Redd for å ikke få til amming

[Anonym bruker]

Jeg er kjempe redd for at jeg skal , av en eller annen grunn IKKE få ammet. Jeg vil sååå gjerne amme. Og nå dukker ting opp , som hva om jeg ikke har melk nok/næring, at jeg ikke klarer amme. At hun ikke vil ha pupp.

Blæææ assa

[2SmåTroll]

Det er ikke verdens undergang hvis du ikke får til og amme. Jeg ga opp etter 1 mnd med min første og syntes det var like koselig med flaske. Og så mye enklere og egentlig. Så nå vet jeg faktisk ikke helt om jeg vil amme i det hele tatt. Kanskje den første mnd bare.

 

Men bare slapp av, ikke stress for mye med det.

[>>>>>>m<<<<<<]

Jeg har også et litt anstrengt forhold til det å amme, for jeg hadde en del trøbbel med det sist. Ammet vel i tre uker, før det var tre nye uker med antibiotika. Prøvde å pumpe meg så godt jeg kunne, men når puppen var klar igjen og melka "ren" -fikk han ikke nok mat og syntes hele puppen var et eneste stort mas. Det ble en helt ny hverdag og et helt nytt barn etter at jeg begynte med mmerstatning.

Jeg kommer heller ikke til å stri meg i hjel for å amme. Går det ikke, så går det ikke....

[BitteLiten *har født*]

IKKE STRESS!!!!!

Jeg fikk ike melk før 5 dagen, og ble liggende lenger på sykehotellet pga dette og at gutten hadde gullsot... Jeg slet veldig i starten med å finne stillinger osv. JM mente jeg burde ligge å amme, noe jeg ikke fikk til før han var to mnd...... Så hvis du benker deg opp med puter og masse greier.... overvinner litt av frykten samt ignorerer den værste sårheten i beg. går det nok bra skal du se. Jeg var så heldig at det kom så mye melk når den først kom at jeg måtte sitte med et glass på den puppen som gutten ikke lå på.. Dette skjer selvfølgelig ikke alle. Men om du er tolmodig, har det rolig og avslappet rundt deg i begynnelsen og ikke stresser med at du skal få det til, så går det nok bra. Og skulle det ikke gjøre det, så har vel halve norges befolkning overlevd på MME. Jeg har nå det:o)

En ting til...... det er supert om du klarer å amme, det er jo det enkleste og sikkert det beste. Men ikke prøv så lenge at du begynner å blø fra brystvortene eller lignende. det er det IKKE verd...

Lykke til )

[Putte68]

Det viktigste er å IKKE stresse seg opp om en ikke får det helt til i begynneslen. Husk at alt må læres. En blir ikke en mester i starten og det er det ingen som forventer heller. Det viktigste er å ta det helt med ro og forsøke å amme selv om du opplever at det butter litt i mot til å begynne med. Det er veldig normalt at en er bekymret for ammingen med første mann.

 

Jeg selv ga opp etter 3 mnd. med min første. Dette fordi jeg stresset alt for mye med at det måtte gå så og så mange timer i mellom hvert måltid og ikke tok hensyn til behoved til barnet. Og så ble jeg stressa over at det virket som om det ble for lite melk ettersom puppene ikke var så ømme lengre og dermed ikke virket som om det var nok melk i dem. Men det er jo også bare naturlig at melkeproduksjonen går seg til etter barnets behov etterhvert, så det er masse melk selv om de ikke er så ømme og store lengre.

 

Med mitt andre barn var jeg mye roligere og lot barnet bestemme matrytmen selv. Og jeg stresset ikke om det virket som om det ble for lite. Da la jeg henne heller litt oftere til puppen. Da gikk alt så veldig mye lettere og jeg ble mye roligere også. Ammet henne til hun var over 1 år.

 

Tips for å unngå såre brystvorter er å klemme ut noen dråper melk etter amming og smøre over vortene og la de lufttørke. Og husk på at det er viktig å unngå trekk, da kan du få brystbetennelse. Bruk ammeinnlegg i ull selv om det er varmt i været.

