grolla Skrevet 4. februar 2008 #1 Skrevet 4. februar 2008 I natt våknet omtrent hver time med ganske tydelige mens-tak i underliv og rygg, og på morgenkvisten skjedde det rundt hvert kvarter. Endelig tenkte jeg, men så dabbet det av. I dag har vært en helt vanlig dag, men nå på ettermiddagen begynner jeg å få hyppige kraftige kynnere igjen, men det har jeg jo hatt hver kveld i lang tid. Ellers ikke noe annet enn at det løsner mer og mer nedi der, kan snart ikke gå føler jeg. Jeg prøver virkelig å innstille meg på at dette kan ta tre uker til, men ååååh! I uke 39 nå
Lillegull2008&2010 Skrevet 4. februar 2008 #2 Skrevet 4. februar 2008 nettene våre kan ikke sammnelignes, men jeg våknet også med mens-tak nederst i magen, og de takene var med 5 minutters mellomrom i kanskje en halvtime, ikke kraftig, men nok til at jeg tenkte; YES.. er det begynnelsen på noe?? men neida, jeg sovna og her sitter jeg uten et eneste tegn. Har termin på fredag, skulle ønske ting begynte å skje nå. Jeg har ikke vært lei før nå egentlig. Men idag har jeg vært det... ååååh, sier jeg også Er ikke så lett å innstille seg på 2 og 3 uker til heller.. Vil jo at det skal skje NÅÅ!!
ønskebarn Skrevet 4. februar 2008 #3 Skrevet 4. februar 2008 slår følge med dere er i uke 39. mange ting som skjer. mens tak i mage rygg. jevnlig tak som gir seg. kvalme osv. men neida hun vil ikke ut. men jeg vil ha henne ut. skikkelig utolmodig nå. har ventet på henne i 6 år. så nå er jeg spent. har prøvd alt man kan prøve også for og sette i gang . men neida, ingen ting skjedd. lykke til jenter vi får smøre oss med tolmodighet selv om det ikke går:_)
Lillegull2008&2010 Skrevet 4. februar 2008 #4 Skrevet 4. februar 2008 Off, ja vi får prøve så godt vi kan. Jeg skal lete dypt inni meg etter litt tålmodighet ikveld. ellers blir de siste 14 dagene laaaaange
grolla Skrevet 4. februar 2008 Forfatter #5 Skrevet 4. februar 2008 Jeg er jo egentlig velsignet med gode netter så langt. Lite nattetissing, høyst et par tre runder, så jeg skal ikke klage. Men denne følelsen av at kroppen er i forandring så mye nå på slutten skaper forventninger om at noe skjer snart....men har forstått at mange går med slike tegn i flere uker. Vi får prøve å kose oss som best vi kan, pusle litt her og der. Kose med de barna vi har, og prate masse i telefonen. Da går jo dagene, underlig nok!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå