Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

 

Hjelp... jeg holder ikke ut lenger trenger råd!

 

Jeg begynte å jobbeigjen i september etter svangerskaps perm. nå har jeg vært sykemeldt i 2 uker. er bare sliten å trøtt sur å lei, kort lunte til alle rundt meg noe jeg ikke pleier å ha, jeg er egentlig en glad jente. jeg er 23 år å lærliling på siste året i barnehage.

 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har mange ting å glede meg til, 2 uker i spania til sommeren å så skal jeg gifte meg, pluss at jeg har verdens beste lille gutt. men jeg har så kort lunte og men uansett hvor mye jeg prøver så klare jeg bare å tenke på det negative. sur å lei, vil bare sove, dette er så slitsomt.

 

Lurer på om jeg ikke vil fortsette i jobben, føler det at jeg ikke trives gjør mye av dette.

 

noen som har råd? hvordan skal jeg kommemeg vekk fra den onde sirklen jeg er i?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gå til fastlegen så han kan henvise deg til en DPS... Man er ikke "gal" fordi man trenger en å prate med.. Jeg har snakket med en psykiatrisk sykepleier flere ganger i løpet av livet jeg, for å lufte litt. Godt å ha noen å prate med som er litt uteforstående av livet ditt og som har kompetansen.. Lykke til:)

Skrevet

Det er ikkje sikkert du er deprimert. Det kan minne om det, men kan vere så enkelt som at du er dørgande utslitt; møtt veggen, som det så fint heiter:)

Skrevet

jeg begynte på jobb i dag etter å ha vært sykemeldt i 2 uker men hadde ikke lyst å komme tilbake i dag. jeg lurer på å slutte som lærlig selv om dette er siste året å jeg får gjeld, føler jobben har mye å si

Skrevet

har du ingen til å hjelpe deg i kvardagen? sånn at klarer å fullføre læretida? Eg veit berre at eg har vore så utslitt sjøl at eg hadde mest lyst til å slutte skulen. Eg kravla meg igjennom likevel, men hadde ikkje klart det utan hjelp i kvardagen. Er jo dumt å slutte no om du er ferdig til våren. Det er berre nokre månader til:) Ikkje tenk så langt fram, ta ein dag/ei veke i slengen:) Det er lett å gje råd, eg veit kossen du føler deg. Det er ikkje så lett når ein har det slik.

 

Då eg var sånn, så hadde eg mest lyst til å gje opp alt. følte eg gjorde dårlig jobb med det meste i livet, var så trøtt, så trøtt. Dette sa eg til legen... han meinte eg var deppa og ga meg lykkepiller. Men eg var berre trøtt/utslitt, og det eg trengte var støtte og hjelp til praktiske ting.

 

 

Skrevet

JEg har en samboer men han er selvstendig næringsdrivende og jobber mye. jeg er så sliten et jeg ikke vet om jeg holder ut, er ikke ferdig før i november. aner ikke hva det er her hjemme jeg kan be om hjelp til eller hvem det skulle være som kunne hjelpe. prøver å ta en dag av gangen men jeg klarer ikke sånn det er nå.

huff.. prøver å være positiv sånn jeg pleier men klarer ikke.

Skrevet

har egentlig hatt det sånn i over ett år selv jeg...

jeg var tilbake i jobb etter permisjon for 1,5 år siden...

har ikke trivdes noe særlig der jeg har vært etter permisjonen... så jeg håper ting endrer seg nå som jeg akkurat har begynt i ny jobb jeg da.....

jeg tror selv ikke jeg er deprimert.. bare sliten... ekstremt sliten faktisk.... men det er visstnok ganske vanlig når man har små barn...

Skrevet

Godt å høre at det ikke bare er meg! nei tror ikke det jeg helle, men vet ikke, bare ei jeg kjenner som sier hu hadde de same tegna. vil bare ut at det. orker ikke å ha det sånn mer.

Skrevet

Eit råd er å "drite litt" i husarbeid og rot. Det får samboen ta når han har tid. Han vil vel at du blir ferdig med utdannelsen?

 

Lag enkle middagar OM du i heile tatt lagar. Det er faktisk OK med brødmat til middag av og til.

Det du trenger er å sove meir, om du har det som eg hadde. eg er aleinemor, så det var mor mi som tok husvask, legge sammen ein del av kle og slike ting. Eg fekk hjelp fra påske og ut skuleåret. Hadde ho ikkje hjelpt meg, så hadde eg slutta skulen. Det gjorde at eg fekk litt meir tid til å sove og kvile, utan å tenke på alt eg skulle ha gjort. Det er travelt med skule og småbarn samtidig. Eg har aldri forstått dei som ser ut til å klare "alt".

 

Ein av dei tinga som ofte slit ein ut, er tanken på alt som skulle vore gjort, men som ein ser ein ikkje rekk. Ein blir liksom aldri ferdig. Det er ofte her vi mødre slit; vi har problem med å oversjå husarbeid. Vi kan la vere å gjere det, men vi veit veldig godt at det ventar. Det er ein treningssak å lære seg å oversjå det.

 

Du skal og må ta hensyn til deg sjølv. Du har ikkje lov å drive rovdrift på mor til ungen din.

 

Eg var faktisk ikkje ovenpå før etter eit år, så det er lurt å prøve å bremse litt før ein er heilt utslitt.

 

 

Skrevet

Jeg er ikke god på å la ting ligge å jeg går alltid å tenker på ting som skulle vært gjort, å når jeg tenker meg om så tror jeg også det med at jeg går på grete roede kurs, skal gifte meg til sommeren å vil ned til 65 kilo har 5 kilo igjen, er besatt av å trene en halv time om dagen selv om jeg ikke orker. burde kanskje trappe ned det. nei sover nok ikke nok lille gutt sover dårlig å er nok inne hos han tre til 4 ganger per natt pluss at han skriker mellom de gangene også. er oppe 6 da begynner det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...