Økonomi!

[Anonym bruker]

Noen av dere virker helt desperat hvis bostøtte uteblir. Er dere helt avhengig av alle stønader for å få endene til å møtes? Hva er det som gjør det? Jeg har da selv vært student og levd KUN på studielån, men med jobb på sommeren, og klarte meg delvis fint (de siste mnd levde jeg på sultegrensen, men likevel).

 

Har dere ikke jobb?

 

Dette er ikke noe kritikk mot noen, men jeg lurer rett og slett på hvordan det er mulig å være så totalt avhengig av stønader at hele verden raser sammen hvis man ikke får utbetalt det man skal akkurat den dagen man skal det! Noen ganger skjer det jo feil som gjør at pengene kommer litt senere, og det må man jo ta høyde for.

 

Faktsik syns jeg litt synd på dere!! Kan ikke være godt å ha det sånn. Får krysse fingrene for at det bare er en overgangsperiode!! :-)

[Anonym bruker]

Vil bare si meg helt enig med deg over her....jeg har det ikke supert økonomisk selv...er blitt syk så går på rebabilitering og da får man jo som kjent kun en brøkdel av tidligere inntekt..det er da det har straffet seg å jobbe deltid med små barn.....

 

Men jeg har en sparekonto som jeg har stående ca 40 000.- på det er ikke all verden...men som alenemor så føler jeg at jeg må ha noe i reserve når jeg er ansvarlig for et barn...

 

Trist å lese at så mange er helt knekt om en stønad kommer litt seinere enn vanlig...

Vet at det ikke er lett...er jo i samme situasjon men må jo bare ta det som det er.

[Karine *på tjukka!! ;)]

De som får alle stønadene du snakker om har ikke jobb nei, det er jo derfor de får disse stønadene... De går ofte på skolen, men siden de får disse stønadene så blir ingenting av studielånet gjort om til stipend, men forblir lån. Når du levde som student bodde du kanskje på en student hybel og slapp å forsørge et barn (eller fler)?

 

Jeg går på skole og får disse stønadene du prater om. Jeg er så heldig at jeg bor "på landet" om du kan kalle det det, og slipper å betale 10 000 kr i hus leie på en leilighet på 30 kvm. Er ikke alle som er så heldig, og som er fullstendig avhengig av at pengene kommer inn når man forventer dem. De som er i denne situasjonen har naturlignok ikke mulighet til å spare seg opp 40 000 og ha på sparekonto..

 

Så kan du jo si at det er jo "bare" å jobbe ved siden av skolen, og ja noen har muligheten til det, og de gjør det. Noen har både 1 og 2 jobber ved siden av får å få endene til å møtes, mens andre har ikke sjangs til det da de ikke har noen form for avlastning med barna....

 

Så vi har muligheten til å klare oss uten at stønader/lønn kommer samme dato hver mnd, og som har muligheten til å spare opp en buffer, vi skal være sjele glad at vi har den muligheten

[Anonym bruker]

Det er jo ikke alle som har det like enkelt, og sånn er det jo bare. Noen ligger konstant på etterskudd, og det kan ha mange årsaker. Der hvor penga går til fest og fyll, så har jeg ikke så mye sympati, men der hvor pengene faktisk ikke rekker så langt, så skjønner jeg godt at det kan bli tøfft i perioder! Man skal klare å forsørge seg selv og ett eller fler barn på en dårlig inntekt. Det sier seg selv at det er vanskelig:)

Så ikke bli sjokkert og fordømmende, du klarer deg bra - og det er fint! Andre trenger de stønadene som kommer, og det skal vi andre respektere!

[Anonym bruker]

Da jeg var student bodde jeg privat, ikke på studenthybel, jeg hadde 21 000 å leve på hvert semester, og det skulle dekke ALT!! Jeg hadde ikke barn nei, men det har jo ingenting å si. Nå har jeg barn, men jeg har ikke mer enn 3000 ekstra inntekt pr mnd og 3000 mer i utgifter pr mnd; Altså går jeg i null i forhold til da jeg var singel og sorgløs før jeg ble gravid.

 

Å ha barn koster penger, det er jeg jo smertelig klar over, men å ha stønader som eneste inntekt og få store problemer når disse ikke kommer akkurat den dagen de skal, syns jeg virker veldig trist bare.

 

Jeg har også klart å legge av penger, og har i barseltiden spart alt av bidrag og barnetrygd, i tillegg til at jeg sparer av egen lønn på hennes konto, fordi jeg vet atdatteren min bare blir "dyrere og dyrere i drift".

 

For hvordan klarte dere dere før dere fikk barn?

[Gjest]

På en måte skjønner jeg det HI, og er enig, men på en annen side er det jo veldig komplekst akkurat dette.

 

Før jeg ble gravid hadde jeg 3500kr i måneden å leve for, dette funka helt greit! Jeg bodde hjemme og betalte bare 1000 kr i "husleie" mat fikk jeg her. Gjelda mi var ganske stor så resten av pengene mine gikk til å betale ned gjeld.

 

Nå har jeg full OS, bostøtte og alle dem "vanlige" stønadene, totalt ca 16 i måneden (tror jeg). Det er ikke mye, men det går rundt! Jeg prøver i den grad det er mulig å ha ihvertfall 1000kr på kontoen før neste beløp kommer inn. Jeg sparer også i BSU 1000kr i måneden, så jeg får faktisk råd til det også.

 

Men rett etter jeg hadde født var jeg avhengig av at stønadene kom inn til rett tid, jeg hadde bare OS, som dem i tillegg trakk 36% skatt av de to første månedene, jeg fikk ikke søkt på bostøtte fordi datteren min ikke hadde fått personnummer, barnetrygd og barnebidrag kom ikke før to måneder etter hun var født, så jeg forstår veldig godt dem som faktisk trenger pengene sårt!

 

dessuten, det at dem spør om pengene trenger jo ikke å bety at de MÅ ha dem, men at de kanskje vil unne seg noe ekstra!

 

Men ja, jeg er lei alt maset, men det ser ut til at det har skjerpa seg nå. Det er iallefall ikke fem tråder som spør om det samme, starta samme dag.