Han NEKTER å sove i senga si!! HJELP... (8,5 mnd)

[Tamline]

Han er 8,5 mnd nå, og har bestandig vært utrolig lett å legge både på dagtid og på kvelden. På natta har han våknet, fått pupp, og sovnet i sin egen seng igjen.

 

Nå vil han plutselig ikke legge seg på kvelden. Han raser så han nesten mister pusten. Med en gang vi tar han opp, blir alt bra. Jada jada, jeg vet at det ikke er noe lurt å ta han opp - for da får han det som han vil. Men han virker livredd for å sove i senga si...det er ikke bare sutring.

 

I går kveld kl.2130 måtte jeg legge meg sammen med han i vår seng til slutt (Hadde prøvd å legge han siden kl.19.) Da sovna han endelig. Jeg turte ikke å løfte han over i senga si, for da hadde han våkna. Da vi la oss et par timer senere, prøvde jeg å legge han i senga si, men han våkna med en gang og skreik. Jeg la han sammen med meg, og han sovna på 2 sekund.

 

På dagtid sovner han i fanget (fordi han nekter å legge seg i senga). Jeg prøver bestandig å legge han i senga, men da våkner han med en gang, og nekter å sove mer.

 

Nå sover han på sofan, etter å ha sovna i fanget mitt!

 

Kan det være adskillelsesangst? I tilfelle trenger jeg litt info om dette.

 

*Frustrert*

[Tamline]

ingen som kan hjelpe...?

[ScaryMama]

Dette er helt vanlig! Og jeg mener at du gjør helt rett i å ta han opp, det er skummelt for babyer å være alene! Babyer som var alene på natten for lenge siden døde som oftest (enten av kulde eller av rovdyr). Derfor har babyer en iboende frykt for å være alene når de sover.

 

Min nekter også å sove i egen seng eller sovne på egenhånd. Han ligger i sengen vår om natten, og vi må ligge der sammen med han til han sovner. Mange lurer på om ikke det er stress for oss, men vi syns at det bare er hyggelig! Vil jo at gutten skal føle seg trygg til enhver tid...

[Tamline]

Jeg er litt redd for at han blir vant til å sove sammen med oss, og at det bare blir verre når han blir større. Men vet jaggu ikke hva jeg skal gjøre. Vil vertfall ikke prøve ferber når han er så redd. Er i utg.punktet litt skeptisk til den...

[ScaryMama]

Jeg er helt i mot ferber så jeg syns i hvertfall ikke det er noe god ide;)

 

Hvis den eneste grunnen til at du er skeptisk til å la han sove inne hos dere er fordi du er redd for at det blir verre når han blir større, så blir det sannsynligvis ikke det. Etter hvert som barnet blir eldre så har det ikke lengre det samme behovet for nærkontakt på natten, og det vil også ha mer forståelse for at det må være alene. Nå skjønnner ikke gutten din hvorfor han må være alene og han kan bli både redd og forvirret. Når de er så små så syns jeg det er viktig at man imøtekommer alle deres behov, for de forstår ikke noe av grensesetting...

[vi blir 4 :o)]

alle har jo forskjellig syn på dette med søvn, men her er nå mitt..

 

det høres ut på meg som at du ikke er konsekvent nok med lillemann.. Jeg har alltid tenkt med lillegutt at dersom han allerede har grått og vi har sagt en ting, må vi stå for det. Dersom du gir opp etter en time, vil jo hele den timen være forgjeves, og junior skjønner at det er lett å få viljen sin, må bare gråte en time først.. jeg synes det ofte er vanskelig, og det er jo koselig og lettere der og da å ha de oppi senga..

Lillegutt har stort sett sovet i sengen sin hele livet, med unntak da han er syk.. Vi har vært veldig opptatt av at sengen hans skal være et trygt sted å sove. Greit at man muligens instingtivt har frykt for rovdyr ol som det blir skrevet ovenfor her, men dersom man gir barnet trygghetsfølelse i sin seng ser jeg ikke problemet.

I perioder har det vært gråt her og, da har jeg satt meg ved siden av sengen og holdt han i hånden. Det har noen ganger tatt en stund, men stort sett roer han seg og føler seg trygg.. Har vært opptatt av å aldri ta han opp. Dersom en sjelden gang vi har gjort det, har jeg gjort det med en gang jeg kommer inn i rommet.

 

Det er vanskelig det med søvn, og man må finne sin egen måte.. vi er i allefall svært fornøyde med å ha sengen vår for oss selv. Viktig å ta vare på mamman og pappan også )

Lillegutt sover hele natten gjennom og har gjort siden han var 4 mnd, og er en trygg og god gutt på 16 mnd..

 

Ta 3-4 døgn med lite søvn for din del, vær inne på rommet hans og vis at du er der. Natten skal være kjedelig, men TRYGG )

 

Lykke til...

[Tamline]

Jeg har prøvd å sitte ved senga hans, og holde han i hånda. Men med en gang jeg legger han ned, snur han seg på magen, og er oppreist i senga på 1-2-3....og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...han sovner jo ikke når han står. Har prøvd å legge han ned igjen og igjen, men han bare reiser seg opp.

 

Være konsekvent ja...jeg ser for meg at det hadde vært mye lettere om han ikke hadde vært redd. For det er jeg sikker på at han er. Som jeg sa - det er ikke bare sutring!

 

Jeg husker selv hvor redd jeg var noen ganger da jeg var lita. Hvis mamma hadde tvunget meg i senga da, hadde det nok ikke blitt så mye bedre for meg.

[ScaryMama]

Tamline- Hvis du tror han er redd så er han nok det. Og som du selv vet så blir det bare verre hvis han blir tvunget til å ligge i egen seng...

 

Mitt råd er å la han sove akkurat som han trenger nå, og hvis du ikke vil ha han i sengen deres så kan du gradvis prøve å la han ligge i egen seng.

 

Det med å være konsekvent er ikke så viktig når de er så små, det kan utløse ønsket atferd men de har ikke de kognitive forutsetningene til å forstå seg på det, så det har ingen langsiktig hensikt.

 

Det foreligger masse studier på spedbarn og søvn, og det viser seg at barn som sover hos foreldrene er mer selvstendige på andre områder (lærer å kle på seg fortere, har mer selvtillit, er mer sosiale osv.). Så det trenger ikke være negativt at han sover litt hos dere:)

[Tamline]

Velger å høre på rådene dine jeg, KOzy K:)

 

Tusen takk for hjelpen!

[ScaryMama]

Hvis du er interessert i å vite mer, så har jeg skrevet hovedoppgave om samsoving (brenner litt for temaet) så jeg har forslag til litteratur og studier du kan lese:)

[Tamline]

Ja, tar gjerne imot informasjon:)