Mangel på sex = skilsmissegrunn?

[Anonym bruker]

Har i løpet av relativt kort tid opplevd at et par menn (i min omgangskrets) har gått fra kone og barn pga mangel på seksuell omgang i ekteskapet.

 

Og nå snakker jeg ikke om en måned, men om flere år uten noe som helst sex. Jeg kan faktisk til en viss grad forstå at noen menn tyr til elskerinner når kjerringa kniper i årevis.

 

Hva synes dere? I gode og onde dager.. Inkluderer dette et sexløst ekteskap?

[Delirium]

Jeg synes at man må gjøre mye for å forhindre at det går så langt at man gir opp.. Begge parter må være villige til å snakke seg imellom om hvorfor det har blitt sånn og gjerne gå i terapi sammen om det ikke er nok. Begge må være villig til å gi slipp på en del nag og faktisk ønske å komme ut av det man har komt seg inn i av dårlige vaner/uheldige mønster. Det krever MYE av begge to for at man skal kunne snu noe så graverende...År uten sex i et ekteskap kan bare ikke fungere i lengden, det er jo et problem som oppstår som følge av andre samlivsproblemer. Skjelden det er i sexen problemet ligger...

 

Å gå til det skrittet at man tyr til elskere/elskerinner er derimot ikke forståelig... Jeg forstår at man blir så frustrert at man ØNSKER seg noen, hvem som helst faktisk..bare det å ha den næreheten av noen, en nærhet man sårt savner i det forholdet som skulle ha gitt enn alt det av nærhet og tilfredstillelse som man har behov for. Men når man har lovet noen å være dem tro..så får man være ærlig nok til å gå hvr sin vei før man roter seg bort i enda mer problemer ved å involvere en tredjepart. Et svik som for de fleste er uoverkommelig, og som gjerne leder til at man går fra hverandre uansett.. Dessuten tuller man da med enda et menneske sine følelser og forhåpninger..som man gjerne aldri kan eller har ønsket å leve opp til.

 

 

[mammalade4]

Helt enig med delirium.... :-)

[mamma til twins]

Kloke ord!

 

Jeg var selv i et sexløst forhold, men det var pga impotens og ikke følelsesmessige problemer. Jeg tenker i dag at jeg kanskje ville overlevd forholdet dersom jeg fikk selve sexdelen med en annen...

 

Jeg tror forresten at endel tyr til elskerinner/elskere fordi de (delvis)håper å bli fersket og dermed får partneren en grunn til å gjøre det slutt. Mange er feige svin og tyr til den letteste utveien, dvs overlate de vanskelige avgjørelsene til andre.

[Anonym bruker]

Å ty til elskerinner/ elskere er aldri akseptabelt! Hvis mangel på sex i et forhold er et så stort problem er det første som må gjøres å ta det opp med partneren. Hjelper ikke dette må man søke hjelp hos profesjonelle. Hjelper heller ikke dette er det på tide å ta ut separasjon. Deretter kan må gå ut og se seg om etter noen andre. Ting må skje i den rekkefølgen, noe annet er latterlig og meningsløst og skaper kun mer problemer enn det løser. Min mening!

[Anonym bruker]

Sitter her og sliter akkurat med nevnte tema...

Begynner å nærme seg 2 år siden vi "hoppa i høyet". Vet liksom ikke helt hvorfor. Vi er litt sjenerte begge to. Ingen har liksom tatt initiativ og ingen har avvist... Har vært sammen i 9 år, gift i snart 3... Riktig nok har vi 2 SMÅ, men man burde jo ha klart å hatt sex EN gang (eller 50 ganger!) for det.... Dette føles så håpløst nå.... Det positive er at vi har et VELDIG bra forhold ellers. Kysser og klemmer og koser. Holder i hender og tuller med hverandre. Jeg ELSKER mannen min, og det får han høre HVER DAG.

Det skal bli forandringer i livet mitt. Jeg må gjøre det JEG kan. Han er verdens beste mann og skal ikke forlate meg i mangel på sex....

 

Godt å få ut litt tanker jeg har hldt for meg selv.........

