Oi hvordan takler vi dette med tanke på barna??

[Anonym bruker]

Samboeren min har nettopp begynt å huske at han har blitt mishandlet som barn av mor. Ikke seksuelt, men slått, klypt til blods, lugget til han mistet halve håret osv. og manipulert.

 

Han sier han bare vil la det ligge, ikke ta det opp med moren osv. Dette respekterer jeg, men hva med barna våre? Skal vi liksom late som om alt er greit? Hva med den gangen hun spør om å få passe barnebarna? Det har ikke skjedd til nå fordi de bor så langt borte, men de skal flytte tilbake en gang, og de er jo her nede (ikke hos oss, men onkelen til samb) hele sommeren og jule ferien.

 

Har selv vært sterkt imot hvorfor og hvordan hun har irettesatt 3åringen min tidligere. Dette fordi hun vil en 2-3 åring skal sitte stille bla på julaften, og jeg synes ikke man kan kjefte på et barn som vil jelpe å lage mat. da får man heller vise dem hvordan de skal få det til. Hadde enn hatt hastverk hadde jeg skjønt det litt, men når man har 4 timer på seg så... Men hva kan skje hvis ikke vi er der?

 

Noen sier at de ikke kjenner igjen sine egne foreldre når de blir besteforeldre. At de er mye flinkere og snillere som besteforeldre enn de noen gaang kunne drømme om m tanke på hvordan de var som foreldre. Bør jeg la tvilen komme henne tilgode?? eller.?? Må forresten si at hun har 3 barnebarn og har et litt distansert forhold til dem alle.

[Anonym bruker]

uff, så vanskelig!

 

hadde ikke vært komfortabel med å la barna mine være alene med henne...

 

dere må jo selfølgelig se det ann, men jeg ville hvertfall ikke latt henne være alene med barn som er så små at de ikke kan fortelle meg det vis noe ubehagelig skjer

[Anonym bruker]

har også blitt slått,kastet og sparket av min egen mor og masse psykisk nålestikk som har endt i angst i mitt tilfelle.hun går i behandling for dette nå og får hjelp men vi vet begge hva hun har gjort så jeg kommer nok aldri la dem være alene over tid før barnet kan snakke og vil på besøk selv.dette forstår hun og er verdens beste mormor og leke kammerat når de treffes

[blond]

Følg magefølelsen. Er du i tvil skal du ikke la henne passe barnebarna.

 

Får mannen din hjelp til å bearbeide det vonde som skjedde i barndommen?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke latt dem passe barne hvis jeg var i dine sko. Rett og slett fordi jeg ikke ville ta sjansen på at barna mine skulle utsettes for noe lignende som din samboer har opplevd.

 

Som mor er du ansvarlig for at barna dine er trygge og glade, dette er uendelig mye viktigere enn å risikere at besteforeldrene blir snurt fordi de ikke får være barnevakt.

 

Besteforeldre har ikke krav på å passe barnebarna sine, dette er en tillitserklæring fra barnas foreldre, og den tilliten må de gjøre seg fortjent til. Det kan jo godt hende de har forandret seg, men du kan ikke ta sjansen på det. Jeg ville lagt forholdene til rette for at de skulle ha et godt forhold til barnebarna sine, men kun med foreldre til stede. Jeg ville også gitt klar beskjed dersom de oppførte seg på en måte som ikke var akseptabel.

 

 

[laracroft]

Signerer,akkurat som jeg skulle skrevet det selv. Min svigermor har manipulert og herset,men vet ikke om noe fysisk,men mistenker det...?

men det sier jeg ikke da-hun er den ulla der da.

Uansett bedriver hun psykisk terror,og ikke velment med barn.Jeg er utrygg på henne,og hun har en viss anelse om det,siden vi har diskutert barnepass.

Jeg vil ikke ha henne til å passe barna alene,men at de skal ha et bra forhold og bli kjent under trygge forhold,så ikke hun kan manipulere dem!

Enda har hun begynt å spørre igjen,jeg sa det ikke passet,som var sant.

men tror dere jeg skal ta det opp igjen,så jeg slipper flere spm om det?

[Line-80]

IKKE la tvilen komme henne til gode! Men hva sier samboeren din til å la henne passe?

[Lykketroll *med Bolletrollet*]

Nei, jeg ville ikke ha latt tvilen komme henne tilgode!

 

Jeg har selv en far som har etterlatt meg med mange psykiske sår, og han kommer IKKE til å få passe veslegutt.

 

Jeg ville ha sagt ifra når hun kjefter på han osv. for å vise at du er imot det. Dette er også noe du kan bruke som begrunnelse hvis hun spør om å få passe ham... Og hvis hun ikke slutter å mase, ville jeg rett og slett sagt ifra at hun ikke får lov pga måten hun behandlet samboeren din når han var barn! Ikke lat som du ikke vet...

 

Selv om mange kanskje er bedre besteforeldre enn foreldre, er det jo noe med oppførselen hennes som tyder på at hun ikke er innenfor denne kategorien...