Hormon balanse,noen som kan litt? (Litt langt )

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er en jente på 24 år som så lenge jeg kan huske har hatt kort lunte og er veldig følsom på godt og vondt. Kan bli lei meg, irritert og rasende for ingenting på to sekunder. Og når jeg er glad,ja da er jeg riktig så fornøyd. Har etterhvert vendt meg til at det er bare sånn det er,og at jeg må leve med det,men det er vanskelig for både meg og min tålmodige samboer .

 

Når jeg hakker, er misstenksom og utålmodig,innbiller jeg meg selv at dette ville enhver ha reagert på,men når alt har roet seg blir jeg lei meg og får dårlig samvittighet og føler meg som en elendig kjæreste.

 

Men det som er rart, i mars i fjor ble jeg gravid,og i hele svangerskapet har alt bare vært en drøm. Jeg har hatt det så godt,vært avslappet og tålmodig og vi har pratet om det her hjemme at jeg har forandret meg. Mens mange tror det er forfrdelig å bo sammen med en hormonell gravid dame,har det vært bedre her enn noengang. Også tenkte jeg selv at det sikkert var fordi jeg skiftet litt fokus og at det kom til å vare... men nei. Få dager etter vi kom hjem fra sykehuset etter å ha fått ei jente var det som tida ble skrudd tilbake.

 

Og så vil folk si "det erhelt normalt etter en fødsel osv at man svinger i humøret... men det er ikke sånn. Nå er jeg akkurat som i årene før svangerskapet (selvsagt lykkelig over å ha fått den lille) men jeg er altså tilbake der jeg var. Og ikke før nå ble jeg klar over hvor vondt det egentlig er å ha det sånn,for nå har jeg jo hatt ni helt ukompliserte flotte måneder.Og jeg vil så gjerne ha det så godt hele tiden. Er det noe kroppen produserer mer eller mindre av i et svangerskap som kan påvirke dette ? De fleste andre opplever dette med hormoner men helt motsatt.. Kan jeg mangle et stoff i kroppen? Kan det være noe med stoffskiftet? Hva kan jeg gjøre?

Er vanskelig å forklare dette for noen fordi de fleste mener det er selve graviditeten som gjorde meg så lykkelig..men da burde jeg jo bare vært enda lykkeligere nå som barnet er her.. Nei jeg kjenner meg selv,og det må være en annen forklaring. Hva slags hormoner produserer kroppen mer av under svangerskapet som påvirker følesene og kan man evt tilføre disse hormonene til kroppen utnom graviditet? Fortvilet.. :-/ Kan du noe om dette?

 

 

 

Svar på innlegg

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i din situasjon.....

Jeg har bestandig hatt kort lunte, blitt veldig sint for veldig lite. Og er veldig glad for å ha en så tålmodig samboer:)

Jeg hadde ikke den lykkelige perioden i svangerskapet, men hadde det jo bra for det da..

 

Jeg fikk diagnosen adhd for 9 år siden, har blitt utredet av spesialister, ble bedre men merker nå etter at jeg fikk barn(9mnd siden) at tolmodigheten blir satt på prøve..

 

Jeg er kjempe kjempe redd for at lunta skal sprenge med sønnen min til stede, jeg vil så gjerne be om hjelp evt bli medisinert igjen, men tør rett og slett ikke be om hjelp her jeg bor.

 

Ei venninne av meg var på hs stasjon og sa ho var sliten(noe alle mødre blir innimellom) og det var alt. ho har nå 2 barn. det var nesten så de tilkalte barnevern pga at ho var SLITEN den dagen!!!!!

 

Derfor tør ikke jeg gå til lege eller hs og si at jeg har kort lunte og føler jeg vil ha litt hjelp(jeg har en litt dramatisk fortid som legene kjenner til)

Jeg er så sikker på at de da finner ut at jeg ikke er en god mor(noe jeg vet jeg er, for jeg elsker sønnen min over alt på jord)

 

Så jeg sitter med et dilemma om dagen