Noen ganger er det koselig å være stemor!

[FrøkenKnallkul]

Jeg lever sammen med en mann med to barn fra et tidligere forhold. Det er stort sett bare styr og bråk med tanke på samvær, avtaler osv osv. Til tider ønsker jeg bare å dra min vei, men holder ut da jeg elsker samboeren min utrolig høyt og vi har en skjønn liten gutt sammen Men det svelges enormt med kameler her i gården!

 

Til tross for alt bråket og maset (som barnas mor steller i stand), er det også fint å være stemor. I helga begynte eldstejenta å spørre nårtid vi skulle gifte oss! Hun mente nemlig at jeg var kvinnen i pappas liv, og at han nok var mannen i mitt liv. Også hadde vi jo lillebror sammen, derfor mente hun at det ville være riktig av oss å gifte oss, for hans del Dessuten passet vi såååå mye bedre sammen enn hva sambo og mamman hennes gjorde, de bare kranglet (hennes ord).

Jeg setter stor pris på å være stemor til en så reflektert og fornuftig liten dame (11år), det er godt at ikke alle sitter med den oppfatningen at mamma og pappa på død og liv må bo sammen. Føler virkelig at hun setter pris på meg, inkluderer meg i alt som har med familieting å gjøre, til tross for at jeg bare har vært i livet hennes i to år.

 

Tenkte det var greit å dele noen av de fine opplevelsene også - blir jo ellers mye fokus på det negative:)