Uff.. Mannen begynte og gråte på tlf.. =(((

[Bring_it_on!!:))]

Det er vanskelig generelt og holde tilbake tårene om dagen pga alt som skjer med svigermor.. men også hadde mannen min nå tenkt og overraske mammaen sin med og hente bunadskjorten hennes..

 

Svigermor var så glad og stolt for 5 mnd siden.. Fått sin første bunad.. Bare skjorten som måtte sys ferdig.. 2 uker etter innkjøpet får hun vite at hun har 11 hjernesvulster..det har betydd veldig mye for svigermor i perioder at denne skjorten må bli ferdig før henne går bort.. Og mannen ringte nå og sa at han hadde pratet med systuen og forklart situasjonen.. på fredagen skal han oppom sykehuset og levere skjorten hennes og overraske henne.. Han gråt så sårt og jeg klarer ikke holde tilbake selv.. Jeg vet seriøst ikke hvordan jeg skal takle det iforhold til mannens følelser??

 

jeg klarer ikke være sterk på hans vegne.., men vi prater mye om det.. Og tror at det er det eneste jeg klarer og tilby nå.. =(

 

 

[Gjest]

Jeg tror ikke mannen din forventer at du skal være sterk for han, men en sjelevenn i sorgen. Man sørger lenge før man mister noen......

 

Trist å lese om svigermoren din. Kreft er satan sjøl sier jeg:(

[Sivalur]

Uff så trist å lese. En veldig vanskelig og vond situasjon for dere. Synes du skal prate med han og gråte med han, ikke prøve å være sterk og ta på deg en maske og prøve å la være å gråte. Håper dere får snakket masse med svigermor før hun går bort.

 

klem

[blåbæret]

Syns ikke du trenger å være sterk jeg.

Det betyr sikkert mye for mannen din og se at du også er glad i hans mor og gråter med han... Og så lenge du er den han kan snakke med så er det den beste støtten av alt!

 

Veldig trist å lese om din svigermor. Håper hun ikke får for mye smerte. Veldig rørende å lese om mannen din som henter bunadskjorten til sin dødende mor...

 

Klem til dere alle.

 

[*ale*]

Du skal ikke være sterk for ham men sørge sammen med ham.

[Gjest]

Så trist dette er for dere.

Ikke prøv å vær sterk for hans skyld. Vis dine følelser og, da ser han jo hvor glad du og er i mammaen hans.

Og vær der, bry deg, snakk sammen, vær stille sammen.

 

Stor klem til dere

[Bring_it_on!!:))]

Ja jeg gråter like ofte som mannen.. jeg vet bare ikke hva jeg skal si..

 

Som en kollega sa til meg så fint i svart humor... Du er jo den jeg kjenner som har "mest" erfaring med døden.. En ting er og ha opplevd mye.., men man blir aldri vant med det og ingen situasjon er lik.. Jeg har reagert forskjellig ved alle dødfall i familien og like rådvill hver gang.. =(

[Attpåklatten :-)™]

Får helt vondt inni meg når jeg leser dette.....vet hvor tøft det er å være i den situasjonen.

 

Det eneste du kan gjøre for ham nå er å bare være en solid støtte ved hans side. Gi ham gode klemmer, hold rundt ham, la ham gråte selv om du ikke vet hva du skal si....ord hjelper ikke alltid, men handlinger gjør:-)

 

Når han vil prate, så la ham prate.....det er terapi:-) Akkurat som skriving er for meg:-)

[Gjest]

Huff, dette var trist å lese.. Tror mannen din synes det er en trøst at du sørger sammen med han. Du er sterk selv om du gråter..

 

*varme klemmer*

Føler veldig med dere.