litt i det sentimentale hjørnet...

[tudeluuu]

innser plutselig at hver kveld kan være den siste der jeg kan gi sønnen min den hele og fulle oppmerksomhet.. snart blir han storebror. Er veldig spent på hvordan han vil takle det.. Blir han sint og sur? Enda mer trassig? Bare god og snill? Aggresiv? Beskyttende?

 

Prøver i alle fall å nyte den/de siste dagene med bare ett barn! Kanskje greit å skifte fokus, så fødselsstart kommer i 2. rekke..er litt som å finne kjærligheten i sitt liv, han dukket opp når jeg minst ventet det.. og det samme gjelder vel fødselen.. plutselig skjer det bare.,,

 

Flere som er litt sentimental om dagen??