Gå til innhold

sukk*


Anbefalte innlegg

Skrevet

Håpløst altså, sitter og leser om alle somhar div symptomer osv,har noen selv, men bare innbildning tenker jeg... Tenk og gå rundt og håpe på å bli kvalm.... det er jo sprøtt.... men det gjør jeg altså, håper på at kvalmen skal gjøre sitt inntog. Samboer er allerede oppgitt for at det er alt jeg tenker på, og at jeg sitter så mye her inne.. Vet han ønske barn masse også, men trur virkelig ikke han forstår hvordan det føles og lenkte så sterkt etter noe, hver lille nerve står i spenn og håper på spire.. Da er det godt og lese at andre har like følelser og tanker her inne. Er det andre som sliter med og få samboer/gubbe til og forstå hvordan det faktisk er, og at det psykisk slitsomt?

(vet jeg bare er i første pp, men har vært mentalt klar i mange år, så føles som at jeg har prøvd lenge... hehe...)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hehe.. godt å høre at det ikke bare jeg som er sånn. Jeg er i 6 pp da, over i 7 i løpet av noen dager, tror TR kommer nå. Samboeren min er også litt lei av hvor mye jeg er her inne og hvor mye jeg snakker om å bli gravid å få barn. Selv om han er veldig klar for det han også. Jeg begynner å bli veldig deppa, mer og mer skuffa for hver mnd, og tror jeg lager meg symptomer, håper på å bli kvalm :P Nå som vi har bestemt oss, klarer jeg ikke få tenkene vekk fra det. slitsomt altså! Skulle ønske jeg klarte å la være å tenke på det i en mnd eller no.. hehe. håper bare jeg kan få en positiv test snart! lykke til :)

Skrevet

Hei:) Vet akkurat hvordan du har det. Har hatt det sånn i over et år nå. Blir irritert på meg selv fordi jeg alltid "finner på" og overtolker alle symptomer, og lar meg selv få store forhåpninger hver mnd. Sambo har kjempelyst på barn han og, men blir ikke psykisk sliten av nedturene hver mnd sånn som jeg. Nå er det på tide med utredning noe han ikke vil, for han mener at det ikke er noe å stresse med. Mens jeg er helt utslitt.. Tror det ofte blir sånn siden de ikke kjenner det på kroppen på samme måte som oss. For dem blir det kanskje ikke virkelig før de har babyen i armene. Får håpe det blir spire på oss snart så vi slipper å stresse med det mer;)

Skrevet

heia jenter..

Det er merkelig det der, at gutta liksom ikke helt forstår.. jeg sa bare til samboer at noen måtte jeg jo snakke med, og ønsket han ikke at jeg skulle klage høl i hue på han så fikk han bare godta at jeg satt mye på nett!! hehe... men jeg må jo si at jeg beundrer dere som orker "kjøret" så lenge, men det er vel driftene som holder en oppe tenker jeg... Jeg håper ting roer seg litt følses messig etter 1pp, for da har jeg kanskje litt mer kontroll og oversikt.. men det er vel sikkert bare ønske tenkninger, kommer sikkert til og bli nevrotisk tilslutt.... En ting jeg lurte på: når er det vanlig at festebløningene kommer? bare lurer, har dem ikke ... hehe...

Skrevet

Å lese disse innlggene er akkurat som å lese mine egne tanker og erfainger. Syns det er helt forferdelig jeg. Og når tanta kommer, går jeg rett i kjelleren, for da er det ny pp, som varer en HEL mnd, og likevel så er det bare èn sjanse... I tillegg så føler jeg ikke jeg får så mye støtte av mannen, selv om jeg vet han prøver så godt han kan, og han også har lyst på barn.. Skulle så gjerne ønske at vi virkelig forsto hverandre på akkurat det punktet, for akkurat det betyr så utrolig mye!!!!!!!!!

