rufs Skrevet 3. februar 2008 #1 Skrevet 3. februar 2008 tulla på snart 6 satt på fanget i sta,så sa jeg,tenk at nå er du snart stor jente:) men du må ikke glemme å være mammas jente for det da..Plutselig gråter hun desperat,vil ikke bli stor,vil bare bli mindre,,hun opplevde dødsfall i familien i jula,hennes tante ble ikke gammel,dette tok hun veldig inn på seg da,hun har antydet at hun er redd for å dø når hun blir stor,,,men nå ligger hun bare å gråter,dytter meg unna,vil ikke prate,,det er så trist å se på,og enda vondere når man ikke kommer innpå..hva skal man si til såre små ????
Koseklompen Skrevet 3. februar 2008 #2 Skrevet 3. februar 2008 Da farmoren min gikk bort da jeg var 8 år begynnte jeg og å få slike krampeanfall husker jeg.. redd for å dø fra mamma og pappa og redd for å ikke se de igjen.. Krøp på fanget til mamma og var så og si utrøstelig.. For all del.. et tips fra meg.. IKKE gi det rådet moren min gav meg.. hun sa... "Når du kjenner at du blir lei deg og vil gråte, så si til deg selv; Ikke gråt!!!" Artig trøst å få når en er liivredd for å ikke se de en er glad i igjen..
rufs Skrevet 3. februar 2008 Forfatter #3 Skrevet 3. februar 2008 å nei kjære det kan man jo ikke si,,har sagt hun bare kan gråte,gjør alt for å trøste,dtte er jo så vondt for oss alle,men hun nekter å ta imot trøst,blir sint og snur seg unna.jeg som mamma synes dette er så vondt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå