Tiden etter fødsel

[Gjest]

Jeg lurer på hvordan de første ukene er etter fødsel er, er det noen som kan beskrive den tiden?

 

Grunnen til at jeg spør er at en tidligere kollega fødte for ca 2 uker siden. Hun sier hun har det helt ubeskrivelig tøft (enda etter to uker) og at mye etter fødsel kom som et sjokk - ting hun ikke var forberedt på. Jeg vet ikke hva hun mener, bortsett fra at det er vanskelig med amming, lite søvn og at det er noen smerter - hun orker ikke å snakke enda.

 

Alt virker veldig negativt....er det virkelig såå ille??

[Gjest mphs]

Jeg hadde problemer med ammingen, såre brystvorter, lite søvn, unge som skrek mye og sting i underlivet etter fødsel som var veldig vonde og som gikk opp etter 5 dager. Måtte inn å sy på nytt. Det ble en del ekstra på grunn av underlivet mitt og kolikkunge, men jeg syns det var veldig tøft de 3 første mnd etter fødsel.

Regner med det ikke blir slik denne gangen.

 

Selvfølgelig er det ikke slik for alle.

[Gjest]

Ja, det hørtes ikke noe særlig ut. Så på PULS på NRK i går om en unge som hadde kolikk - han gråt/skrek 16 timer i døgnet og det skjønner jeg er helt sinnsykt tøft.

[Knotten2]

Dette er vel veldig individuelt, men for meg var den første tiden egentlig ikke så veldig bra.

Det er vanskelig å forberede seg på - men bare vær forberedt på at det kan dukke opp endel følelser og tanker.

For meg var det vanskelig å takle at jeg IKKE hadde den altoverskyggende kjærligheten for sønnen min. Syntes jo han var veldig fin, og var selvfølgelig betatt, men han var jo en fremmed på en måte. Dessuten var det vanskelig å takle at jeg mistet så mye frihet - eller egentlig all frihet.

I tillegg er man jo sliten etter fødselen, og den første tiden før man får litt rutiner hjemme er jo slitsom i seg selv også.

Etter noen uker ble alt bedre, og det tok ikke lang tid før alt var "på plass".

For noen er det selvfølgelig ikke sånn - de har det helt supert fra dag en. Men, som sagt, tror det er viktig å være forberedt på at den første tiden kan bli tøff både fysisk og ikke minst psykisk - men at dette faktisk er helt normalt!!!

[2+1=gøy*]

Jeg opplevde det ikke slik, har hatt to fødsler. Noen får jo depresjoner, jeg har ei venninne som hadde det, og det var nok tøft.

 

det som vi opplevde første fødsel var at jenta skrek om kveldene fra ca kl. 2400-0300 de tre første ukene. Det gikk helt fint siden det var det eneste barnet vi hadde og mannen min hadde fri de to første ukene etter fødsel.

 

Jeg husker også at vi var og handla mat den dagen vi dro hjem fra sykehuset eller noen dager senere. Plutselig følte jeg meg sååå utrolig sliten og begynte å grine!!

 

Utover det kan jeg ikke huske noe negativt.

 

Det er nok veldig forskjellig hvordan man opplever denne tiden. Det er også greit å være forberedt på et enhver fødsel kan ende i et keisersnitt, og da vil formen etterpå være litt dårligere. Jeg har hatt en fødsel og en ks, og syns det gikk veldig greit begge deler.

[Gjest]

Det er veldig tøft. Jeg hadde også en tøff fødsel sist, og var veldig sliten.

 

Tenkte som du sikkert gjør, at "gi meg 14 dager, så er jeg i en rutine og kan gjøre omtrent hva som helst!" - men i praksis var alt totalt kaos i mange flere uker enn det.

 

Men det er jo ikke bare elendighet, mye kos, mye oppmerksomhet fra omgivelsene. Men babyen er liten og umulig å "kommunisere" med eller "styre", og er heller ikke så interessert i kos og leking de første par månedene.

 

Jeg vil anbefale alle å kjøpe et bæresjal som kan brukes fra fødsel, da har man mulighet til å la babyen sove nær seg og oppleve nærhet uten å bli helt avhengig av å sitte helt i ro (man er skjelden så desperat som når man ammer en nyfødt i søvn og oppdager litt for sent at man har glemt å hente seg et glass vann... :-) )

 

Uansett, tiden går over og livet med baby blir bare mer og mer spennende. Det er viktig å ikke ha for høye ambisjoner for den første tiden, men å la ting ta den tiden det tar for å gå seg til. Hvis ikke kan man fort føle seg maktesløs og nærme seg en fødselsdepresjon.

[Anonym bruker]

For meg var det ingen drømmestart på mammakarrieren nei...

De 2 første ukene var tøffe, mye tårer å rare følelser..

Fødselen gikk helt topp, men den følelsen jeg fikk på kvelden da jeg plutselig lå alene på rommet med en baby jeg ikke kjente, ikke visste hva jeg skulle gjøre med.Den var ikke hyggelig..Barnefaren kunne ikke overnatte pga overfylt avdeling,å barnepleierne hadde så masse å gjøre at man ikke fikk no særlig hjelp..De kom jo dagen vi skule reise (sov der 2 netter) å ville bade tulla...De hadde visst glemt å gjøre det tidligere.. Så jeg følte meg veldig ene og alene der inne..

 

Da jeg kom hjem så je for meg at alt ville bli bedre..

Kom hjem en søndag, å da sambo sa han reiste på jobb tirsdagen, så ble jeg heeelt knust...Å hvor var bruksanvisningen?????

Jenta skreik p skreik..Hadde gitt henne mat, skiftet bleie og hun hadde sovet masse.men allikevel gråt hun..Å når folk begynte gjør sånn gjør sånn å prøv det, så ble jeg så utafor at jeg bare gikk inn på senga å gråt å gråt..Følte meg heeeelt udugelig...

Er kjempeglad jeg hadde mamman og pappan min da...De kom på besøk hver dag, selv om det er 3 kvarters kjøretr en vei...

Gråt tulla, så tok de å bar på henne å hjalp så godt de jkunne..Alt ble plutselig så trygt og godt..-men da de reiste trillet tårene..

Det skal sies at jeg har hatt verdens nydeligste snilleste baby, var ikke mye hun gråt, å var som regel alltid blid..

Men det er rart hva disse hormonene kan gjøre med en...

Det snodige var at etter ca 2 uker, så var plutselig ALT BRA... rare greier:)

Har også flere venninner som har hatt det slik..Noen føler den første tiden som skal være så koselig har blitt dem frarøvet på et vis..

Nå ser jeg bare frem til den første tiden med minsten..

Har på en måte gått gjennom denne "bruksanvisningen" en gang, å selv om ikke alle barn er like, så er jeg sikker på at denne gangen går bedre...

Men nå får vi se da..:)

 

Men jeg tror mange har fort for å tenke at jeg, ei jeg blir aldri deprimert, jeg klarer aaaalt..

Det er en stor forandring å få et barn...

Men Verdens beste:)