Da har jeg offisielt gitt opp. Nicket mitt burde nå vært:

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Jævla sliten....

 

Dette er bare galtøft... jeg må være den verste mor altså...

Prinsessa mi våknet kvart over midnatt, og jeg var klar for stolen utenfor rommet hennes igjen. HUn gråt mye denne gang,.. Fikk vann og bekreftelser på at jeg var der. Men da hun ikke hadde sovnet etter halvannen time, kjente jeg at nok var nok, og gikk inn i mi seng, selv om hun ikke hadde sovna igjen i sin seng. GIkk greit noen minutter, og da hun igjen begynte å gråte, bare ropte jeg at mamma er her. Men det var ikke godt nok for henne... Fortsatte å gråte, selv når jeg kom inn og la henne ned. Da orket jeg ikke mer... Huff jeg bare gråter nå... igjen ropte jeg til henne, var frustrert, tok henne opp på en ufølsom måte og trykket henne inn i min seng. Jeg var virkelig på bunn.. Hun virket redd...

 

Heldigvis tok faren hennes tlf da jeg ringte, så han kom til unnsetning. Jeg kjente at nå MÅ jeg ha hjelp..

 

Nei, nå vet jeg ikke mer.. HUn sovna kl 4... 4 timer våken det..

Jeg er ingen god mor som ikke klarer få barnet mitt til å sove.

 

Nå har hun hjulpet meg å sette senga si inn ved siden av min seng. Vi får prøve det da. HUn roer seg ikke slik jeg har prøvd siste uka, etter dette, det vet jeg..

 

Jeg takker dere for alle positive kommentarer, jenter. Regner med jeg får pepper nå, fordi jeg ikke klarte å bevare roen inatt...

 

Jeg vil jo bare det beste for jenta mi!! Men hun er sååå avhengig av meg, og enda mer etter denne natta, at nå løper hun meg hakk ihæl hvor enn jeg går. Stakkars jenta mi...

Jeg har forklart henne hvorfor det ble slik, og lovet henne at slik skal hun aldri mer se meg. Jeg skal holde det.. Elsker jo jenta mi over alt på jord. Jeg er bare så utrolig sliten nå....

 

 

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Hei..

 

Har du noen som kan avlaste deg og hjelpe deg?

 

Sønnen til en venninne sov aldri og bare skrek når foreldrene prøvde å legge han.. Etter et helgebesøk hos tanten sin sov han godt :-)

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Og du er ingen dårlig mor.

 

Du er en god mor som holder ut. Du er en god mor som innrømmer at du har gitt opp og at du er sliten. Du er flink som snakker om dette.

[Gjest]

Hei!

Her kommer en klem!

Jeg syns du er flink jeg. Det er naturlig å bli litt amper og brå når man ikke har sovd skikkelig på så lenge... Jeg veit du ikke er så begeistret for ferber metoden, men i desperate tider må man gjøre desperate ting. Kanskje det er verdt å prøve?

Lykke til!

[MissUnderCover]

Kjære deg, du er på ingen måte noen dårlig mor!!! Du er kjempeflink! Har sett noen av innleggene dine her, ikke alle kanskje, men nok til at jeg har fått med meg litt!

 

Hvor bor du? Husker ikke hvor gammel prinsessen din er jeg, men sovekarin har tlf konsultasjoner.. kanskje du skal ta en tlf dit?

[Gjest]

Hei,

Skulle akkurat til å etterspørre deg her, for å høre hvordan det gikk i natt.

 

Du må IKKE la dette gå inn på deg. DU har vært kjempeflink.

Gi jenta di kos og bekreftelse i dag, så glemmer hun da dette fort som flint.

Tenk heller på alt det positive du gjør for henne.

Hun tar ikke skade av det.

 

Men du trenger nok å hvile ut og få kreftene tilbake.

 

Har ikke pappaen mulighet til å ta henne noen netter?

Om dere samkjører og han fortsetter med det du har gjort så kanskje dere kan hjelpe hverandre litt ?

