Må bare få ut litt.. syteinnlegg

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor jeg vil med det her, men bare føler jeg må lufte "hjertet" litt..

 

Jeg har verdens søteste lille gutt på 4 måneder, og en mann jeg som jeg elsker utrolig høyt. Allikevel er ting ganske trådt for tiden. Mannen min sliter med depresjon og angst og har straks vært borte fra jobben i ett år. Dvs at han må snart gå over på rehabiliteringspenger eller lignende.. Har ikke funnet ut hvor mye det er enda, og jeg bekymrer meg for at dette kommer til å bli trangt økonomisk. Snart er fristen for barnehageplass og jeg vet ikke helt om vi får råd, hvor stor prosent osv.. Mye å tenke på..

 

I tillegg er det jo ikke alltid like lett å bo med en som psykisk syk. Jeg har vært der selv og mannen min var der for meg da, så jeg prøver alt jeg kan for å være der for han 110%. Han prøver å komme seg ut i jobb igjen, men det er ikke lett.. Alt er så usikkert og vanskelig.

 

Ellers så har allergien min blitt plutselig mye verre og jeg må ta medisin mot astma flere ganger om dagen. Dette gjør meg også veldig sliten, og jeg bryter sammen i gråt flere ganger.. Dette gjør mannen min ekstra lei seg igjen, så jeg prøver å la være å vise det til han..

 

Og så er det huset. Jeg føler jeg alltid rydder eller vasker (noe jeg tydeligvis ikke gjør), men ALDRI blir det ryddig og rent. Føles alltid som det er møkkete her. Har jo hund og katt så det blir endel hår, og jeg tør ikke ha babyen på gulvet engang fordi jeg er redd han skal få i seg for mye hår. (leker heller på senga, stellebordet og andre plasser)

Vi hadde snakket om å skaffe oss en vaskehjelp 1 gang i uka, bare for å få vaska ordentlig over stua/kjøkkenet og sånt, men nå som økonomien er usikker blir det nok heller ikke noe av..

 

Sorry for at jeg syter. Vet jeg burde prise meg heldig for alt jeg har, men akkurat i dag er bare ting litt for mye..

[Anonym bruker]

Håper ting blir bedre for dere. Slik at dere kan nyte tiden sammen med den lille. Har selv vært psykisk nede og vet hvor vanskelig det er å takle hverdagen. Håper det ordner seg for mannen din. Kanskje du og blir bedre hvis han blir det, sykdom og psyke henger mye sammen, men det vet du sikkert Ønsker dere alt godt.