3 uker... Alt for lenge borte?

[miniime]

Barnet skal til pappaen snart som h*n ikke har sett på nesten 2 mnd. Barnet blir 3 år i sommer. Pappaen vil ha h*n i 3 uker siden det er så lenge siden han har sett h*n...

Jeg synes det er for lenge borte, men er det for lenge for barnet, hvis man ser bort i fra at jeg synes det er lenge uten h*n?

[Gjest Sekretøsa]

Jeg ville sagt ja.. Tror de har gått over til 2uker sommerferie nå, ikke 3, som før. HVertfall det jeg fikk beskjed om i retten. Snuppa skal 2 uker til pappen i sommer, da er hun nesten 4.. syns det er lenge og jeg

[miniime]

Det er så vanskelig.. Vi krangler hele tiden når det gjl

elder barnet, og tenkte at hvis jeg gir meg nå, så kanskje ha blir litt lettere å ha med å gjøre... Men synes selv 3 uker er alt for lenge for min del i hvertfall... Hvor ofte er barnet ditt hos pappaen da?

[Gjest Sekretøsa]

Ikke gi deg, det kommer du ingen vei med. Jeg har føyd meg nå siden vi flyttet fra hverandre, men får ikke en dritt igjen for det...

 

Snuppa er hos pappaen sin annenhver onsdag ettermiddag til mandag morgen.

[miniime]

Ok.. Men jeg har på en måte gitt meg.. For jeg sa på en måte ja... Er så møkklei av å faktisk måtte føye han, men har litt dårlig samvittighet siden han ser h*n så sjelden p.g.a jeg valgte å flytte... Så hva sier jeg nå da?

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg skjønner ikke problemmet jeg, hvorfor skal ikke pappan få ha barnet sitt litt da. Jeg kjenner jeg blir irritert på foreldre som tror de eier barna sine og snakker om at det er lenge for de som foreldre at barnet er borte. Et barn trenger begge foreldrene sine, og at mor er egoist ser jeg bare på som dumt. Mor skal få ha barnet mest mulig og enda skal hun ha bidrag og vil far ha barnet nei da blir det for lenge for mor at barnet er borte noen uker. Det skal ikke gå utover barna at det er slutt med foreldrene, hvorfor skal ikke da far få ha barnet sitt litt. Barnet lider da ikke av å bli kjent med faren sin. Jeg får nok en haug med alenemødre mot meg nå. Men vil enn at far skal ta del i livet til barnet så må enn bare gi litt slipp også.

[miniime]

Om du hadde lest hva jeg skrev, så hadde du skjønt hva jeg mente!!

Jeg skrev om det er for lenge for ungen sin del, for min del var det lenge, men er det for lenge for barnet (Les: Jeg kan godt la han ha barnet, så lenge det ikke påvirker barnet på en negativ måte!!) Det er ikke uten grunn at familievernsterapautene ikke anbefaler delt bosted før ungene er fylte 3 år f.eks.!

[Min *lille* prins*er stor*]

vil si meg enig i med *værdens peneste gogutt er min*

 

barnet ditt har vel ikke vondt av å bli kjent med pappaen sin, h*n har jo 2 foreldre, ikke bare mamma.

[Verdens peneste gutter er mine]

Jamen får ikke far lov til å bli kjent med barnet sitt nå, blir det verre for han å ha det senere. Barn som ikke er vant med å overnatte borte kjenner ikke far når h*n begynner å sove borte. Og blir mye gråting osv når barnet da først får begynne å ligge borte hvis barnet ikke er vant med å ligge borte. Dere var 2 om å lage barnet så hvorfor skal det ikke da være 2 om oppdragelsen. Du valgte selv å flytte fra der far bodde, det skal ikke gå utover forholdet mellom far og barn for det.

[miniime]

Har vel ingenting med overnatting å gjøre! Men h*n skal være borte fra meg som h*n er vandt til å være med og borte fra barnehagen som h*n begynte i for drøye 2 mnd siden. Og dette er ikke noe "bli kjent med far tur" for h*n kjenner han godt.

Selvfølgelig var vi 2 om å lage barnet, og jeg tror ikke jeg eier barnet alene, men prøver å se hva som er best for h*n. Har aldri stått i veien for noe samvær med far i det hele tatt, men det var snakk om hvor LENGE som er sunt for barnet! Kanskje en fordel å forstå innlegget, før du begynner å kritisere "alle alenemødrene" som du kaller oss. Er forresten ikke alenemamma, bor bare ikke med pappaen!