 

HUFF får helt vondt av deg nå. Stoooor klem

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Hun skulle sove hos mormoren sin ved juletider. Men jeg ble oppringt kl halv 11. da hadde de lagt henne i 2 timer, men hun virket ikke trøtt, og "trodde det var fest", som moren min sa. HUn forbinder mormoren sin med bare gøy, så å sove der, var tydeligvis utelukket. Det endte med at jeg hentet henne også sovna hu i bilen på vei hjem...

Har svært lite avlastning jeg; folk har det så travelt. Men hvertfall fint at pappan hennes stiller opp da.

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Hei_hei: takk for klem.

Noen fortalte meg at man ikke bør bruke ferber når barnet er over halvannet år.. Dessuten har jeg fått så nok av grining! Men kanskje dette synet endrer seg litt når jeg kommer meg litt.. Takker uansett for innspill.

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Takk, JegErMammanTilSarah.

Jeg bor på vestlandet, så tror ikke Sovekarin kommer helt hit... Men en tlf kan jeg jo alltids ta

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

@ugust, takk for godklem.

 

Pappan går jo på jobb, så jeg vet ikke...

hun er så avhengig av meg...

[mamma søker barn-har fått 2]

Hei, nå vet jeg ikke forhistorien....Men slike netter kan ta livet av hvem som helst.

Vi hadde det sånn med Storebror. Og da han var 20 mnd trodde jeg at jeg kom til å måtte leve sånn resten av livet, skulle i hvertfall ikke ha flere barn (

 

Men så ble vi tipset om Kari Naphaug. http://www.sovekarin.no/

Og livet vårt ble forandret i løpet av to -helt sant...etter to netter sov han natta igjennom.

Da hadde vi prøvd ALT!! Det kostet oss litt penger tror det var 3000,-

Men hadde hun sagt 10 000,- så hadde jeg gledelig betalt. For nattesøvn er så viktig.

Gå inn på nettsiden hennes, kan hende du bare kan ringe henne å snakke litt. Jeg har aldri truffet en mer elskverdig dame. Og med et barnetekke som enhver kan misunne henne.

 

Masse lykke til.

Det er ingen god følelse og føle at man mislykkes i det man gjør.

[mamma søker barn-har fått 2]

Så på hjemmesiden til Karin Naphaug at de har avd. Bergen.

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

takk for tips, mamma søker barn-har fått 2.

Jeg skal høre om pappan hennes kan ta en tlf dit. Jeg er så langt nede nå, at jeg ikke orker prate.. HAr liksom truffet en vegg. Og det er grusomt å føle seg så lost...

Forhåpentligvis kan hun hjelpe oss også. KJempefint å høre at dere fikk hjelp på den måten! Gråt han også intenst etter dere?

[mamma søker barn-har fått 2]

Mens vi holdt på på egenhånd gråt han noe inni helvete....

Og jeg har i grunn aldri vært lenger nede. Vi tapte hver kveld.

Så fikk vi besøk av Karin Naphaug, og jeg har fleipet med det i ettertid at hun må ha hypnotisert han....

Han var en veldig sjenert gutt.

Men omtrent før hun hadde satt seg, satt Storebror på fanget hennes og de holdt på med den "tå-regla".

Så flyttet hun på sengen hans og forklarte inngående om hvordan vi skulle legge. Vi så bare litt oppgitt på hverandre...."som om vi ikke hadde prøvd det..."

Men da vi gikk igang med leggeritualet om kvelden så gikk det overaskende bra. Jeg ville ikke engang være hjemme, ville ikke høre han gråte.

Men mannen min ringte etter en halv time og sa jeg kunne komme hjem for nå sov han. Da var det jo jeg som lå våken den natten og ventet på at han skulle våkne. Det skjedde ikke.

Kvelden etter gråt han 20 min til sammen, selvsagt avbrutt ved at mannen min gikk inn.

Igjen lå jeg våken å ventet på at nå, nå våkner han.

Siden har han sovet natten gjennom, nå blir han 6 til sommeren.

De neste kveldene gråt han ikke, var bare litt sutring i det vi gikk ut av rommet. Men det var over før vi kom til stua.

Innen en uke var det ikke en lyd når vi forlot rommet hans.

 

Jeg ser hun tar seg godt betalt for telefon konsultasjon. Men igjen.... det er SÅ verdt det.

[___]

Jeg vet litt om hvordan du har det. Har vært beintøft her også til tider, og vi er 2. Å være alene må være forferdelig. Desto viktigere å få det til å fungere.

Du har jo greid kveldene så fint nå. Det er jo flott fremgang.

 

Jobber du eller e du hjemme? Har du noen mulighet til å sove om dagen? Kan du få litt avlastning så du kommer litt mer ovenpå?

Jeg tror fortsatt det beste du kan gjøre er å følge ferberprinsippet eller noe tilsvarende. Det er tøft når det står på, men det pleier å fungere. Ta det opp med helsestasjoneneller ta kontakt med en søvnekspert.

 

Husk i hvertfal at det at du har "misslykes" en natt ikke betyr at du ikke greier dette. Man kan tape mange slag uten å tape krigen.

 

Lykke til videre.

[Gjest]

Hva med å legge deg på madrass inne på rommet hennes en periode?

 

 

[Samsyn, Camilla og Therese]

Først så vil jeg gi deg en goood klem! Det er ikke lett å ha det slik som du har det!!

Men jeg vil si at du har vært utrolig flink og tror nok flere hadde blitt fortvilet og lei fortere enn du har!

 

Aller først så kan det kanskje være lurt å få litt overskudd igjen, det er jo ganske lenge siden du har fått deg en hel natts søvn, og det tærer på selv den tøffeste.

Og så vil jeg henge meg på rådene om å ta kontakt med sovekarin! Har ikke hatt problemer selv, men ser at hun har hjulpet mange!

Men jeg tror også at det er viktig at du selv snakker med henne, det er jo du som har hele jobben. Tipper hun har snakket med mange fortvilede og gråtende mødre før! Det skal du ikke bekymre deg for iallefall....

 

Uff, synes så innmari synd på deg!

Ønsker det masse lykke til, og en stooooor klem til deg!

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

takk for det... har skrevet mail til sovekarin nå. Prøvde å legge vesla for daghvil i sin seng på mitt rom, men funka ikke. La henne over i min seg, bare for å se; funka ikke. Så her er hu våken ennå.

Slik det er nå, slik har det aldri vært før.... er bare helt grusomt dette..

 

HUn forbinder kanskje soving nå med at mamma blir sint, og kanskje ikke tør sove; jeg vet ikke... vet ingenting lengre..

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

er heldigvis hjemme med henne. hadde jeg vært i jobb, hadde jeg definitivt vært sykemeldt nå..

[Mikkemafian]

Mange store klemmer om oppmuntrende ord til deg!!! Det er få ting som er så frustrerende som at miniene ikke vil sove!!! Jeg har ikke opplevd det samme som deg, men jeg blir klin gæern etter 10 minutter med "jeg vil ikke sove" skriking. Ville bare si at du ikke er alene... Kanskje du kan lure foreldrene dine til å ta en natt med stresset likevel. Selv om hun tror det er fest?? For dem er det bare en natt, for deg er det hver natt. Du trenger å sove litt nå...

[Nemofish]

Hei du, vennen...

 

4 timer våken i natt, - det er ganske drøyt! Uff, stakkar, - jeg får så vondt av deg! Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg. Jeg kan i alle fall gi deg noen støttende ord, og si at det hørtes ut som ei helvetes natt. Skjønner GODT at du kastet inn håndklet til slutt! Tipper de fleste hadde gjort det før deg. Åhh, så vanskelig å være prinsippfast når man blir sliten, trøtt og lei.

 

Men du, ikke si at du ikke er noen god mor. Du er den beste mammaen jenta di kan ha! Selvfølgelig vil du bare det beste for henne, og du elsker henne over alt på jord! Det er ikke lett å oppdra barn, og du som er alene med henne mesteparten av tiden har det ikke lettere! Skjønner at det er utrolig vondt når du reagerte slik du gjorde i natt. Men du vet at du ikke hadde gjort det om du hadde vært uthvilt, ikke sant? Ettersom jeg kan se, trenger du sårt litt fred, ro og hvile... Barnevakt, trillepike, fast tid med pappaen om ettermiddagen i en periode...? Dette dreier seg nok mye om at DU må få komme til hektene også.

 

Det er lett for oss andre å sitte og gi gode råd, og tenke konstruktivt om situasjonen din. Men det er bare DU som kan føle og kjenne på hvordan det virkelig er!!! I natt tok du et valg som føltes riktig for deg, - det er greit! Tror det er kjempeviktig at du søker hjelp. Enten hos søvnekspert eller familie. Det måtte i så fall være noen som var villige til å ha henne en del netter. Kanskje det kunne være lettere å lære seg å sove når hun vet at mamma ikke kan komme inn uansett? Vet ikke... Bare løse tanker. Så jo at hun ikke hadde slått seg til ro hos mormor, men kanskje om alle parter bestemte seg for at nå skulle man IKKE gi seg..?

 

Når man oppdager at barnet er veldig avhengig av deg, er det ekstra vanskelig å avvise (be det bli i sin egen seng, etc.). Merker det selv, når jenta mi har sånne mammadaltperioder. Da er ingen andre bra nok, og det er vanskelig for meg å la andre ta henne. Da har jeg en liten ting i bakhodet, og det er ei jente jeg hadde på skolen en gang. Utrolig nydelig, gløgg og oppvakt jente. Hun hadde aldri hatt noe kontakt med pappaen, så mammaen hennes følte at hun måtte være både mamma og pappa. Dette barnet ble beskyttet mot alt. Mor var alltid der og ordnet opp, - jenta lærte ikke å håndtere konflikter selv. På skolen var det bare snørr og tårer om noen sa eller gjorde noe dumt, for mamma var ikke der til å ordne opp. Moren leverte henne på skolen hver morgen. Hver morgen var det raserianfall og trøstesløs gråt. Hun var så innmari avhengig av mamma. Etter en halvtimes tid på skolen klarte hun å roe seg, og gikk inn i "skolerollen" sin. Der var hun klassens skarpeste. Veldig reflektert jente, sikkert pga så mye voksenkontakt. MEN, poenget mitt er at følelsesmessig hadde hun ingen ting å stille opp med, for det var liksom mammas greie å ordne opp med sånne ting. Alt dette var gjort i beste mening fra morens side, men i praksis så ble det helt annerledes enn hun hadde tenkt. Må også si at denne jenta var 9 år!!! Skole, hjem og familiekontoret jobbet mye sammen, og klarte etter laaaang tid delvis å snu denne "trenden". Det var vanskelig.

 

Mener selvfølgelig ikke at våre små jenter skal bli helt selvstendige akkurat nå, altså! Må bare understreke det!!! ) MEN, dette er noe jeg bærer med meg. Jeg er mamma for første gang, og jeg kan rett og slett ikke FATTE hvordan jeg skal klare å gi slipp på denne herlige gullklumpen min, litt etter litt. Barnehagestart er den nærmeste store skrekken! ;O) Samtidig vet jeg at jeg må gi slipp. Om ikke gjør man bare en bjørnetjeneste for barnet, og det var vel det jeg vill illustrere med historien om min elev.

 

Jeg mener heller ikke at du er i ferd med å gjøre ditt barn slik! ) Vil bare minne deg på og understreke at du må ta tak i det, og ikke bare la ting skure og gå. Da blir du utslitt, og det er ikke sikkert det gagner datteren din, selv om du gjør det i beste mening.

 

Hvis du vil snakke mer, så kan du gjerne sende meg en PM. Nå sender jeg deg mange koseknuseklemmer!!!!!!!!!!!!!! Jeg har sagtdet før, men sier det igjen, fordi det er så viktig at du vet:

 

Du er en kjempegod mamma!!!! Men ingen er supermennesker! Det er normalt og lov å være sliten!!!

 

Whoops, ble langt dette. Sorry...

[Stolt mamma]

Hei!

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan vi har hatt det og hva vi har gjort.

Jenta vår har aldri vært glad i å sove.. det har vært et slit både ved dagsoving og om kvelden/natta.

I sommer når hun var 1 år og 9 mnd kjøpte vi juniorseng til henne.. Sa hun var stor jente osv.. Det var veldig stas - viste fram senga til alle som kom innom. Hun hadde det faktisk travelt med å legge seg om kvelden. Var så koslig at vi leste for henne osv..

Grunnen til at vi kjøpte jr.seng var at jeg var så sliten av å henge over sprinkelsenga - legge henne ned igjen og igjen.. Ble jo ødelagt i ryggen av det. Helt håpløst - hun bare skrek. Jeg tenkte at hvis hun har jr.seng så kan jeg legge meg med henne og stå opp igjen når hun sovner. Men det var faktisk nok at jeg satt på golvet ved siden av. Hun sovna stort sett etter en halv-time..

Men - hun sov ikke veldig godt. Sov urolig og våkna lett. Hun har ikke eget rom enda (vi driver å bygger...)

Vi sluttet også med dagsovingen på sensommeren fordi det var et slit og en krangel å få henne til å legge seg i vogna.. Så vi prøvde å kutte det ut. Det førte til at hun sovna litt lettere på kvelden, men sliten var hun.

Så etter gjentatte ørebetennelser og mye sykdom kom vi endelig til en øre-nese-hals-lege. Han henviste oss til sykehuset og hun måtte fjerne falske mandler. Stakkar jenta mi hadde ikke sovet godt fordi hun ikke fikk puste skikkelig.. Nå etter operasjonen i førsten av januar, sover hun veldig godt. Merker at hele jenta har forandra seg - hun sover faktisk 12 timer i strekk. Det er sååååååå herlig Hender jo selvfølgelig at hun våkner på natta - at hun har drømt eller har vondt i magen. Noen ganger roer vi henne i sengen hennes, andre ganger kommer hun til oss. Hver morgen får hun ligge å kose litt i senga vår før hun står opp. Hun har jo stort sett sovet der siden hun var liten - vil ikke ta ifra henne all kosen. Og jeg syns jo også det er veldig koslig når det er litt på morgenkvisten.

Når hun kommer hjem fra bhg nå er hun så sliten at hun sovner på sofaen.. Det er jo ikke noe bra så tett opp mot leggetid. Jeg sa ifra i bhg idag at de kunne prøve å legge henne til en liten dupp midt på dagen.. Så det blir spennende å se hvordan det går...

 

Ikke sikkert at det hjelper med jr.seng hos deg.. eller at hun har problemer med mandler.. Men tenkte bare jeg ville fortelle vår historie.

 

Leggetiden nå - det tar alt fra 5 min til 30 min.. Litt ettersom. Vi har funnet ut at den magiske grensen er kl 19.. Hverken før eller etter...

 

Før jul var jeg sykemeldt i 3 mnd for at jeg ikke taklet stresset på jobb samtidig som jeg var så sliten og ikke fikk sove. Selv om vi er to så ble det meg som måtte ta det meste - hun er veldig mammadalt og pappan ville hun ikke ha hos seg. Ikke det at hun skal bestemme, men når man er så sliten så blir det sånn.. Veldig vondt for pappan å ikke strekke til også.

Nå jobber jeg 80 % og føler meg uthvilt. Jenta mi stråler og har det helt topp

Og hun begynner faktisk å bli pappajente også.. Veldig uvant.. hehe.. Men godt for oss alle 3....

[litoja&Nemi♥ 13.05.06♥]

Selvfølgelig er du en god mor, du vil jo at jenta di skal ha det bra.

 

Jeg vet det er frustrerende, og at man blir sliten og sint og har lyst til å bare gi opp alt.

Har ei jente som omtrent ikke har sovet en hel natt siden hun ble født, vi har gode perioder hvor hun kun våkner 1-2 ganger om natta.

Og vi har dårlige som nå, hvor hun kan holde det gående fra hun legges 19.30 til i 4-5 tida på morgenen.

 

Som de andre sier, få noen til å avlaste, så du får sjansen til å komme deg ovenpå. Når en ikke har overskudd og energi er det omtrent umulig å få dette til.

 

Masse lykke til.

Og en stor klem =)

[Ulldott]

Hei!

 

Ville bare legge inn min erfaring ang barn som ikke vil sove.

 

Jeg har en gutt (3 år nå) Fra han var født til han var litt over året var det et sant h....te å legge ham.

Han var helt avhengig av meg. Jeg måtte bysse, kose, klappe, sitte ved siden av ol helt til han sovnet. I starten tok det 10 min, men etterhvert var vi oppi MINST 1 time (ofte mer)hver gang han skulle sovne. Han var livredd for at jeg skulle gå fra ham. (Har ikke fått lest alle innleggene dine men har forstått at det er ditt problem også)

Jeg prøvde alt (også slik som du beskriver med å sitte på stol og bevege seg lenger og lenger bort)

 

Til slutt leste jeg "sove hele natten" av nina misvær. og bestemte meg for å følge hennes opplegg. Det innebærer å la barnet skrike, og gå inn til det først hvert min, deretter med litt lengre intervaller. Jeg lot ham aldri ligge lenger enn 5 min før jeg gikk inn.

Første kvelden tok det 1 time før han sovnet, andre kvelden 7 min og etter det har han lagt seg uten problemer. Jeg gjorde det samme når han våknet om natten.

 

Min erfaring er at når jeg satt inne med gutten min gjorde jeg ham ekstremt utrygg (høres ulogisk ut...) men han lå med et øye på gløtt for å passe på at jeg ikke gikk fra ham. Han visste jo at jeg kom til å gå når han sovnet. Så når han endelig sovnet bråvåknet han etter en stund for å sjekke om jeg var der, og hylskreik når jeg var borte. og så var det på an igjen med å bruke timesvis for å få ham til å sovne.

 

På en måte "lyver" en jo til barnet når en sitter der. "Jeg skal sitte her hele natten å passe på deg" mens det første en gjør når barnet sovner er å "stikke av". Jeg følte (når jeg endelig turde å ta steget) at det å gå fra ham når han var våken var en mye mer ærlig måte å gjøre det på overfor ham, enn å liiiiiste meg ut når han hadde sovnet. Da visste han hvor han hadde meg, og at jeg kom når han begynnte å gråte. (Jeg går alltid inn med en gang han begynner å gråte slik at han vet at jeg er der)

 

Dette er bare mine tanker og erfaringer fra barn og søvn... Vet at mange er uenige i at barna skal ligge å gråte, men jeg vet at denne "kuren" gjorde gutten min trygg i sengen og trygg på hvor mamma var når han sovnet.

 

Håper du finner en metode som passer dere!

 

 

 

[Sessa ruger igjen...]

Er ikke helt frisk så klarer ikke samle tankene min til å komme med gode råd, men vit at du absolutt ikke er en dårlig mor!!!!! Du er verdens beste mor for lille L!!!!

 

Skal komme meg på msn senere i dag og trøste og klemme alt jeg kan!!! Huff, jeg skjønner så utrolig godt hvor frustrerende du har det. Jeg tror nok også jeg glatt hadde gitt opp etter en sånn natt jeg også, men jeg tror nok ikke helt det er løsningen, du må bare finne en metode som funker bedre for dere. Tror kanskje heller du bør legge madrass inne på hennes rom enn å ta henne inn til deg. Når sengen hennes må ut av rommet ditt igjen så blir det en ny separasjon. Bare en liten tanke altså.

 

Jeg skal som sagt komme meg på msn senere. Huff, vennen!!! Jeg synes synd på deg nå. Roper på deg senere, jeg!

 

Mange store, gode klemmer fra