Gjest Tallulah Bankhead Skrevet 4. februar 2008 #1 Skrevet 4. februar 2008 Selv har jeg Leidenmutasjon og problemer med opptak og omdannelse av folat. Jeg lurer på om det er flere av oss her inne som må passe ekstra på nå som vi er gravide. Hva lider dere i såfall av, og hvilke hensyn må dere ta?
TrustNoOne (but Me) Skrevet 4. februar 2008 #2 Skrevet 4. februar 2008 Jeg har høyt blodtrykk og ryggprolaps som jeg må ta hensyn til - selv om det er vanskelig i en hektisk hverdag Får tett oppfølging og flere ultralyder enn vanlig pga dette. Gikk fast på blodtrykksmedisiner samt smertestillende før, men det har jeg selvfølgelig sluttet med. Er bare i krisetilfeller at jeg får ta Paralgin Forte pga rygg. Men det tilhører sjeldenhetene, trening og fysioterapi hjelper veldig. Føler meg godt ivaretatt, og tror det skal gå fint
Gjest Tallulah Bankhead Skrevet 4. februar 2008 #3 Skrevet 4. februar 2008 Det høres fryktelig vondt ut å gå gravid med ryggprolaps, og spesielt når du ikke kan ta smertestillende lengre. Jeg misunner deg ikke det. Er dette ditt første svangerskap?
ambumamma Skrevet 4. februar 2008 #4 Skrevet 4. februar 2008 jeg går under risiko svangerskap. har mistet tre ganger før og har økt fare for blod propp. Så jeg går på albyl-E og må gjøre det hele svangerskapet. Har nå søkt om svangerskapspenger da jobben ikke kan omplassere meg, så jeg får hvertfall tid til å ta det med ro og det er deilig :-)
Gjest Tallulah Bankhead Skrevet 4. februar 2008 #5 Skrevet 4. februar 2008 Jeg har lest innlegg du har skrevet før, allegodetinger3pådet4skaldskje (herlig nick!). Da du mistet sist ble jeg veldig lei meg, for jeg håpte virkelig at alle gode ting var tre. Tar du albyl-E oralt? Jeg må injisere Heparin (antikoagulant) to ganger daglig i resten av svangerskapet. Det er litt uvant å sette sprøyter på seg selv, men det går greit. I tillegg tar jeg 'baby-aspirins' for den blodfortynnende effekten. Vet du noe om hvorfor du mistet tidligere?
Happy happy:) Skrevet 5. februar 2008 #6 Skrevet 5. februar 2008 Jeg hadde barneleddgikt da jeg var yngre, men den sitter fortsatt i kroppen. Spesielt i nakke og rygg. Er bare i uke 7 ennå, fikk ikke legetime før 26. februar. Kom aldri gjennom hos den legesekretæren til å fortelle om dette. Men vet ikke om det vil være noe risikosvangerskap egentli. Får prate med legen om dette når jeg skal dit, går ikke på medisiner så tror ikke det skal bli noe stort problem.
anja,R Skrevet 5. februar 2008 #7 Skrevet 5. februar 2008 jeg går vel å under den katagorien,, har mistet 4 ganger å får å albyl-e, å på toppen så venter jeg tvillinger, så blir kun kontroler på sykehuset på meg da,,
*Lykkelita*2barnsmor Skrevet 5. februar 2008 #8 Skrevet 5. februar 2008 Jeg har trombocyttopeni og må ha ekstra oppfølging både i svangerskapet og i forbindelse med fødsel. Må ta blodprøver hver 14.dag for å sjekke at de er høye nok. UL ca en gang i mnd, evt mer for å sjekke at blodgjennomstr. i navlestrengen er bra. I forbindelse med fødsel går det på at jeg ikke kan få epidural, og kan miste veldig mye blod.
mai-mamsen06+september08:) Skrevet 5. februar 2008 #9 Skrevet 5. februar 2008 Jeg har mistet 6 ganger, og går til oppfølging på sykehuset annen hver uke nå. Er så heldig å ha fått et barn i 06, håper på å kunne gjenta det! Vært på 2 UL hittil, så langt alt vel..Er 9 uker i dag.
hemmelig :) Skrevet 5. februar 2008 #10 Skrevet 5. februar 2008 Jeg har hatt HELLP i tidligere svangerskap og har 2 KS bak meg naa. Har ogsaa foranliggende morkake ... Pga av HELLPen saa gaar jeg til kontroll hver 3 uke og faar UL hver gang. Skal paa 2 UL hos spesialist hvor de blant annet skal maale gjennomstroemninger i navlestrengen. For oeyeblikekt er det kun alle kontrollene og at jeg maa ta det med ro som er konsekvensen.
ambumamma Skrevet 5. februar 2008 #11 Skrevet 5. februar 2008 tallulah bankhead: veldig moro at ting går bar nå. syns lissom det er min tur:-) ja jeg tar tabletter som jeg svelger. skal på ny kontroll i uke 20 for å se om jeg må begynne med klexane i tillegg. Det tror jeg er sprøyter men ikke helt sikker. Syns egentlig jeg får litt dårlig oppfølging med tanke på økt fare og medisiner. var på sykehuset i uke 11 og skal ikke dit før uke 20 igjen...
ambumamma Skrevet 5. februar 2008 #12 Skrevet 5. februar 2008 de tror kanskje det er blodproppen som har gjort at jeg mistet før, men de er ikke sikre da.
allegodetingertre Skrevet 5. februar 2008 #13 Skrevet 5. februar 2008 Mistet 4 ganger hvorav 3 etter siste fødsel. Går nå på klexane for å forhindre blodpropp. Håper dette hjelper, for nå vil vi komme i mål!
stineb Skrevet 5. februar 2008 #14 Skrevet 5. februar 2008 Hei jeg går også under risiko svangerskap dessverre. Dette fordi jeg har mistet barn sent i svangerskapet og har vanskeligheter med å bære de ut tiden. Jeg har også Pcos. Må ofte på sykehuset på ulike kontroller og fra uke 22 må jeg inn flere dager i uka. Men hva gjør man ikke for disse barna Dette er mitt siste forsøk,så krysser fingrene for at det går bra. Orker ikke flere svangerskap om det skulle gå galt nå også...
Gjest Tallulah Bankhead Skrevet 5. februar 2008 #15 Skrevet 5. februar 2008 Det er tydeligvis flere her inne enn jeg ante som sliter med diverse komplikasjoner. Jeg er full av beundring for dere som har mistet 4-5-6 ganger, og de som har mistet sent i svangerskapet eller ved dødfødsel og likevel ikke mister motet. Hvordan dere holder motivasjonen oppe forstår jeg ikke! Jeg skulle ønske at jeg klarte å nyte dette svangerskapet mer enn jeg foreløpig tør. Det er helt irrasjonelt, men jeg føler at om jeg slapper helt av og tror på at det vil gå bra så kommer noe til å skje. Samtidig tenker jeg at dette kanskje blir det eneste barnet vi vil få, og jeg er redd for at jeg kan bli bitter i ettertid om hele svangerskapet går med til å engste seg. Jeg skulle ønske jeg kunne klare å sette pris på hver eneste dag jeg får ha spiren i magen min, men får det ikke til. Hvordan tenker dere andre rundt dette, og hvordan håndterer dere risikoen? Jeg synes også at det er vår tur nå! Det er så mange av dere som har slitt så mye med å få dette til at jeg nesten blir litt forbanna. Likevel tenker jeg at det kommer mye bra ut av det også med tanke på muligheter for selvutvikling og bevisstgjøring, hvis en klarer å vinkle det sånn. Jeg krysser fingrene for at vi klarer oss gjennom dette alle sammen, og at vi får noen herlige babyer tilslutt! Allegodetinger3pådet4.skaldetskje, Sist vi mistet hadde vi hadde vært på en tidlig UL i uke 8+3 og fikk se at alt sto bra til, hjertelyd og hele pakka. To dager etterpå fløy vi til Boston (jeg bor i USA),- en tretimers tur. Da vi senere var på 12-ukers kontrollen ble det oppdaget at fosteret hadde sluttet å leve i uke 8+5. Spesialisten er ganske sikker på at det var en blodpropp i morkaka som var årsaken til MA'en. Det virker åpenbart at det skjedde pga. flyturen. Klinikken undersøkte fosteret etter inngrepet, og det viste seg å være kvinnelig og heldigvis uten genefeil. Rug på! :-)
stineb Skrevet 5. februar 2008 #16 Skrevet 5. februar 2008 Det er ikke så mange måter jeg kan håntere risikoen på føler jeg,man må bare ta en dag av gangen....Jeg klarer ikke nyte svangerskapet som man skal,men innerst inne føler jeg en intens glede. Jeg har en datter på 3,5år så jeg er verdensheldigste for jeg har klart å få en,hadde aldri trodd jeg skulle bli gravid igjen så det var en stor overraskelse. Man må bare ta det som det kommer,og håpe på det beste. Det er utrolig urettferdig for noen avler unger,mens mange kan ikke få barn og noen sliter veldig. Ingenting er livet er dessverre rettferdig,og jeg savner barna jeg mistet hver dag,men man lever for alle positive ting og hver dag man klarer er noe man skal være takknemlig for
Gjest Tallulah Bankhead Skrevet 5. februar 2008 #17 Skrevet 5. februar 2008 Så fint at du har ei lita jenta fra før! Det virker som du har funnet frem til en måte du kan klare deg gjennom dette på, selv om du heller ikke klarer å nyte svangerskapet helt. Jeg forstår godt at du savner barna du mistet. Innimellom kjenner jeg en overflod av lykke, nesten som en rus, men så kicker den rasjonelle delen av hjernen inn og setter en stopper for det. Jeg har egentlig bestemt meg for å bare nyte dette uansett, og heller ta et dypere fall om det skulle gå galt igjen. Da lever jeg ihvertfall fullt og helt, men jeg får det ikke helt til ennå. Du har en flott innstilling til livet, synes jeg. Det var akkurat dette jeg tenkte på da jeg skrev ovenfor at det også kommer gode ting ut av noe så vondt som det du har opplevd. Man verdsetter kanskje livet enda mer.
NormaJean Skrevet 5. februar 2008 #18 Skrevet 5. februar 2008 jeg er positiv for antikardiolipin, så hematologen skal bestemme om noen uker om det blir blodfortynnende eller ei. Får god oppfølging hos spesialist og UL hver 2-3 uke. Har også perniciøs anemi, men får injeksjoner hver annen måned så det er ikke noe problem. (håper jeg)
ambumamma Skrevet 5. februar 2008 #19 Skrevet 5. februar 2008 vi har også vært på ul og sett hjerte de siste to gangene jeg var gravid, men så gikk det galt rett etterpå. jeg og fløy så mest sannsynlig kan det jo ha vært en blodpropp. Men hittil er jo alt bra denne gangen så jeg skal bare håpe det fortsetter sånn. Og en ting er sikkert: jeg skal IKKE fly under svangerskapet hvertfall
Gjest Tallulah Bankhead Skrevet 5. februar 2008 #20 Skrevet 5. februar 2008 Anoona, Så bra at du får så god oppfølging! Jeg ser i profilen din at du har termin i august, så du er jo godt på vei, din heldiggris! :-) Jeg håper du slipper noen komplikasjoner, og det ser jo sånn ut foreløpig. allegodetinger3pådet4skaldskje, Det virker ganske påfallende at du også mistet etter at du fløy, til tross for at dere hadde sett hjertet banke. Denne gangen injiserer jeg Heparin (antikoagulant) to ganger daglig, i tillegg til at jeg tar baby-aspirin og andre medisiner for å sikre svangerskapet. Du har jo, i likhet med Anoona, termin i august, så du har kanskje kommet over den verste kneika? Jeg gleder meg til å lese at du har født en deilig og frisk baby på slutten av sommeren!
stineb Skrevet 6. februar 2008 #21 Skrevet 6. februar 2008 Har lært at det som regel alltid kommer noe godt ut av de vonde tingene,så lenge vi lærer å ta det med oss som erfaringer. Tøft er det,men man må prøve å være positive. Klart det er vanskelig å være full av lykke rus hele tiden,men bare at du har bestemt deg for å være positiv,er jo første tegn til lykke for deg Jeg blir så trist når jeg hører på hvor negative mange er,det er nesten skremmende! Tror man fort glemmer hvor utrolig heldige vi egentlige er! Vi har fått muligheten til å kjenne på hvordan følesen å få barn er,bare tenk på det. Det lever noe i oss og er vi riktig heldige så er det ikke lenge til vi har et barn og jeg tror mye rart,så jeg tror babyen blir påvirket av om vi er positive eller negative... ikke alltid positiv jeg heller,ken slenge ting veggimellom hehe,men man må prøve så godt man kan
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå