Hender det at dere kjefter, altså snakker hardt, til 2 åringen deres?

[Anonym bruker]

Jeg har så svart samvittighet. Jeg er alene med 2 åringen og de siste nettene har hun vært helt vill. Hun begynner å hoppe opp og ned i senga og prate og tulle rundt i 2, 3 tiden. Jeg VET at dette skjer de fleste innimellom. Men idetsiste har jeg vært så utrolig sliten. Og igår klarte jeg ike å beherske meg, helt plutselig hylte jeg til henne at nå får du roe deg ned og ligge fint, det er midt på natten...har aldri ropt til henne før jeg. Idag når jeg våknet hadde jeg sånn ekkel følelse i magen. Det var akkurat som jeg ikke helt husket natten, at jeg bare hadde vært helt i ørska. Jeg er så trøtt at det går rundt for meg.

[Anonym bruker]

Jeg kan kjefte og snakke hardt, men jeg skriker ikke. Uansett så lever vi så lenge vi lever. Vi skal jo lære oss å være en god mamma - det kommer ikke alltid uten øvelse.

[animal]

Selvfølgelig har det hendt ) Man er da menneskelig! Akkurat som det hendte at min mor gjorde det med meg når jeg var liten, har da blitt menneske av meg likevel, og jeg er fortsatt veldig glad i mamman min!

[Anonym bruker]

ja, jeg må avåtil kjefte dersom hun er rent umulig..og det hun jammen til tider..men heldigvis hører hun på meg da:) Jeg blir heller irritert på de som ikke kjefter på barna sine, men lar de ture på som de vil..Det er plagsomt!

[Gjest]

Jeg kjefter noen ganger litt for hardt på Teodor ( 19 mnd ) føler jeg... Men blir så sliten og lei, ikke at det er noen unnskyldning. Men jeg prøver alltid å gjøre det godt igjen, ved masse kos og skryt og slike ting.

 

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Streng stemme og strengt blikk blir brukt her i huset ja, men høyt lydnivå og gammaldags kjeft tror jeg ikke fører med seg noe som helst..

At man av og til blir sliten og hever stemmen mer enn man ønsker, det tror jeg skjer de fleste, men jeg tror ikke det har noen virkning..

 

Da er dyp stemme, komme ned på barnets nivå og rettlede/forklare det beste etter min mening..