Dåp eller ikke?

[Anonym bruker]

 

Jeg venter barn sammen med samboeren gjennom 6 år denne våren. Jeg kommer fra en ikke religiøs familie og er verken døpt eller konfirmert i kirken. Samboeren min kommer fra en litt religiøs familie og han mener det er en selfølge at vi skal døpe barnet. Jeg synes det er forferdelig unaturlig å delta i en sermoni der jeg skal love å oppdra barnet i kristen tro, når jeg ikke har noen som helst intensjoner om det. Jeg synes dette er vanskelig å ta stilling til. Hva synes dere?

[Anonym bruker]

JEg skjønner at dette er vanskelig- og jeg synes det er veldig bra at du tenker at dette kan jeg ikke stå for. Hvor viktig for deg er det å ikke døpe- i motsetning til hvor viktig er det for din samboer å døpe- HVis det eneste argumentet ditt er at du ikke vil stå der og lyve, men at du har ikke noe tro på at dette egentlig gjør noe fra eller til- synes jeg at du bør la han få bestemme.

 

JEg har jobbet masse med konfirmanter og når det gjelder det at de skal få velge selv - er det tydelig at det mange synes det at man ikke er døpt når man kommer til konfirmasjonstiden og så må velge er mye vanskeligere - det blir veldig seriøst og både la seg døpe og så bli konfirmert enn å velge bort konfirmasjonen- hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Når der gjelder selve dåpen- så ville jeg som prest- gjerne ha blitt fortalt at det er han som vil det- og at du ikke tror på dette- så kunne vi likevel ha kommet frem til en måte å gjøre dette på der du feks hvis du vil er med opp og ser på- men slipper å bli spurt direkte og måtte si ja til noe du egentlig ikke vil si ja til..

 

og jeg som prest og kirken som kirke- tar gjerne i mot barnet deres til dåp og døper det - vi vet hva vi tror om dåpen og hva som skjer der.

 

Men jeg vil virkelig si at jeg har skikkelig respekt for de som enten velger å ikke døpe for de ikke vil stå der å lyve -eller for de som velger å være åpen og ærlig med presten.

Dere er velkommen uansett.

 

Lykke til med valget.

Camillaprest

[Anonym bruker]

Nettopp dette du skriver om, at som komfirmant (15åring) er det ganske tøfft å skal la seg døpe for å bli konfirmert kirkelig, var grunnen til at vi døpte sønnen vår.

 

Syns at han skal ha muligheten til å velge selv når han blir 15. Og tror det er en lettere avgjørelse dersom han slipper å måtte gå gjennom to sermonier...forstår du hva jeg mener.

[Rosa<3]

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig for en 15 åring å døpe seg? Er denne ungdommen kristen, og har lyst til å konfirmere seg i kirken, så tror jeg ikke det er en stor belastning å døpe seg. Det finnes jo borgerlig konfirmasjon også....

[Anonym bruker]

+ at det å døpe seg som 15 åring kan gjøres i stillhet og hvis det er "flaut" så stikker heller ikke troa så dypt så dette er et dårlig argument!

[Anonym bruker]

Takk for mange svar. Jeg er fremdeles veldig i tvil om hva jeg skal gjøre. Jeg kommer i allefall ikke til å ta initiativet til noen dåp, så får det bli litt opp til min samboen hvor viktig han synes dette er.

 

Generelt sett synes jeg at det er merkelig at det fremdeles i 2008 blir sett på som den mest naturlige ting i verden at barn skal døpes i kirken.

 

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke døpt eller konfirmert. Jeg har fått tatt valget selv når jeg ble voksen. Jeg tror på Gud - men er ikke enig i alt som kirken står for.

Ingen av de to barna mine er døpt -

Denne gangen skal vi heller ikke døpe - men kanskje ha en "fødselsmarkering" - siden jeg ikke kan melde inn barnet i noe jeg ikke står for. Uansett om det er pinsemenighet, kirken eller mormonere eller noe annet.. Jeg vil at barnet skal velge selv - og forteller barna om skapelsen - og min mann forteller hva han tror og mener. Så sier vi at de må selv vurdere det når de kommer i tenårene eller er eldre. Selv valgte jeg å døpe meg når jeg var 16 år - men i ett trossamfunn som jeg nå ikke tilhører lenger. Jeg valgte å trekke meg for noen år siden.