Fra kona til "har nettopp flyttet og kona vil flytte tilbake"

[Anonym bruker]

Dette er et typisk tilfelle på at en sak faktisk har 2 sider. I et svakt øyeblikk viste min "kjære" mann meg dette innlegget, og å si at jeg ble både sjokkert og rystet er vel en sterk underdrivelse...........

 

La oss holde oss til fakta. Vi har på ingen måte kjørt oss på grunn økonomisk fordi "kona" er glad i å shoppe. Herregud, jeg kan faktisk ikke huske når jeg kjøpte noe til meg selv i det hele tatt! Jeg kjøper så og si aldri sminke, jeg går i gamle klær som jeg kombinerer med det jeg har fra før så ingen skal oppdage at jeg egentlig ikke har så mye å velge i. Min mann handler mer klær til seg selv enn det jeg gjør! Og når det gjelder å shoppe dritt til ungene - det er en selvfølge for meg at ungene har ullundertøy og gode sko til barnehagen. Mine barn har per dags dato et par sko og et par støvler hver - ja, det er gode og dermed litt dyre sko, men jeg prioriterer at ungene skal ha det varmt og godt på bena. Pappaen unnlater tilfeldigvis(....) å nevne alle gangene han vil kjøpe pizza fra dolly om kveldene (2-3oo kr rett i magen) + all annen fast food han har lyst på både titt og ofte. Vi har hatt et sinnsvakt matbudsjett, og det har bidratt mye til at vi periodevis har hatt det trangt økonomisk + at jeg har vært hjemme i permisjon med ungene.

 

Familien hans er fæl, det er udiskutabelt. Vi har faktisk ikke så mye med dem å gjøre, utenom de obligatoriske fødelsdagsinvitasjonene o.l.

 

Jeg var i mot denne flyttingen i utgangspunktet, men jeg ble mer eller mindre tvunget til å flytte selv om jeg sa gang på gang at vi kanskje ikke burde ta dette skrittet. Dette er et fantastisk sted å være på når vi har ferie, men å bo permanent i ødemarken (mørketid, uvær, øde og forlatt distrikt, ingen tilbud til ungene, et skolesystem uten kvalifiserte lærere og med nesten ingen unger i klassen når den tiden kommer, ingen mulighet til videreutdanning uten å måtte flytte hjemmefra som 15 åring, dårlig helsetilbud - og dette er bare noen punkter som taler for at det kanskje kan være lurt å vurdere et annet alternativ).

 

Ja, han vil bygge hus, men han unnlater å fortelle at det huset kommer til å koste oss over 2 millioner kr - en sum som vi aldri noensinne kommer til å tjene opp (her kjøper folk hus for 350 000 kr, og de synes DET er dyrt). Bygger vi det huset betyr det at vi er nødt til å bo her alltid, for da har vi rett og slett ikke råd til å flytte, og ingen kommer noensinne til å være villig til å betale oss den prisen vi da må ha hvis vi vil selge.

 

Det huset jeg så på kostet ikke 3 millioner, men 2,6 mill OG det var utleieleilighet i det, noe som vil gi et fast måndlig innskudd på mellom 5-8000 kr! Han framstiller meg som en komplett idiot, og jeg kjente meg på ingen måte igjen i det han skrev! Hvis jeg hadde lest det innlegget kunne det ikke falt meg inn i mine villeste fantasier at det var MEG det var snakk om. Jeg ville svart at han skulle kvitte seg med den stormannsgale kjerringa fortere enn svint.

 

Hvis vi flytter tilbake får jeg min gamle jobb tilbake umiddelbart (sjefen min sa til meg at hvis jeg noensinne skulle ombestemme meg, så ville han bli glad for å ansette meg på nytt når det enn måtte være), og han vil også ganske sikkert få tilbake sin jobb uten problemer.

 

Mitt forslag er at vi legger prosjektet på is, selger tomten og tjener en slant på den, og flytter tilbake til sivilisasjonen. Jeg er dypt ulykkelig her oppe, men det er selvfølgelig min manns psykiske helse som skal prioriteres først og fremst. For ungenes skyld, og min egen, bør vi komme oss vekk fra dette samfunnet som lever på sladder og drittkasting om andre. Jeg vil ikke sette meg i en vanvittig gjeld her oppe.

[Anonym bruker]

Heisann! Jeg var en av de som svarte din mann og føler det er rett og rimelig å svare deg også - en sak har alltid to sider ja!

 

Det første som slå meg er at dere tydeligvis har kommunikasjonsproblemer og tolker hendelser og forløp ulikt. Det første dere må gjøre er å sette opp et budsjett og få klarhet omkring de økonomiske spørsmålene. Sett ungene bort til besteforeldrene en helg, og sett dere ned og få klart opp i ting!

 

Jeg forstår at du ikke trives med å bo så øde, jeg bor selv i Oslo og trives med storbylivet :-) Men, hva med å finne et kompromiss, bosette dere i et stille område utenfor storbyen. Et sted som gjør det mulig for deg å pendle inn til jobb, samtidig som han kan få bo i roligere omgivelser - noe han tydligvis trenger. Vet ikke hvor i landet dere pleide å bo, men rundt Oslo er det jo mange slike områder - Lier, Hurum, Eidsvoll etc.

[Anonym bruker]

..signerer anonym 19:43...

[malla]

signerer

[Anonym bruker]

signerer

[Regnbuens barn™ .]

Jeg tror dere har kommunikasjonsproblemer og oppfordrer dere til å skaffe dere hjelp til å lære å kommunisere med hverandre!

[Anonym bruker]

syns dere må komme dere inn på kammerset å snakke SAMMEN! ikke slenge dritt om hverandre på nettet... dere trenger hjelp med komunikasjon

[Anonym bruker]

He he! Unskyld at jeg ler men.... det er såååå typisk MANNFOLK. Dem setter seg selv på en pidestal og klarer faktisk ikke å se annet enn sin side av saken.

Min mann virker til å være litt som din i grunn. Han sier hele tiden til alle at jeg sløser penger og er grunnen til dårlig ekonomi men sannheten er jo en helt annen. Jeg er til og med gjerrig på dopapir... he he he

Jeg skjønner deg veldig godt og hadde egentlig satt et ultimatum på han. Enten flytter vi eller så flytter jeg.... Selv om singellivet er det som frister minst så må du tenke litt på din egen psykiske helse. Det å bo på en plass du ikke trives på og som du sier ikke har noe å tilby hverken deg eller ungene kan jo ikke være bra.

Nei man må ha et liv som man trives i ellers så går det nedover psyksiskt.

Ønsker deg masse lykke til og håper at du oppdaterer oss underveis om hva som evt skjer. Legger mine tanker hos deg... c,")

[Anonym bruker]

Dette er mannen

 

Hmm ikke lett dette temaet men jeg trenger sårt impulser fra andre plasser.

 

Slik jeg ser det så sjønner jeg fruen med at hun ikke kan tilby alt det som byen kan her på denne plassen. Hun ønsker å kunne dra på butikken når det passer henne uten å reise 1,5-4 timer tilsammen for å få det. I byen tar det 10 min- 1 time å reise til det kjøpesenteren som en måtte ønske. tur retur. Syns det er synd at hun tar allt negativt med allt. Her oppe kjører alle i fylla, alle slarver om alle, du får ikke en dritt her, helsetilbudet er dritt med bare 2-4 leger å velge mellom osv.

Mye av saken er at vi klarte oss med litt minus hver måned i byen(brukte litt mer enn vi tjente). Reiser vi ned dit igjen så sitter vi med 500000 i lån og skal inn på boligmarkedet uten jobb eller barnehageplass. Leien på bolig er ca det samme som renta på 2 mill i lån. Etter å ha snakket med bank så får vi ikke lån til kjøp av hus så det er uaktuellt. Med minus i tidligere forbruk så skal vi få ca 10000 mer i utgifter. Vi må kvitte oss med bilen slik at vi blir billlaus og jeg tviler på at vi kommer oss inn på boligmarkedet på veldig mange år selv med 2 inntekter.

Hun vil ned igjen nermest uansett katastrofeøkonomi. Jeg føler at hun ikke gir samfunnet en sjangs og tenker kortsiktig på en evnt ny situasjon der nede. Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre da jeg føler at det er for sent å snu og det nye huset er under bygging.

jeg ønsker ikke å reise ned men må jo se hva hun syns. Problemet er at det lar seg ikke gjøre å bo seg fullstendig i hjel ved å flytte til byen. Hvis vi begge hadde jobb så får vi ca 35000 netto i mnd og med over 25000 i rene rentekostnader/husleie og barnehge så blir det lite igjen til bil, mat, forsikring, reise, tlf, strøm, m.m. Når det nye huset er oppe så får vi ca 15000 i utgifter for de samme tingene.

 

Slik vi bor akkurat no mener jeg er med på å påvirke hennes mening om alt. Vi bor i en gammelt hus som tilhører bestemoren på over 80 år. Hun bor her av og til. Vannet kommer fra en brønn med svært dårlig trykk og ingen mulighet for å dusje.(Må reise til svigermor for å dusje). Dette kan tømmes noen få ganger. Når det snør som værst blir vi innesnødd fordi den ca 400 m veien er privat og er dermed ikke måkt. Må leie inn en som gjør dette. Samtidig når bestemoren er hjemme så blir det litt hyssjing på ungene da hun er gammel. Det er ingen naboer i gangavstand og dermed lite leking for barna. (hun har ikke besøkt noen i den tiden hun har bodd her) Den lokale butikken ca 2 km unna er en bensinstasjonlignede butikk med priser deretter.

Der vi bygger er det 2 vanlige matbutikker like i nærheten, kommunal måking rett utenfor døren, skole, legesenter, barnehage besinstasjon åpent til 2100 alt innefor 1 min kjøring. Det er 7- 10 mil til nærmeste tettsted/by som har allt.

 

Jeg må være realistisk og må kunne tenke på fammiliens beste ut ifra dagens situasjon uten å sette oss opp i en helt uholdbar situasjon som går ut over alle. Jeg syns ikke det er så gale her oppe som hun vil ha det til men hun ser ikke det. Vet at hun ikke ønsker å bo her no.

Men hva skal jeg gjøre??

[Regnbuens barn™ .]

Dere kommuniserer jo ikke med hverandre her virker det som.

 

Og for det andre, sett opp et nøyaktig budsjett som inkluderer alt fra mat, hus og forsikringer og andre avgifter. Så vet dere hva dere har å rutte med.

 

Evt hvis det er snakk om å flytte tilbake til byen(hvor enn det er) så må dere jo fire ned kravene og kanskje se etter leilighet istedenfor enebolig.

 

Dere virker negative begge to, men jeg er helt enig med deg om at man ikke bør ta gjeld over pipa, og tenke realistisk, sett opp budsjett og så kan dere diskutere hva dere evt har råd til i byen, leilighet eller hus eller noe.. og dere bør jo uansett finne jobb før dere flytter.

 

Kan dere selge det huset dere bygger nå da? får dere pengene tilbake?

 

[TrustNoOne (but Me)]

Til mannen: Du tenker jo bare på kroner og øre, ikke hva som er best for familien din! Materielle verdier skal da ikke være mer viktig enn hvordan din livspartner har det? Hun har det miserabelt der dere bor nå, du har gått til det steg å henge henne ut på et forum for å rettferdiggjøre overfor deg selv at du tvinger familien til å bli værende, og du forstår tydeligvis ikke at det er feil fremgangsmåte. Hvis hun noen gang tilgir deg for dette, er hun verdt sin vekt i gull. GULL!!

[Clue]

 

Dere bygger hus nå, og du tror det holder med 2 mill i budsjett?

Jeg tror det er så og si umulig å sette opp et hus til den prisen i dag, regn med opptil flere hundre tusen i sprekk.

 

Når det gjelder husbygging, så er jeg overrasket over at dere bygger NÅ. Dvs før dere har prøvd å bo der på godt og vondt. Dere har såvidt kommet oppover, kona sier hun egentlig aldri ville det, så hva er det som har gjort at dere har satt i gang med dette uten at begge vil?

Et så stort prosjekt bør man være enige om, og spesielt når man ikke kan regne med å få igjen det man har lagt ut ved et evt salg.

 

Jeg skjønner forresten kona di godt jeg, høres absolutt ikke ut som et trivelig sted å bo. Jeg skjønner deg også, ut fra at det er dyrt å bo i storbyen. Men hvorfor vurderte dere ikke et annet sted?

Et sted hvor begge kunne trives, og det ikke er så dyrt som i en stor by?

 

 

[Clue]

 

Og en ting til:

Et hus til 2,6 mill med utleie blir billigere enn et hus til 2 mill. Dette får dere også en verdistigning på.

Dessuten kan dere like gjerne ende på 2,3 mill eller mer hvis budsjettet sprekker, og det gjør det sannsynligvis.

Da sitter dere der.

 

 

[Anonym bruker]

kammerset!

[Anonym bruker]

Her er et klassisk eksempel på at en sak alltid har 3 sider.. Hans, din og sannheten ..

 

Jeg leste først innlegget ditt, og ble så nysgjerrig på innlegget hans så jeg måtte lese det også.. Hjelpe meg for en mann!! Jeg hadde blitt fly forbanna hadde jeg vært deg! Han fremstiller deg jo som en pengegrisk diva som kun har glede av å shoppe og være fin frue.. Ærlig talt! Mener han liksom at det er shoppingen din som har ruinert dere? Nå kjenner ikke jeg dere, men jeg har liksom litt vondt for å tro han.. Mulig det hadde vært lettere å tro, hadde det ikke bare vært sutre-sutre fra han.. Ser han ikke at det finnes en mellomting på storbyen og ødemarken??

 

Lykke til videre ihvertfall =)

[Anonym bruker]

En sak har alltid to sider - jeg tror egentlig ikke den ene har mer rett enn den andre her men... han blir psykisk syk av å bo i byen, mens hun kanskje kan komme til å bli det av å bo på landet... Dere er bare nødt til å sette dere ned å prate alvorlig om dette - og søke hjelp hos en rådgiver/ samlivsekspert. Dere trenger noen tl å vurdere ting nøytralt.

[Anonym bruker]

Herlighet... isteden for og sitte på hver sin kant og fortelle sin versjon til fremmede burde dere begynne med og slå av pcen og sette dere i sofaen med hverandre...

Det er faktisk ingen på et internett forum som kan gjøre noe fra eller til uansett.... men ok to råd: (de er nevnt tidligere også)

 

1- Samlivsterapaut.

 

2- De aller fleste banker tilbyr god økonomisk rådgivning, om ikke er det også en tjeneste som kan kjøpes!

Dette har hjulpet veldig mange på riktig vei.