[Anonym bruker]

Så godt at noen andre enn meg tenker på dette.. Vi har et kjempeflott forhold ellers, med tillitt, nærhet og respekt. Han er verdens snilleste kjæreste, vi krangler ikke (vi diskuterer jo en del, men det er stort sett snille diskusjoner), og vi nyter virkelig hverandres selskap. Problemet vårt ligger vel heller nettopp i mangel på sex. Eller kanskje rettere sagt mangel på ønsket om å ha sex, fra min side. Han ønsker det, men tar sjelden initiativ, først og fremst fordi han ikke vil presse meg, men også fordi han er redd for å bli avvist. Vi har snakke litt om dette, men begge er opptatt av at vi ikke vil problematisere dette for mye, da vi tror dette ikke vil gjøre det bedre på noen måte.

Og i dagens samfunn er fokuset så sterkt på sex og eksperimentering osv, så vi føler oss jo litt unormale når det gjerne går uker mellom hver gang vi har sex.. Jeg tenker en del tanker som "burde vi innse at det kanskje mangler seksuell tiltrekning mellom oss?" og "er dette grunnlag for å gjøre det slutt?"..

 

Godt å få lufte tankene sine litt

[Anonym bruker]

ehhhhhhhhhhhh!!!!!!!!!!!!!!! hvis dem ikke har gjortnoe på flere år burdte det kanskje ringe en bjelle da? Jeg hadde tatt det opp med kjæresten om vi hadde hatt tørke mer enn 3 uker.

[Anonym bruker]

Bare 3 uker? Og du hadde hvor mange unger sa du?

[WildPrincess]

Først vil jeg jo si som flere før meg, at man må finne ut hvorfor man ikke har sex. Kan det ligge noe annet bak en selve sex'en??? Men vis vi ser bortfra at alt annet er bra i forholdet... hva gjør man da når sex'en mangler? Ser det er mange som fordømmer elskere/ elskerinner og setter et likhetstegn mellom dette og utroskap. Men må man det?

 

For et par år siden tok jeg steget inn i en litt annen verden når det kommer til sex... jeg var netopp blitt singel etter et langt forhold og ville utforske mine drømmer om et litt andeledessex liv. Så jeg lagde en profil på www.smil-norge.no, dette er en interesseorganisasjon for sadomasochister i norge... det var spennede og andeledes. Etter en stund møtte jeg verdens beste mann der inne og det er hans spire jeg har i maven nå ( for ordens skyld så har ikke vi noen ordning med elskerinner/ elskere)

 

Etter å ha vært i det miljøet i et par år har jeg sett to ting som er spennede i denne sammenheng... 1.ja det er utroskap og menn og kvinner som går bak ryggen til partneren sin her som alle andre steder. 2. Men det er også de som har et åpent forhold til sin partner... Det finnes flere som lever i "vanlige" forhold, som har "vanlig" sex og som elsker partneren sin over alt. Men med godkjenning av sin samboer så har også h*n kontakt med miljøet og har alt fra en til flere elskere... men det er en åpenhet rundt dette... Det er denne åpeheten som gjør at det for meg ikke er snakk om utroskap. Det er viktig her at dette ikke skal være en stilletiende åpenhet der eks kona vet at mannen har en elskerinne, han vet at kona vet og det gjør at så lenge hun vet om elskerinnen så godtar hun det... Nei det må være noe som er åpent og pratet mye om. Skulle man prøve så man man også være klar over hva man rissikerer og begge parter må kunne trekke avtalen når som helst.

 

Jeg pratet en gang med ei jente som levde i et slikt forhold. Hun sa at hun elsket med mannen sin... men hadde sex med sin "elsker"... Hun elsket sin mann over alt, men noe manglet. I hennes tilfelle var det ikke mangleen på sex hjemme, men hun ville ha noe mer... Men det kunne i grunnen like gjerne ha vært mangelen på sex som gjorde dette riktig for dette parret...

 

Poenget mitt med dette er ikke å si at dette er løsningen for alle... men for de som finner ut at dette fungerer for de... er det så galt da og ha en elskerinne eller elsker med en godkjenning fra sin kone/ mann?

[Clue]

 

Kan man ikke ha mye sex om man har barn, eller opptil flere barn?

 

 

[Clue]

 

Jeg skjønner dem godt.

 

Sex er viktig for meg, ikke bare sex i seg selv, men nærhet osv.

Jeg hadde definitivt brutt ut av et forhold hvor sex er mangelvare. Og jeg hadde nok ikke ventet i 2 år heller.

 

 

[Clue]

 

Du synes kanskje dere har et kjempeflott forhold. Er du sikker på at han er enig?

 

Kanskje du skal ta tak i problemet ditt?