Er jeg vrang og sær? Eller?

[Gjest Sekretøsa]

Sambo skal ha permisjon nå, jeg skal studere.

Skrev et innlegg tidligere istad, om at han "måtte sjekke med jobb når det passa", før han kunne sette en dato for permisjonsstart...

Han har sagt opp, og skal være hjemme i permisjon i oppsigelsestiden sin.

Jeg ble litt irritert, for det er så lett for han og velge! Ingen som spurte meg når det passet at mini kom, sånn at jeg kunne legge opp permisjonen etter jobb liksom..

 

Så ble det litt snakk om detta på msn istad, og jeg ymta frempå at han sikkert kom til og bli nedringt av jobb, fordi de er så "avhengig" av han. Og at han sikkert kom til og få mailer daglig, om han kan fikse ditten og datten. Dette mente han selv at kom til og skje, og jeg lurte fælt på om han da hadde tenkt og svare på telefoner, mailer, og hjelpe de sånn som de kommer til og forlange (Han kan jobbe hjemmefra).

Og det hadde han tenkt til?? For meg så er dette en prinsippsak, har man permisjon, så har man permisjon, da er jobben borte! Men nei, han måtte jo tilfredsstille de også?? Hva med meg, og barna?? Ikke så nøye vi eller?

 

Han blir så sint når vi diskuterer sånn, så han sa jeg bare kunne reise et annet sted og ta skoleoppgavene mine (skal ta nettstudier), så slapp jeg og irritere meg over at han kom til og svare på jobbmail, og jobbtelefoner, samt at han ikke kom til og klare og være like flink i huset som jeg er......??

 

Og jeg som hadde gleda meg til vi skulle være hjemme sammen.... Sukk

[Gjest]

Syns du er litt vanskelig og lager problemer av ting som ikke engang har skjedd enda...

[Gjest Sekretøsa]

Jo, men erfaringsmessig, så vet vi begge to at dette kommer til og skje..

Han hadde 2 uker permisjon i forbindelse med fødsel, og siste uka ringte de hver bidige dag, og han satt flere kvelder og jobba....

[Gjest Sekretøsa]

Ingen som vil gi meg noen ord??

[Gjest]

Syns ikke du er vrang jeg.... Det kan jo være greit å ikke ta alle sorgene på forskudd, men når du har erfaring med det her er det jo ikke så rart, du vet vel hvordan det vil gå....

Kan du ikke bare si at når han har permisjon er jobben hans å ordne i huset, og sette opp en liste med hva du forventer at han gjør? Og heller la ham ta noen jobbgreier innimellom hvis han klarer det? Også kan du jo si på en pen måte at du hadde gledet deg så veldig til å være hjemme sammen med han, og at du er redd dere kommer til å miste mye av den tida?

Kjenner igjen det med at han blir sint, samboeren min kan også bli litt hissig når jeg setter litt krav til ham... men har ingen løsning på det

Lykke til, håper det ordner seg og at dere får det fint sammen!

[meg & to små vampyrer]

Kan du ikke bare la de være litt alene de ukene da? Dra tilo biblioteket o.l. for å studere for eksempel?

[meg & to små vampyrer]

Mente sånn at du ikke irriterer deg over det + at han må prioritere deres sønn:)

[Gjest Sekretøsa]

Joda, bibilioteket er absolutt et valg, han sa jo selv at jeg bare fikk finne meg et annet sted og være den tida

åååå, hater diskusjoner altså!!!!

Jeg vil egentlig bare at han skal se "poenget" med permisjonen! han forventer at jeg er hjemme hele tiden, og sa selv at dersom vi fikk et barn til, så var det ikke snakk om at han skulle være hjemme fra 6 uker nei.. Neinei, no more kids for him!

[jentebanden]

Det kommer vel an på mengden da. Jeg svarer selv på telefon og mail selv om jeg har permisjon, ingen problem det. Men hvis det ender opp med at han jobber hjemmefra, og du fortsetter som før, skjønner jeg at du ikke liker det. Da er vel litt av poenget med å ha permisjon borte. Kom deg ut slik at han MÅ sette ungen først. Det blir ikke bedre av at du er hjemme og overtar jobben hans.

[hit og dit]

Så lenge ein tar seg godt av ungen så kan han vel gjer litt jobbrelaterte ting på si? Ser ikkje problemet med det eg.

 

Sambo har hatt heile permisjonen her. I ledige stunder har han drevet med jobbrelaterte ting. Han har teikna ein ny "dings", som etter endt permisjon vil gi oss ei ekstra inntekt. Ungen har hatt det utmerket, eg har fått jobbe uforstyrra med mine studier og han har hatt ein fin permisjon.

 

Så lenge ungen har det bra så er det vel ikkje så viktig at han definerer og bruker permisjonen likt som deg?

 

Eg synes du har laga storm i vannglass.

[Gjest]

Jeg synes du er litt vanskelig, og jeg forstår ikke hvorfor det er et så stort problem at han svarer på jobb spørsmål selv om han er i permisjon om han selv ønsker det. Jeg svarte uten problem selv, og det var igrunnen greit.

 

Du burde jo kanskje finne et annet sted å studere enn hjemme, eller ha faste kontortider et annet sted enn mann og barn siden han har permisjonen og det blir vanskelig for deg at han styrer den slik han selv ønsker. Det er i alle fall min erfaring med hjemmekontor og en mann som hadde permisjon.

 

Ute av syn, ute av sinn..

[Gjest]

Palmesus....synes jeg ser antydning til sabotasje igjen her jeg ;-) Ta deg sammen jente!!! La ham nå jobbe litt hjemmefra :-) Så lenge han tar seg av ungen og får gjort det han skal vel og merke ;-)

Av og til må vi stryke disse mannfolka med hårene ltt ( god gammeldags kvinnelist), målet helliger midlene! ;-)

 

 

*pekefinger fra Ugl@*

[~sjiraff~]

Ehhmm.. Jeg slutter da ikke å ta telefonen fra jobben selv om jeg har permisjon... Gjør meg ikke utilgjengelig av den grunn.

 

I dette tilfellet kommer det jo ann på mengden da, og om han klarer å ta seg av hus og barn i tillegg til å bidra med det de eventuelt skulle trenge.

 

Jeg mener at permisjon ikke betyr null kontakt me djobben..

[Adalis]

Hadde samme problemet vi og... Fikset det ved at han hadde to dager i uken disponibelt til jobbting. Han tok da avspasering etter permisjonen, siden vi ikke søkte om tidskonto på permisjonen før den startet.

Så lenger permisjon, og helt fri fra jobb de andre enn de to dagene. Jeg var da sykemeldt, så gikk også hjemme. (Mange venninner som ble "nedrent" av meg da, hehe... Poenget var jo at han skulle være litt selv med snuppa og.)