det..
Gjest Skrevet 5. februar 2008 #2 Skrevet 5. februar 2008 Har ikke opplevd det samme selv, men jeg syns nok det høres ut som normale føleleser og tanker. Har veldig vondt av deg - stor trøsteklem :-(
Twintipp og himmelblå Skrevet 5. februar 2008 Forfatter #3 Skrevet 5. februar 2008 Ja, kan jo ikke styre det allikevel.. Huff, gikk jo veldig greit i julen da. Bruker å gå bedre enn hva jeg forventer, stort sett alltid. Så.. Takk for klem, klem tilbake<3
Min *lille* prins*er stor* Skrevet 5. februar 2008 #4 Skrevet 5. februar 2008 uff da:( tror jeg ville tenkt helt likt hvist ikke mamman min var til stede, der hun vanligvis er til stede:( tror det er helt normalt å ville at barnet ditt skal være like glad i mamman din som du er i henne *trøste klem*
Dronningen! Skrevet 5. februar 2008 #5 Skrevet 5. februar 2008 Twintipp... Du er ikke alene, sånn har jeg det også. og Flisa fikk aldri møte pappa i det hele tatt. Men vi ser på bilder og prater, hun stiller spørsmål og jeg svarer så godt jeg kan. Det er lov å være sint og frustrert. Bearbeiding heter det. Klemmer
Twintipp og himmelblå Skrevet 5. februar 2008 Forfatter #6 Skrevet 5. februar 2008 Takk for at du fikk meg til å føle meg "normal"HKH... Den fornuftige delen av meg sier at jeg skal være glad for at de andre bryr seg, men likevel kan jeg bli irritert. Irritert fordi mamma ikke fikk lov til å være her og oppleve livet lenger. Kunne ønske det var noen sin"skyld", noen å skylde på.. Noen å jule opp eller denge løs på Sender deg en god og lang klem vennen...
Silja FullFres McQueen Skrevet 5. februar 2008 #7 Skrevet 5. februar 2008 Jeg er fremdeles dårlig på ord og råd og tanker i slike situasjoner, men jeg vi nok tro at det er helt normalt.. Og du må bare la deg få føle det slik.. *stooor klem*
Dronningen! Skrevet 5. februar 2008 #8 Skrevet 5. februar 2008 Sinne er en fin ting så lenge man bruker det på riktig måte. Har du tenkt på å oppsøke en bokseklubb? Det har jeg... Jeg sier det igjen, foreldrene våre sitter der oppe og passer på oss:o) Klemmer med begge armene tilbake....
Lisa & lille Noah<3 Skrevet 5. februar 2008 #9 Skrevet 5. februar 2008 Skjønner sååå alt for godt hvordan du har det tippen,tror det er veldig normalt. Jeg er nesten litt irritert på tantebarna mine fordi de har fått bli kjent med Mormor, alle utenom Noah og en til har fått masse oppmerksomhet og kjærlighet av henne, og vært så heldige at de har fått ha nydelige mormor, men ikke Noah, han kom 3 dager for sent, og ikke E han kom 3 mnd etter hun døde. Syntes liksom det er så "bittert" .. Men snu det litt, og vær glad for at hun fikk litt tid sammen med T, at hun fikk være med på den første bursdagen hans og at han fikk litt tid sammen med mormoren sin. Hun er nok oppe i himmelen og passer på at alt går bra, og følger med på dere:) Lykke til hertfall tippen:) Dette går nok bra, og han får nok en flott bursdag i år også, selv om en stol står tom..
Mamma til snart 3 <3 Skrevet 5. februar 2008 #10 Skrevet 5. februar 2008 Uff, skjønner godt at du føler det slik og det er nok ikek unormalt nei. Alle reagerer ulikt i forskjellige situasjoner. Hadde nok tenkt det samme som deg om jeg hadde opplevd det som du har opplevd og hatt en mor som din!! Sender deg mange trøsteklemmer. Bare gjør det beste ut av det. Bursdagen kommer jo uansett. Du kan jo bare trøste deg med at T kommer nok til å ha det artig iallefall!! Masse lykke til med forbredelsene til den store dagen. De vokser så fort atte Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå