Til der som har to barn.... :-)

[>>>>>>m<<<<<<]

Hei!

Jeg er gravid og på besøk fra Bim, men trenger litt ekspert-hjelp :-).

 

Jeg sitter med en sånn angstfylt glede i forhold til hva fremtiden bringer -altså med det og få et barn til :-).

Det er jo så spennende, men jammen litt skummelt og!

Jeg lurer mest på hva dere syntes var den største forskjellen på det og ha to barn i forhold til et?

Min sønn er nå tre år og dagene har en fin flyt. Det var jo dette som gjorde at vi ble ivrige på å prøve på 2.mann, for vi følte at tiden var inne i og med førstemann har begynt å klare seg godt selv. Han krever ikke så mye lenger og vi har liksom alle rutinene inne. Men jeg kjenner nå at jeg har en sånn irrasjonell frykt for at alt skal bli snudd på hodet, at det blir fullt kaos så fort andremann kommer ut, hehe.

Jeg VET jo at den første tiden handler stort sett om soving, spising og bleieskift, men alikevel så klarer jeg ikke helt å riste den følelsen av meg.

Syntes dere det var veldig overgang? Hvordan taklet de eldste søskenene det? Ble det mye uro eller lignende som gjorde det vanskelig å kombinere babystellet med det andre barnet -altså, følte dere at dere fikk tid NOK til begge?

Mange spørsmål her nå, men som sagt -dette uroer meg litt :-)

Takker for alle svar og keep them coming ;-)

[Gjest]

Jeg har to gutter med 2 år mellom,og de er i dag 1 år og 3 år.

 

De første 3 mnd etter at minstemann var født var det litt kaos, syns jeg. Han gråt mye, og eldstemann var lei seg og litt sjalu. Etterhvert vendte vi oss alle til å være fire stk, og nå er det nesten lettere å ha begge hjemme enn bare én, for de underholder hverandre =)

 

Anbefaler det på det sterkeste, men ja det var en overgang. Kommer sevsagt an på hvor rolig/ urolig babyen er.

[*Lissi*]

Heisan! Venter selv nummer 4, men svarer likevel:-)

Er nesten to år mellom mine to eldste. Synes overgangen var ganske stor helt i begynnelsen. Spesielt siden sambo jobbet skift, og ofte var borte om kveldene.

Tror ikke kan gi et fasit svar på hvordan det blir, har nemlig mye å si på hva slags baby du får. Mine to var veldig rolige, så da gikk det veldig greit. Fort man legger om rutinene, men er jo litt uvant i begynnelsen.

Går helt sikkert greit. Jeg tok iallfall ikke skrekken:-)

[Regnbuens barn™ .]

Gratulerer med svangerskapet!

 

Jeg har 3 år mellom mine, og min første er en veldig rolig, snill og grei gutt, alt går på skinner med han, men minstemann er en veldig krevende og bestemt jente som ofte styrer showet her nå.

 

Helt fra hun var nyfødt var hun vanskelig, sov lite, kolikk og urolighet generelt.. problemet jeg føler har vært det siste året er at vi ofte må sette eldstemann på vent fordi jeg "må bare" mate lillesøster, legge henne eller noe slikt, hun er utålmodig, skriker høyt og mye så det er lett å skyve han som nr 2 for å gjøre henne til lags, heldigvis har hun blitt mye bedre... vi hadde ingen sjalusi i starten men vi merket at når hun ble så stor at hun kunne ta lekene hans ble det litt konflikter.. hehe, men det går alt i alt veldig bra nå da.

 

Vi har alltid hatt mye rutiner med eldste, og vi har beholdt dem og har integrert lillesøster i dem og for at ting skal bli enklere..

 

Jeg føler at jeg ikke alltid får nok tid til eldste, så etter å ha lagt minste så hender det vi finner på noe her bare vi.. spill eller noe slikt..

 

Jeg gleder meg virkelig til hun minste blir litt større og forhåpentligvis ikke så krevende, men jeg tror at mye kommer an på hva slags baby du får, rolig eller krevende om du skjønner...

 

Vi prøver og å gjøre noen aktiviteter bare med eldste, uten lillesøster.. for at han skal føle at han får oss litt for seg selv og..

 

=)

[piano♫]

Hei du!

 

Den største forskjellen fra ett til to barn var det at vi fikk TO skjønne gutter i stedet for en. Hadde virkelig ikke trodd på at det gikk an å bli akkurat like glad i nr 2 som i førstemann, men det er rett og slett dobbel kjærlighet :-).

 

Når det gjelder det praktiske, er det klart at ting snues en smule på hodet. Jeg er kanskje ikke den riktige å spørre, siden minstemann her var konstant syk fra han var vel en måned og til han passerte fire mnd. Han sov nemlig ikke mer enn 1,5 time sammenhengende i dette tidsrommet. Likevel husker jeg det som ei innmari koselig tid. Vi klarte å organisere det slik at vi kom oss gjennom det "på beina på et vis".

 

Storegutt var 2,5 år da lillebror kom, og det var kjærlighet ved første blikk. Han viste slik en rørende omsorg for den lille. Det var hans baby også, ingen tvil om det. Vi opplevde faktisk ingen sjalusi, selv om vi var veldig forberedt på at det kunne skje. Passa på at det innimellom var babyen som måtte vente på storegutt også. Eks; "Nei, J, nå må du vente med maten din til vi har lest ferdig boka til M". I tillegg tok vi oss goood tid til storegutt da lillemann sov. Innimellom passa vi på at bare mammaen eller bare pappaen tok med storegutt i bassenget, på biblioteket e.l. "Nei, nå får ikke J være med, det er han for liten til...". Tror slike små grep er viktige. Han fikk også være med å stelle lillebroren. Rekke meg kluter etc.

 

Ja, man får tid nok til begge. Og man blir like glad i begge (i tillegg til gleden man opplever når de er gode med hverandre). Det er alltid ei lita omveltning å få baby i huset, det er klart, men det er enormt mye kos med det.

 

Lykke til med resten av graviditeten og livet som tobarnsmor. Det er herlig :-)

[>>>>>>m<<<<<<]

Takk for alle svar og gode, innsiktsfulle tips :-)

Å, det lettet, kjente jeg. Dere bekrefter jo det jeg EGENTLIG vet, men det er godt å høre det alikevel! Huff, det er ekkelt når sånne "vonde" følelser setter seg fast.

Festet meg spesielt ved detdu sa, piano, for det er klart den ulmende uroen har vært der..."har jeg nok kjærlighet til begge to". Det er jo helt usaklig men alikevel...mange rare følelser og tanker som dukker opp i veien mot det usikre, hehe.

Sønnen min fra før var også fryktelig mye syk som liten, men har alltid krevd så lite, og han er jo SÅÅÅ snill og gleder seg så masse til å bli storebror, så jeg har skikkelig angst for at han skal føle seg tilsidesatt eller at han ikke skal få "nok" av oss.

Men det er nok som dere sier, bare en en periode før alt går på skinner igjen :-). Vi klarer det nok, hehe -vi er i alle fal klare nok!

[piano♫]

Han kommer til å bli en kjempeflott storebror, det er jeg sikker på. Slike følelser er helt normale å ha (ble jeg fortalt da jeg hadde de selv...).

 

Glemte å si at det er viktig at papsen tar lillegutt i perioder også, slik at ikke mammaen blir bare babyen sin. Tror det kan virke forebyggende mtp sjalusi, hvertfall.

[>>>>>>m<<<<<<]

Ja, det har jeg faktisk tenkt på, for sønnen min har etterhvert som magen vokser blitt mer og mer mammadalt. Tror han ubesvisst kanskje er redd for at babyen allerede får litt mye av meg, hehe, for han er blitt veldig opptatt av at jeg "bærer" babyen hele tiden og vil gjerne at jeg skal bære han og eksempelvis. Storebror er gudskjelov veldig kvikk og lett å forklare ting til, så vi snakker mye om ting allerede og håper det går lett å forklare for han også etter babyen har kommet. Tror også han kommer til å ha stor glede av å bli inkldert i stell o.l. Pappa'n er heldigvis alt annet enn en "50-talls-pappa", så jeg satser på å få en god del tid med storebror etter at babyen har kommet :-).

Huff, må bare passe meg for å ikke falle i fella med å prøve å planlegge for mye, for det blir jo aldri helt som man tenker, hihi...

[SuperGlad]

jeg har to tette, en jente på 21 mnd og en gutt på 4 mnd, altså ca 16 mnd mellom.

Siden jeg ble gravid da jenta mi var 8 mnd syntes jeg det ble lettere å være mamma når nr 2 endelig kom ut :-) Overgangen fra ett til to barn har ikke vært noe problem. Vi har en veldig "snill" å omtenksom jente som ikke har vist noe tegn til sjalusi. Det har vært avgjørende i vår situasjon! Hadde absolutt ikke forventet at det skulle gå så knirkefritt i begynnelsen siden alle sa det kom til å bli den værste tiden.

 

Jenta vår får være med på stellene av minstn. Hun skifter bleier sammen med meg, å elsker å vaske minstn å kaste bleien i søpla.

Mens gutten vår sover utnytter jeg tiden på å ta tak i jenta vår å gi en goooood klem eller en nuss. Hun er ikke så begeistret for bøker, men liker å sitte å lese litt når minstn sover.

 

Det er herlig med to barn, å herlig med to tette synes jeg :-)

[Gjest]

Må bare si at det lønner seg å forbrede seg på at denne babyen skal bli med hjem å bo der. Ei venninne sleit skikkelig fordi storebror på 3 ville IKKE la lillesøstera si bli med hjem fra sykehuset. