Luans mamma Skrevet 4. februar 2008 #1 Skrevet 4. februar 2008 Gutten min på 7 mnd har begynt å våkne rundt midnatt og er absolutt IKKE fornøyd. Han har holdt på i halvannen uke nå. Han gråter og sutrer (skriker ikke) i ett. Jeg har prøvd alt (tror jeg) for å forsøke å roe ham... Bøyer meg over senga hans, holder handa mi oppå brystet hans og hysjer stille. Jeg har strøket ham over panna, holdt ham i hånda, nynna, sunget, satt på uroen, forsøkt å ignorere gråtingen (men da han hadde holdt på i halvannen time, orket jeg ikke mer og tok ham opp) og tilbydt ham puppen (men den vil han stort sett ikke ha). Han roer seg så fort han kommer nær meg og sovner med en gang han får ha hodet på brystet mitt. Har tatt noen runder med han på armen rundt i soverommet midt på natta, men det er ikke så lett når pjokken veier 9,5 kilo og jeg er stuptrøtt. Når jeg legger ham ned i egen seng, begynner sutringen med en gang...*sukk* Det jeg da har endt opp med er å ta han over i vår seng og da sover han som en stein, så lenge han får sove helt inntil meg. I natt sovnet han FØR jeg fikk lagt ham ordentlig ned i senga. Jeg trodde at det var tenner på gang. Han klør veldig fremdeles, men jeg ser ingenting. Har lest at dette er en tid hvor separasjonsangsten dukker opp. Kan det være det som plager ham? At han er redd for å sove alene i senga si? Jeg begynner å bli ganske sliten nå. Sover utrolig dårlig når han skal sove helt inntil meg og er lei av all sutringen...
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2008 #2 Skrevet 4. februar 2008 Babyer vil hele tiden våkne om natten uten at det finnes en helt klart årsak til hvorfor. Det kan være så mangt - eller kanskje ingenting. Kan det hjelpe at du legger pysjamasen du har på deg ned i sengen hans? Da er lukten av mamma nær.
Luans mamma Skrevet 4. februar 2008 Forfatter #3 Skrevet 4. februar 2008 Har forsøkt det også... Er nok bare litt bortskjemt, fordi han alltid har sovet så bra om natta.
Luans mamma Skrevet 4. februar 2008 Forfatter #4 Skrevet 4. februar 2008 Og da mener jeg at det er jeg som er bortskjemt...
Gjest Skrevet 4. februar 2008 #5 Skrevet 4. februar 2008 Det er nok fordi han vil være nær deg og ha bekreftelse på at du er der for ham. Hvordan er det på dagtid hos dere? Er det travelt eller har du nok tid til å kose med ham? Har dere gjort noen endringer i det siste som han reagerer på? Det virker som at du har prøvd alle triksene i boka. Det er kanskje bare en fase?
Luans mamma Skrevet 4. februar 2008 Forfatter #6 Skrevet 4. februar 2008 Har ikke gjort noen endringer. Vi er stort sett hjemme om dagen, bare han og jeg, og koser oss. Jeg prøver å både la ham få leke alene og å leke sammen med ham. I det siste har det fort blitt sutring når jeg lar ham være alene. Triller tur nesten hver dag. Håper virkelig det bare er en fase, som snart går over...
Gjest Skrevet 4. februar 2008 #7 Skrevet 4. februar 2008 Det er jo bare ren synsing dette husk, men i og med at han sutrer etter deg på dagtid og, så kanskje han har et veldig stort behov for å være nær deg akkurat nå? Kanskje han er tufs pga tenner e.l og trenger å føle at du passer godt på ham. Jeg aner ikke hva du kan gjøre, men jeg ville prøvd å være enda mer nær noen dager for å se om det hjelper. Lykke til videre i allefall.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå