Er det greit å klage om mat ved matbordet

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Har en diskusjon med samboeren her: Er det greit å klage om mat ved matbordet. Dette gjelder både den maten som står på bordet og hva man ikke liker generelt

 

Hva er deres mening om slikt ved matbordet

[*Minnie Mus*]

her gjør vi det i alle fall, men kommer litt an på da. Ikke lov til å si at dette smaker dritt osv... Men å si at man ikke liker tilng osv er ok

[Gjest]

Vi kan si at vi ikke liker det, men spiser det likevel.

Dette fordi vår sønn på 5 år har goood hørsel hehe.....

[Gjest]

Prøver å ikke si det ved bordet fordi sønnen vår spiser lite middagsmat og hvis vi sier at vi ikke liker det,vil han ihvertfall ikke ha det .

[___]

Jeg synes ikke man skal klage på mat når man spiser. Da må det eventuelt være av typen: "Husker dere den karamellpuddingen jeg lagde i fjor? Den ble skikkelig missykket". Å snakke om hva man ikke liker ved bordet er bare dumt.

 

Jeg godtar foresten også tilfeller som når datteren min spør mannen min hvorfor han ikke tar sennep på pølsene. Da er det greit når han svarer at han synes det er mye bedre med bare ketshup, men at mamma liker dem best med sennep. Det er uansett ikke lov å si at noe generelt smaker vondt eller er ekkelt.

[selfangerkjerringa]

Jeg og mannen min har ofte konstruktive samtaler om middagen ved bordet, fordi han er kokk og jeg liker å lage mat. Hvis jeg f.eks har laget middagen, spør jeg hva han syns. Han roser det han liker, og kommenterer det hans syns var mindre bra. Så diskuterer vi oss fram til hvordan det kan gjøres bedre neste gang. Vi spør gjerne eldsta på snart fire om hun har innspill.

 

Men KLAGING på maten er selvsagt ikke lov - det er jo direkte høflig. Barna skal lære bordskikk og vanlig folkeskikk, og de lærer dette gjennom daglige rutiner som f.eks middagsmåltidet.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Andre som mener noe om dette.

 

 

[Gjest]

Er fortsatt rød i toppen etter en jobbmiddag fredag der en satt bare å sutrer - enten sender en maten tilbake til kjøkkenet eller holder kjeft!!

 

Synes ikke det er passende å snakke om hva en ikke liker foran barn, men det kan være et morsomt tema sammen med voksen.

 

Her i huset spiser jeg mat jeg ikke liker når barna er tilstede.

[cherry coke]

Nei, jeg synes ikke det er greit...Får litt makk av de som skal være brutalt ærlige til enhver tid.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Takk for den erteposen:-) Jeg er nemlig sammen med en slik mann som sutrer over maten, enten det han spiser der og da, eller generelt det han ikke liker.

 

Jeg synes sånt er direkte uhøflig og nekter å oppdra mitt barn til å bli en slik sutre rundt matbordet. En forferdelig egenskap. Han på sin side mener det er viktig å være ærlig for å unngå å få servert det samme igjen..

[mayaya]

Selfangerkjerringa; er det høflig altså? Ikke i mitt hus. *knis*

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Det spørs litt hva du mener.. Her i huset er det lov å ikke like. Man blir ikke tvunget til å spise noe man ikke liker. Men man sitter ikke å sturer for noe som ikke smaker godt, man lar simpelten bare være å spise det man ikke ønsker.

[ana baroma]

Får jeg mat jeg ikke synes er så god, så tenker jeg på de som spiser gjørmekaker tre ganger om dagen. Da smaker liksom ikke så verst likevel:)

Vi er en nasjon med sutrere, og det er jeg mindre stolt av!

 

[___]

Hvis det er noen ting man virkelig ikke likr kan man fortelle det etter at alle har gått fra bordet. Folk som misliker det meste kan lage sin egen mat.

 

Noen ganger går jo ting virkelig galt under matlagingen. Da er det jo lov å snakke om det, men folk som stadig er misfornøyd med det som blir servert år holde seg hjemme.

Voksne kan også lære seg til å like mat. Suttring ved matbordet er uakseptabelt. Det samme er krav om spessialmt med mindre det dreier seg om alergier.

[cherry coke]

100% enig med , Poamin. Det sender feil signaler til barna, og det er respektløst for dem som har stått for matlagingen.

[Frk. Vable]

Noen har en tendens til å alltid fortelle barna at "det er ingenting som heter "jeg liker ikke"... Det er jeg imot. Får mine barn servert noe som de ikke liker, må de jo få si at "dette liker jeg ikke". Finnes jo masse mat jeg heller ikke liker.

Men å sitte å snakke generelt om mat vi ikke liker rundt middagsbordet, det gjør vi ikke.

 

Noe mat er jo dårlig og kanskje til og med ekkelt, og da må man jo få si hva man syns om det hvis man får det servert. På en dannet måte, selvfølgelig!

(Nå tenker jeg spesielt at dette gjelder barn, da, vet ikke hvem innlegget var rettet mot, barn eller voksne.)