 

Dette ble et veldig langt innlegg men håper du ble litt mere beroliget.

Husk øvelse gjør mester:-)

 

Lykke til;-)

[Gjest]

Hei. Bare du er rolig og ikke stresser så går det nok bra. De fleste syns det er litt vanskelig i begynnelsen. Men det er mye hjelp å få på sykehuset og også gjennom ammehjelpen eller hva det heter.

Jeg fikk ikke til riktig stilling, så ble utrolig sår. Måtte bruke ammeskjold for at det skulle gjøre litt mindre vondt. Det hjalp også veldig med skjell på brystvortene. Etter tre-fire uker fungerte ammingen supert og har ikke angret på at jeg holdt ut de første ukene. Det er kjempekoslig å amme.

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Ikke stress sier alle, men det er ikke så lett. Jeg klarte å fullamme 3 uker sist også måtte jeg gi opp etter 4 mndr. med akupunktue, økedøgn osv..

Såååå mye mer praktisk å amme!!

Så for meg var det ganske kjipt. Og selvfølgelig er det ingen krise om du ikke får det til, men det beste er jo å amme, så sant du føler deg komfertabel med det.

Jeg tror nok jeg stresset mer i underbevisstheten, for alle sa til meg også at jeg ikke skulle stresse.

Jeg dro på shopping dagen etter jeg kom fra sykehuset. Følte meg så fin i formen, men man er ikke det så kort tid etter. Sikkert få unntak, men ta det med ro!

 

Så mitt tips er:

- Føler du deg i fin form, så ta det fortsatt helt med ro. Få heller folk til å komme til deg enn at du drar på besøk til alle andre.

 

- Be pappa´n om å vaske gulvet. Gidder han ikke, så la det være skittent en stund. Ingen tar skade av det.

 

- Ikke la pleierne på sykehuset bestemme hvordan du skal amme. For mange kan det være vanskelig å amme liggende, eller ha barnet liggende på en pute. De skal støtte opp med puter og det som er. Føler du for å bare ta ungen på armen å legge han til puppen, så bare gjør det!!!

 

Dette er hvertfall råd jeg selv kommer til å følge neste gang:-)

[Sina73]

Jeg fikk ikke til ammingen og gikk ganske kjapt over til kun flaske. Har ikke angret et sekund på det!!!! Det blir folk ut av de som gror til på morsmelkerstatning også!!

[Anonym bruker]

Jeg strevde ganske mye før jeg fikk det til ordentlig. Endte opp med å amme til hun var 15 mnd. (da slutta hun selv), og er ganske stolt.

 

min erfaring var at det nytter å få hjelp, og at det er veldig mye lettere å få hjelp av noen som er fysisk tilstede enn av noen over telefonen. Etter mange telefoner til ammehjelpen, gikk jeg til helsestasjonen og fikk hjelp der av en jordmor/ammehjelper. Gikk flere ganger, de tok seg tid og satt med meg til alt var i orden.

 

På sykehuset var de mest opptatt av at sugetaket skulle være riktig, og så gikk de igjen. De så ikke at jeg satt i krampegråt av vondt i rygg og pupp, etter en stund. Jenta mi ville ha 45 min på en pupp og så rett over på den andre i 45 min...så jeg satt halvannen time i vond stilling hver gang jeg ammet!

 

og siden de hadde sagt at sugetaket var riktig, spurte jeg ikke om mere hjelp før etter 6 ukers slit.

 

Så spør om hjelp hvis du ikke får det til. Det er ikke bare sugetak, men stilling og alt som skal på plass. og selv om de sier at det ser fint ut, hvis du har smerter, så er det ikke fint. Det skal ikke gjøre vondt. Ikke gi deg før du har fått det til. (eller til du i samråd med helsepersonell beslutter at nok er nok, her kommer flaska. Det er også lov)