Til monca (min navnesøster;-) )

Det er vanlig at festeblødningen kommer ca 8-10 dpo tror jeg.

 

Jaja jenter vi får stå på, og krysse fingrene for hverandre, og støtte hverandre så godt vi kan. Er utrolig glad for dere koselige jenter her på bim-bli gravid!!!!!

Skrevet

ok, bare greit og vite, regner med at jeg går inn i ny pp til uken, men man vet jo aldri... Og ja det er utrolig deilig og ha alle dere jenter her inne som forstår... men jeg er litt overrasket over at alle har de samme problemene med gubbene, hehe... er alle mannfolk litt teite? *ler* nei da... får vel gi samb. en kjangse...

krysser fingre sammen M-79 håper på 08gull=) (det er vist fler av oss Monicar her inne... cool)

Skrevet

He he ja det er nok det.. Var et populært navn på tiden rundt der vi ble født;-) Hvor i landet er du fra da?

Skrevet

jah... Jeg bor i Akershus næremere bestemt i Nittedal, flyttet hit i nov etter og kjøpt 2-mannsbolig sammen et venne-par... så nå har vi ekstra rom og alt er klart...hehe... bare og vente på h*n som skal bo på rommet... har dere fortalt "hele verden" at dere prøver? eller er det hemmelig?

Skrevet

Har nok ikke fortalt det til noen.. Vil heller overraske når vi har den gode nyheten..

Vi bor i bergen i en stor leilighet, som også har rom som bare venter på å bli flyttet inn i:-)

Skrevet

ok, jeg har fortalt det til noen få mennesker, men holder det for det meste hemlig, hvertfall for familien(hans)... hehe... jeg har ikke lyst og fortelle før det har gått noen mnd i graviditeten heller jeg, tilfeller Sa eller noe...

Skrevet

Ja kommer nok til å holde det hemmelig så lenge jeg kan jeg også. Men kommer til å si det til noen få med en gang vi finner det ut:-)

Skrevet

monca*84*ønsker-1pp:

Hei igjen:) Ville bare si at festeblødningen kommer ca. en uke etter EL. Når man har prøvd lenge så er det jo selvfølgelig fryktelig slitsomt, men man har jo ikke noe valg hvis man skal få den etterlengtede spira. Er bare naturen som er litt urettferdig noen ganger:( Det roer seg litt etter 1pp. 1pp er jo veldig spesiell siden man opplever spenningen og føler på kroppen på en helt annen måte for første gang. Men jeg var ihvertfall veldig opphengt i noen mnd, og jeg tror at man bare må tillate seg det. Hvis man skal ha dårlig samvittighet for det, så blir det jo bare enda verre. Når jeg hadde prøvd en del mnd så roet det seg mye. Da var jeg bare opphengt rundt ikm og det var deilig. Men i dag gikk jeg inn i 15 pp og først nå begynner jeg å synes at det er skikkelig tøft. Så nå har jeg blitt litt opphengt igjen:P Så her går det i bølger, hehe. Sambo bryr seg ihvertfall ikke om at jeg sitter her lenger, det gjorde han før. Håper din slutter å bry seg om at du sitter her og, og heller deler sorgene og gledene med deg:)

Skrevet

Det er godt og høre=) ja er veldig spennene... og når man går så inn for noe, og ønsker det så sterkt så man vel kanskje regne md at man blir litt opphengt... Jeg er helt sikker på at samboer får et litt mer avslappet forhold til det etter hvert... regner med det... håper det treffer for deg denne pp'en da... skal krysse fingre for deg... og jeg kan virkelig forstå at du begynner og bli tøfft! syntes du er flink jeg! hold ut, blir nok din tur=)

Skrevet

Tusen takk, så snill du er!:) Krysser fingrene for deg og, håper du er gravid nå, eller at du blir det raskt. Samboern din får nok et mer avslappet forhold til det etterhvert ja, de blir nok bare litt skremte av hvordan vi henger oss helt oppi dette;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...