Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Denne gang har eg bestemt meg for og ikke amme.amma ik lenge m de andre elr.minsta va ei uke bare.eg har altid plagdes,uanset hvor my hjelp eg fikk.da ble d så at eg grua t ungen sku ha mat.men eg følte et stort ammepress.på sykehuse,helsestasjon,og slekt osv.med 3 andre barn her har eg ik mulieta t og sitt og amme hele tia,som eg måtte gjør pga tynn melk.er ik glad og vise puppan min t folk elr.føle at d bi en skam og ik amme.trur dere sjukuse ser på meg som ei dåli mor hvis eg ikke ammer?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes du skal gjøre det som er best for deg... Men samtidig synes jeg det er litt dumt å gi opp før du i det hele tatt har prøvd. Ting kan jo forandre seg...:)

Men det er ditt valg, ingen som kan nekte deg å gi mme..:)

Skrevet

Ikke tenk på alle som maser så fælt om den ammingen, du vet jo som alle andre at morsmelk er det beste for barnet, men kan du ikke, så kan du ikke..Sånn er det bare!

Du er akkurat like god mor som noen andre om du velger å ikke amme,barnet er superførnøyd så lenge det får mat! =)

Skrevet

du bør ihvertfall amme noen uker for å gi ungen de viktige stoffene som morsmelka inneholder.Ammepresset fra fagfolk finnes jo fordi det er til ungens beste.. Jeg synes det er egoistisk å ikke gi ungen morsmelk hvis du har melk og kan få det til med litt innsats. Dessuten sparer du vel ikke så mye tid på å koke flasker, varme melk osv? Morsmelk er aldri for tynn, men spedbarn trenger jo ofte mat! På økedager og i begynnelsen trenger noen kanksje en gang i timen.

Skrevet

Jeg må bare si litt til...du velger selv om du vil amme eller ikke,du trenger heller ingen unnskyldning for ikke å gjøre det! Jeg vokste opp på kumelk da jeg var baby,gikk helt fint med meg =) Jeg har aldri likt ammepresset,det er irriterende at andre skal prøve å bestemme over kroppen din. Jeg ammet selv uten problemer så det ikke det at jeg er "imot" amming det er jo allmenn kunnskap at dette er den beste melken for barnet,men likevel,så går det greit med mme,de lider ikke av den grunn! Ihvertfall ikke noe greit å sitte å amme et barn når man overhode ikke har lyst, selv om det bare er i noen uker...

Skrevet

Synes Mme e like bra,så blir vel d her:-)e jo like gla i ungen fordi:-)

Skrevet

Vi vet jo alle a morsmelk er det desidert beste for barna våre. Jeg jobber med nyfødte, og møter mange forskjellige mennesker. De mødrene som velger å ikke amme, bruker å pumpe seg, og gi sin egen morsmelk på flaske senere, for så å gå over til morsmelkerstatning. Dersom du har det skrekkelig travelt med de andre barne, så går det ann å pumpe seg når de har lagt seg, eller når de er opptatt med andre ting. Jeg synes det er viktig at nyfødte får morsmelk den første tiden :)

Skrevet

Og pumpe meg hørtes bedre ut.men får vel itj t d på sykehuse?

Skrevet

De har pumper på sykehusene, så det burde ikke være noe problem. Forklar situasjonen for de.

 

Selv er jeg gravid med nr to nå, og er fortsatt ikke sikker på om jeg kommer til å amme. Mye greier fra sist som er årsaken til det. Du har et valg, og som andre har sagt, vi vet alle at morsmelk er det beste for barnet. MEN, jeg mener samtidig at det ikke er det beste for barnet på bekostning av mors ve og vel....

Skrevet

Jeg syns det er litt dumt at du har bestemt deg for at det skal bli vanskelig å amme. Jeg syns du skal prøve jeg ;)

Venninna mi fikk ikke til å amme sine to første, mens nr 3 fikk pupp til hun var 1,5år :D Noen unger suger feil, det gjorde datteren min, og jeg ble veldig sår. Men jeg ga meg ikke. Lillegutt vet han ikke får pupp andre steder enn hjemm og på besøk pga jeg ikke vil vise puppa mine ute. De venner seg til alt! Det tar tid å varme flasker og måle opp mme også..

 

Uansett syns jeg ikke du er en dårlig mor om du ikke velger å amme, det er ditt valg ;)

 

Lykke til.

 

Skrevet

Du velger jo helt klart selv hva du vil gjøre. Men man kan vel ikke skylde på at det ikke går, når man ikke skal prøve en gang? ;)

 

Jeg har en prematurfødt datter, og gren mange tårer over pumpen på sykehuset de første 12 dagene der. Men premien ble at vi kunne reise hjem med en fullammende "34 uker gammel" baby, etter bare 15 dager. Da hadde hun fått min melk fra dag 1. Hun er nå straks 14 mnd, og får fortsatt pupp innimellom. Melka er fryktelig verdifull for babyen, og om du vurderer pumpe, ville jeg heller råde deg til å gi brystet. Det er mye enklere, og ikke minst lettere. Me pumpa får du ikke ut all melken heller som babyen vil få ut

 

Det med ammepress føler jeg at de som ikke ammer ofte skaper selv. Av 4 gravide venner valgte en av de i gjengen vår å ikke amme. Ikke en sjel tenkte over det, eller kommenterte det til henne. Men hun kommenterte det hele tiden selv ! Forsvarte at flaske var jo like greit, og flaske nødde ingen osv osv.. dette kom helt uten av noen hadde sagt noenting.. og vi bekreftet gang på gang til henne. Så vi la ikke noe press på henne, men hun følte at hun måtte forsvare seg selv om ikke noe sa ett ord om det. Så i mitt syn så lager man ofte det presset selv...

