Martine, skjer'a?

[Beth]

Eg såg du var innom, og lurer på korleis det går med deg? Eg er innom og les, men skriv ikkje så ofte. Mykje å gjera på jobb, og er vel også litt oppgitt. Du har prøvd enda lenger enn meg også. Korleis orkar du? Korleis orkar eg? Det er kanskje sant at håpet er det siste som døyr...

 

Klem frå

[martine68]

Kjære Beth. Her i gården er det ikm kanskje alt imorgen. Nå kjenner jeg de murringene som jeg alltid kjenner, og det betyr sikkert at tante er i anmars. Jeg har spist pergo denne gangen, men mannen var ikke så veldig klar når jeg fortalte at det var el-tider, så vi fikk ikke utnyttet sjansene slik jeg hadde håpet. Slik kan de gå når vi har holdt på så lenge som vi har. Kan ikke vente at han skal være klar på kommando.

 

Du lurer på hvordan jeg orker å holde på slik så lenge som vi har. Grunnen er nok at jeg har begynt å innse at vi ikke får flere barn og har begynt å forsone meg med tanken. Er ikke like stresset og lei meg hver gang tante dukker opp heller. Jeg er jo spent hver pp, men vet jo at det må skje et under om vi skal få det til.

 

Håper dere får utnyttet el til det fulle. Krysser fingrene for at undrenes tid ikke er forbi.

 

Stor klem fra