Søker venninnepar til reportasje for Kamille!

[Anonym bruker]

Skal skrive en artikkel med temaet "Vennskap på prøve" som i grove trekk er om den utfordringen i vennskapet som oppstår når den ene får barn og den andre ikke klarer å få.

Har erfart dette på nært hold og ser at det kan være et behov for begge parter å vite hvordan man opptrer ovenfor hverandre i en slik situasjon, selv om det strengt tatt sikkert ikke finnes noen mal. Hva sier man, hva er ok å snakke om, hvordan overlevde/overlever vennskapet dette gapet? Var/er det en stor belastning for vennskapet eller har det gått greit?

Har du selv, eller noen du kjenner, vært igjennom dette og kunne tenke dere å dele de erfaringene med andre? Send meg da en mail på denne adressen: [email protected]

 

På forhånd takk for hjelpen.

[Anonym bruker]

Vil bare dytte litt på denne:-)

[Anonym bruker]

Tenker at dette er et såpass sårt tema, at det er vanskelig nok å takle mellom venninner, og enda værre å dele det med andre???? Bare en tanke jeg har.

[Anonym bruker]

Har vært borti nettopp dette jeg, men siden jeg fikk barn, og venninden min aldri fikk det.... Gled vi fra hverandre.... Det er det som skjer... Nå har også hun fått barn, men kontakten er ikke den samme... Vi var barndomsvenninder til og med.... Det er ett ømt tema du beveger deg inn på nå....

[togutter-08og10]

Jeg har vært i den situasjonen, alle mine venninner fikk barn og ikke jeg. Men, nå er jeg så heldig å blitt gravid med IVF. Tror egentlig ikke det er et så sårt tema å ta opp. Det er viktig å ta opp slike ting. Jeg har vært åpen om ufrivillig barnløshet til venner og familie. Det syns jeg har styrket vennskap jeg har hatt. Jeg har int greid å glede meg på andres vegne, selv om det var sårt å se at "alle andre" fikk barn..

[Anonym bruker]

Jeg har det slik med veninnen min...hun ble lei seg når jeg ble gravid, fordi hun selv slet med å bli det. Og jeg var ikke klar over det før etterpå. Hun har enda ikke blitt gravid, og jeg ønsker veldig strekt at hun skal bli det...det er ganske følsomt tema ja, for jeg føler veldig på at jeg ikke kan snakke så mye om graviditeten til henne, for da blir hun lei seg...også prøver jeg å være støttende, men jeg føler at alt jeg sier bare blir svada...uff, det er ikke lett.

[-lucy-]

flott at du lager en slik repportasje! jeg har opplevd dette, er selv psykolog og har tenkt mye på hvordan det kan håndteres. jeg har vært i "begge ender" - var gravid samtidig som venninne, men minstet, ble så senere gravid, og hadde da venninne som hadde forsøkt lenge. har snakket mye med dem begge om dette. har ikke fortalt til alle at jeg mistet, så er usikker på om jeg vil stå fram i et blad, også med tanke på pasienter av meg som da får innblikk i noe veldig privat. er også forsker, så er litt i media i andre forbindelser, så derfor også litt ubehagelig hvis mange vet dette. men oppfordrer deg til å også ta kontakt med helsepersonell, gjerne psykolog, for å få noen konkrete tips om dette også. tenker litt på saken og mailer deg kanskje

[2 fine små]

Jeg har ogsaa mistet to smaa spirer (veldig tidlig) i samme tidsrom som "alle venninner" gikk gravide med nr 2, og vi fikk for det meste nr 1 samme aar, saa det ble litt tydelig. For meg var det ikke noe problem, men merket at noen av dem tok hensyn. Jeg klarer aa skille epler og bananer og var superglad for venninner som spiren satt paa, selv om jeg mistet selv. Naa er jeg gravid med nr 2 og snart halvveis, og det er storveis og mine venninner er superglade for meg og alt er i orden. Det har det foroevrig vaert hele tiden. Jeg har aldri vaert sjalu paa noen av dem, og heller gledet meg til det ble min tur, men merket som sagt at hun ene tok veldig hensyn til meg, nesten til det litt irriterende og i hvert fall veldig unoedvendige, men det var nok fint ment da.

 

Jeg sier som Lucy, det er ikke alt man vil i "avisen med" selv om man gjerne kan informere anonymt her inne... =o) Lykke til med prosjektet, viktig fokus, og tips: ta turen inn paa forumet "Bli Gravid" Mulig lettere med napp der. Mye av grunnen til at jeg tror det ikke er lett aa faa med noen paa 2. trim, er at vi vil ikke "i avisen" med en graviditet vi ikke har fullfoert, kanskje lettere med dem som har proevd eller har faatt baby.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde dette da vi var prøvere. Prøvde i 3 år. Og opplevde flere ganger at venner rundt meg ikke delte gleden med å være gravid med meg. Både ved å ikke fortelle, heller ikke snakke om babyen i magen.

Og svaret jeg alltid fikk var at dette gjorde de for å skåne oss.

Ikke no gøy det heller og vite at folk ikke kan glede seg i nærheten av oss. Men nå har vi en liten en på vei.

Værste er å se at folk ikke prøver overhode bare "ble" gravide uten og egentlig ville ha.

Men men.. sånn er livet ..

 

Nå er vi gravide og har en liten en på vei.

 

Men er aldri no greit å være den som sitter igjen

[Anonym bruker]

Jeg har vært på andre siden.

 

Opplevde å bli gravid ved et "uhell", mens min etablerte søster ikke hadde blitt gravid igjen etter å ha mistet to barn som døde i ettårsalderen.

 

Hun var et beundringsverdig forbilde for meg. Hun støttet og gledet seg med meg på en måte ingen kunne ha forventet.

 

Under fødselen min(!) overhørte jeg min mor si at hun var gravid igjen, det var helt utrolig!

 

Nå, mange år etter, har hun to nye barn, og jeg venter nummer to.

 

Det er sterkt, men personlig - aldri i verden kunne jeg snakket om det til et glanseblad.

[Anonym bruker]

Tusen takk for veldig mange gode innspill! Har kommet fram til at det er bedre å intervjue noen der begge har fått tilslutt, og snakke om den tiden før sistemann fikk, da dette oppleves av mange. Har selv vært i den "heldige" enden, med tre nære venninner som gikk gjennom ild og vann før det tilslutt ble barn. Vi har snakket mye om det i ettertid, og funnet ut av det kunne være greit å lufte dette temaet.

Det er vanskelig for begge sider, men jeg vet om flere som har funnet en balanse der, og håper å finne noen som vil snakke om den tiden de var igjennom, og der vennskapet overlevde.

Skal også kontakte pykolog, så hvis du, Lucy har noen tips til hvem eller hvor jeg burde henvende meg iforhold til nettopp dette temaet, så send meg gjerne en mail.

Takk igjen, og lykke til videre allesammen!