Skrevet

Ikke for å være ekkel altså.. og off topic.. men det er fryktelig slitsomt å lese når du ikke fullfører ordene og knapt deler ordene dine ;)

Skrevet

Presset kommer fra omverdenen uansett det... selv om ikke dere sa noe, så er det over alt, spør du meg. Jeg var superfrustrert og følte jeg måtte forsvare meg overfor alt og alle fordi jeg ga mme... og det selv om jeg i fire mnd gjorde alt jeg kunne for at jeg skulle få ammet. Pumpet og kastet melk hver dag i fire mnd, for å håpe at det skulle ende i amming... men jeg ble aldri frisk, ikke før jeg etter at to leger, ammehjelpen og helsesøster overtalte meg til å slutte å prøve, og droppe pumping og dermed amming. DA ble jeg frisk, og jeg og ungen fikk det mye bedre begge to. Men presset følte jeg var rundt meg på alle kanter, selv om heller ikke min nære omgangskrets sa noe... det er "alt det andre"..... og det er ikke lite...

 

Sorry.... ble bare litt revet med her.... dette er en stor greie for meg, og jeg gruer meg til spiren nå kommer.... når det gjelder ammingen...

Skrevet

Lykkelita:

 

Det er jo en vesentlig forskjell da på å prøve og bare si at man ikke får det til på forhånd ;) Jeg skjønner godt hva du mener. Men det jeg mente jeg at fra oss var det ikke noe press, men allikevel forsvarte hun seg ovenfor oss. Og det har jo med hva "man føler" som du sier, ikke hva som er reelt. At man opplever press på Hs og div er helt sikkert sant, men man kan ikke si at omverden generelt trakasserer flaskegivere, det har mer med "følelsen" å gjøre

Skrevet

Men "følelsen" kommer ikke fra intet, er det jeg prøvde å si.... det er nå engang sånn i Norge at amming blir opphøyd til noe helt spesielt. Og ja, jeg prøvde virkelig første gang, derfor tenker jeg at jeg kanskje ikke kommer til å orke tanken på å prøve en gang denne gangen, og det synes jeg faktisk er vanskelig. Nettopp fordi omverdenen i seg selv, ikke min nære omgangskrets, gjør at jeg føler meg som en dårlig mor. Jeg VET jo også, som alle andre, at mm er best.... og beklager å si det, men enhver følelse er reel for den enkelte person som har den, uansett om andre mener det er irrelevant.

Skrevet

Jeg skjønner hva du prøver å si... men prøver å få frem at det føles også urettferdig å bli dømt som "ammepresser" automatisk av flaskegivere, fordi at flaskegiverne har en "følelse" av at alle er i mot dem. Skjønner du?

Skrevet

Ja, det skjønner jeg. Og for min del følte jeg ikke at det var vennene mine som la presset, men det var nok de som likevel fikk noe av frustrasjonene mine i forhold til det, noe de forstod, og taklet bra. Men jeg forstår godt at det føles urettferdig.

 

Blir bare så engasjert av dette..... men skal ikke mase mere om det til deg nå ;-)

Skrevet

Du vet hva som er best for deg å barnet ditt. Hele kontinenter har blitt flasket opp. Liker ikke folk som bestemmer over andre- DITT LIV, DINE BARN, DIN KROPP. Du trenger ikke unnskylde deg eller forklare deg på sykehuset. Du sier bare at du har bestemmt at dette barnet skal få flaske. Og at du er vel informert fra helsevesenets side.

Skrevet

Har forresten også en venninne som ikke vil amme pga noen medisiner som går over i morsmelken og kan føre til alvorlige fosterskader. Dette ville hun ikke informere om til sykehuset da bruken av disse pillene ville ha indikert en sykdom som hun ville ha MISTET jobben sin for. Med 500 000 i studielån og med et lite barn var dette det siste hun ville. Nå sto hun selvfølgelig mot presset på sykehuset og gav babyen flaske. Men jeg mener at et sykehus må ta et NEI for et NEI og ikke bestemme over andre mennesker. Fritt land. Det har forresten gått 5 år fra min venninne fikk dette barnet. Hun er fortsatt i full jobb og har et friskt barn. Norge er forrøvrig på ammetoppen i verden med verdens høyeste forekommst av astma.

Skrevet

Gjør det du synes er best. Babyn har det best med ei fornøyd mor og ikke ei som sliter med amminga. Dersom du vil slippe unna maset på sykehuset, så ammer du der, så kan du slutte når du kommer hjem. Har selv aldri merket ammepress. Amma førstemann til han var 2 mnd + pumping etterpå. Han var prematur og ville gi han mest mulig mm. Pumpinga varte ikke så lenge før jeg mista melkaJeg strevde veldig med amminga og syntes det var helt forferdelig. Fortalte HS det og hun sa at jeg fikk bestemme selv hva jeg ville gjøre, bare jeg bestemte meg. Nummer 2 amma jeg til han var 3 mnd, gikk litt greiere da, men ingen som sa noe da jeg begynte med flaske. Tror nok også du vil føle det når du er ferdig med hele småbarnstiden at dette ammepresset ikke er så viktig. Barna vokser opp og blir så friske at det. og du vet du har gjort ditt beste som mor. Mine barn er så og si aldri syk fordi om de har fått lite morssmelk. Morsmelk er det beste, men det aller beste er å ha ei glad, fornøyd og opplagt mor:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...