deprimert?

[Anonym bruker]

var hos legen min sist uke. har gått opp 30kg og har fortsatt en del uker igjen. hun spurte om jeg trente, men jeg svarte at jeg orker ikke det. Er så sliten at det å stå opp av sengen er et ork for tiden. Ikke så lett når en plutselig veier så mye mer. Begynte å grine.... sa at jeg var veldig lei og så veldig frem til å bli ferdig med dette.

hun begynte å bla opp i medisinsk leksikon med en gang for å se om jeg kunne ta noen tabletter for depresjonen som ikke skadet barnet.....

Trodde ikke jeg var deprimert.... at det var normalt å føle at man er lei når en har noen uker igjen.......

gleder meg jo masse til babyen er ute og vi kan være en familie:-)

Sa i allefall nei takk til piller og gikk derifra med en rar følelse...

[Made in Japan]

Kjente at jeg må svare på denne. Jeg gikk også opp 30 kg forrige svangerskap, men slapp å veie meg de siste to ukene, for legen syntes synd på meg. Fikk store problemer med å bevege meg pga bekkenløsning og den vektøkningen tar på, ja. Jeg lå mye fordi det var det eneste som fikk bekkenet til å funke sånn passe, men fikk aldri beskjed om å bevege meg på måter som ikke føltes bra. Var hos ei jordmor som pratet endel om viktigheten av bra kosthold, men legen min sa at alle svangerskap er forskjellige og noen legger på seg mye.

 

Denne gangen har jeg gått opp i underkant av 20 kg., men har like vondt i bekkenet og vært mer deppa enn forrige gang og grått endel ganger både fordi jeg har vært sliten og fordi jeg bare har hatt behov for å gråte. Legen el jordmor har aldri nevnt noe i nærheten av piller for depresjoner, jeg tror alle gravide har tunge dager, det er et stort ansvar man har når man bærer et liv.

 

Tror du har vært uheldig og møtt feil person, bytt jordmor eller hold deg til legen er mitt råd...Lykke til med fødsel - jeg hadde en drømmefødsel og fødte en normalvektig gutt på 3340 tross mine 30+.

[lilleluna7]

Kjære deg!

Trøst deg med at det aller meste av kiloene går av nokså fort etter fødselen. Og trøst deg også med at til våren og sommeren er det lyst og fint ute og fristende å gå ute og trille. Du kan trimme mye av å trille vogn! En venninne av meg fikk barn i fjor, hadde lagt på seg rundt 30 kilo. De er faktisk borte nå. Du er ikke henne, men det at det er kiloer som ikke er permanente på kroppen, er jo kanskje en trøst...

Jeg synes det er bra du ikke tok imot piller av legen. Ikke at jeg er "medisindame", men så lenge dette ikke er noen alvorlig depresjon, er det kanskje bedre å ordne opp i den selv. Gled deg over barnet som kommer snart. Det er tross alt ikke så forferdelig lenge til da, og vi går mot lysere tider. Prøv å ikke tenke på kiloene, men gjør kjekke ting som gir deg positiv energi. Se vakre ting, gjerne kunstutstillinger, vakkert landskap, les gode bøker, drøm deg bort. Høres kanskje rart ut, men jeg tror at hver enkelt i tunge stunder i livet kan finne sine egne kilder til positiv energi. Og tenk på at tilstanden du er i nå ikke er pemanent, tvert i mot, snart er du herre over egen kropp igjen, og over kiloene!

Jeg ønsker deg masse lykke til og masse, masse nydelig energi!!! :-)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk til dere begge:-)

Godt å få det ut. ikke så lett for samboeren min å skjønne helt hva som forgår... han er vedlig snill og prøver å være der og det er til god hjelp! Syns bare at det tar så veldig lang tid å bli klar for å føde. jeg er mye ute sammen med venner og sitter ikke inne å depper, men det kommer perioder der det virker veldig lenge til jeg er ferdig og veldig tungt å bære denne kroppen.

Vi har vært vedlig flink med å spise sunt og jeg håper at det meste av kiloene kommer av etter fødselen. syns bare det er art av legen å tilby meg piller med en gang jeg feller en tåre.

er vel litt sunt å grine litt og?

[lilleluna7]

Ja, tror absolutt det er bra å grine litt og få det ut som du sier. Jeg leste engang at grining i forbindelse med hormonelle svigninger er bra, og faktisk så griner man ut litt hormoner. Høres snålt ut, men det er jo faktisk slik det føles noen ganger. :-)

Og mennene, de er løsningsorienterte de fleste av de, så han leter nok etter praktiske løsninger til deg for at ting skal bli lettere. Det er slik de fleste menn er laget. Det å bare bli holdt rundt, sett og hørt på når en har det som verst, er ikke alltid like tilfredsstillende for de. De føler at det ikke er nok. Da jeg hadde det som verst de tre første mnd (holdt på å tørne av kvalme og depping!) sa jeg klart fra at jeg trengte, var ingen lure påfunn eller løsninger. Det eneste han kunne hjelp meg med, var å se meg og høre på sytet mitt, og ikke minst i hvertfall late som han forsto hva det dreide seg om...

Igjen, lykke til !

[Anonym bruker]

Hei :-)

Måtte bare skrive noen ord til deg, jeg er helt enig med det som blir skrevet. Skjønner godt at du blir litt lei og frustrert, men når en er deprimert blir en mye mer destruktiv, mørkere i tankene og det virker det ikke som du er. Det er kjempebra at du kan åpne deg og fortelle legen om det du føler, bare synd at hun tenkte medisin istedenfor å lytte! Gråting er kroppens måte å ventilere ut frustrasjon og følelser, og det er jo direkte sunt.

 

Jeg har selv vært veldig langt nede tidligere, og da var alt bekmørkt. Sov masse og ville ikke være til. Klarte ikke å være sosial eller å søke hjelp. Aller minst å prate om det som var vondt, heller ikke til mannen min. Jeg led i stillhet. Men dette er jo veldig individuelt. Det at jeg begynte å sette ord på følelsene mine var et steg mot å bli bedre for mitt tilfelle. Jeg kjenner godt igjen mannen min i det lilleluna skriver :-) stakar han visste ikke hva han skulle gjøre... Det går mye bedre med meg nå, jeg er veldig lykkelig for at jeg skal ha barn, selv om jeg har vondt både her og der. Blir litt lei når alt er au og vondt, men det er ikke i nærheten av depresjon. Bare fortsett med å fortelle om følelsene til mannen din selv om han ikke vet helt hva han skal gjøre. Forholdet til mannen min ble faktisk, og blir fremdeles bedre av at jeg åpner meg og forteller om det som tynger meg. Han er bestevennen min og jeg elsker ham så mye :-)

 

En av mine venner gikk også opp over 30 kg i sitt svangerskap, hun bar tvillinger. Masse vondt i bekkenet osv. Nå er nesten alt vekke, og hun er sunn og frisk :-) Håper alt går bra med deg! Det blir sikkert helt fantastisk å få babyen om noen uker!!! Jeg har et par mnd igjen og kommer sikkert til å bli "litt" lei jeg også før jeg er fødeklar :-) Men det er alt verdt det! Ønsker deg masse lykke til!!!

Jeg signerer anonym, det ble litt mye info.

 

Klemmer