Ja eller nei?

[Studinen88 m/ gutt i magen ♥]

Jeg har postet dette litt rundt omkring, og har fått noen kommentarer på det, men jeg vil gjerne ha litt fler innspill. Så jeg poster den her på skravlesiden også jeg

 

Jeg sitter her inne på barnimagen.com og merker jeg blir mer og mer babysyk etterhvert som jeg leser om alle disse vordende foreldrene. Føler det ganske heftig til tider, særlig nå ettersom stadig fler av bekjentskapskretsen min har fått barn, men jeg sliter litt med om det virkelig er riktig av meg å seriøst vurdere planlegging nå. Jeg vet at dette er noe som egentlig bare jeg og samboeren min har noe med, men jeg tenkte jeg kanskje kunne få noen gode råd på denne tråden her.

 

Jeg blir 20 år nå i april, tar ingeniørutdanning og har to deltidsjobber (sykehjem og posten). Jeg er samboer med en herlig gutt/mann også av 88-modell (4 år sammen i desember). Han har hengt litt etter med skolevalg, men har nå havnet på yrkesfag, sveis. Han er dermed lærlig til høsten med en relativt god lønn allerede da. Jeg regner med at vi da kan tenke på å kjøpe et sted å bo istedet for å leie som vi gjør per dags dato.

 

Jeg vet at hvis man ser logisk på ting, så ville det ha vært passende å bli ferdig med studiene før man planla et svangerskap. På den måten er man virkelig økonomisk sikret, men da er jeg litt redd for at vi kanskje kommer til å få det "for" komfortabelt, og dermed putte det å få barn på vent. Plutselig så "passer det aldri", det å gå gravid. Dette har skjedd med så mange jeg kjenner. De har vært fornuftige og ikke rushet dette med barn, og endte opp med sin første når de var passert 30. Nå vet jo ikke jeg om de virkelig hadde vært klare for barn i starten av 20årene heller, men det får jo meg til å fundere. Jeg vil jo ikke være helt nyutdannet og gå rett ut i permisjon heller. Det ville ikke vært fair ovenfor fremtidig arbeidsgiver. Og da, hvor lang tid burde man være i arbeid før man "kan" planlegge et svangerskap? Jeg har alltid hatt lyst på mange barn, men hvis jeg må vente til jeg er ferdig med all utdanning og kanskje noen år innenfor arbeidslivet først, er jeg redd det ikke kommer til å gå.

 

Jeg vet at samboeren min ikke er like babysyk som meg. Hvis det hadde vært tilfelle så hadde jeg nok ikke vært her inne for å få tømt alt det jeg har samlet på inne i hodet mitt. Så klart ville han tatt fullt ansvar hvis "uhellet" skulle være ute, men om han er klar for å planlegge, det er jeg ikke sikker på. Men jeg vil ikke ta noe opp med han, før jeg klarer å bli enig med meg selv. Håper dere der ute som har råd og erfaringer kan hjelpe meg litt på vei.

 

Jeg har lest mange poster her tidligere om unge mødre som klarer seg fint, og mange som får kommentarer på at det ikke burde være økonomien det skal stå på, osv. Men jeg klarer ikke helt å roe tankene mine. Jeg sliter også litt med motivasjon i forhold til studiene, om det er på grunn av dette eller ikke, er noe uvisst. En medstudent fikk barn nr 3 for 4 1/2 måned siden omtrent og hun sa at hun har mye mer motivasjon ovenfor skolearbeid nå enn det hun hadde før, men om det er fordi hun vet at hun får fri fra barnegråt og mas den tiden hun er på forelesning, vet jeg heller ikke

 

Det jeg vet er at dette skulle skje nå eller senere, vil et barn bli høyt elsket av både mamma og pappa. Vi har et veldig godt forhold per idag, men om vi, bank i bordet, skulle skli fra hverandre, ville vi fortsatt ha tatt ansvar. Jeg kjenner både min samboer og meg selv nok til å vite det.

 

Jeg beklager mye rot og tull på dette innlegget, men jeg tror at jeg har fått tømt meg for det jeg sitter og tenker på for øyeblikket i alle fall. Flott om noen kommenterer

[~sjiraff~]

Det å få barn når man studerer er så absolutt ikke så ille. Jeg venter nå barn nr 2 under studiene mine. Du har jo også to deltidsjobber ved siden av studiene. Husk at du da i tillegg til fødselsstipend fra lånekassen får permisjonspenger fra NAV hvis du velger å ta ett års pause. Og om din samboer også vil ha en grei inntekt under lælingtiden så burde ikke det økonomiske hindre dere. Som læling har han vel også samme rettigheter som "vanlige" arbeidere? Altså betalt 6 ukers fedrekvote, og eventuelt også mere om det passer dere best.

 

 

[Gjest]

Jeg ville ventet to-tre år )

 

[Mininni]

Jeg ville nok også ventet noen år til - enig med Lompa75. Om 3-4 år er du fortsatt ung, men kanskje i en litt enklere situasjon sånn praktisk sett. Du har rett i at man ikke bør planlegge for mye, men hold an noen år til og så kan dere bare ta det som det kommer etter det.

[Gjest]

Synes du skal vente til kjæresten din er 100 % klar. Jeg måtte selv vente et par år på min, men jeg angrer absolutt ikke på det i dag. Det var utrolig spesielt å prøve sammen, teste sammen og være fullt og holdent 2 om det.

 

Når det kommer til studiene, så er det vel mange som klarer å få barn midt i utdannelsen. Men det kan jo uansett være lurt å vente til kjæresten din har jobbet som lærling en stund, og kanskje dere får spart opp litt penger.

 

Personlig synes jeg du skal vente 2-3 år. Vær skikkelig kjærester i mellomtiden, gjør akkurat det dere har lyst til og nyt tilværelsen som barnløse

[En, snart to :)]

Vil anbefale deg å vente noen år både pga av studiene og fordi du er ung. Ting endrer seg veldig mye når en er i starten av 20-åra. Studier og at en akkurat har startet "voksen-livet" gjør at en får mange nyttige erfaringer akkurat disse årene. Ikke det at jeg tror at forholdet mellom dere vil ryke om dere får barn nå, men 4 år mens en er tenåring er noe helt annet enn 4 år som "voksen".

 

Ta tiden til hjelp og vent litt med å få barn. Nyt det å være ung mens du kan, denne tiden forsvinner alt for fort og den kan du aldri få igjen!

[Trulte76]

Du er jo bare 20 år, så om du venter 2-3 år til så er du fremdeles ung.

 

Men så går det også fint å få barn mens man studerer også

 

Så bare følg hjertet ditt hva du føler er det beste for deg

 

jeg selv var 22 da jeg ble gravid med nr 1 og synes det var en passende alder nå er jeg 31 og venter nr 3 og synes jeg slettes ikke er for gammel til å få barn, men vil ikke anbefale deg å vente så lenge da..for til eldre man blir til værre kan det bli å bli gravid..men før du er 25 så er du i den mest fruktbare alderen..så du har god tid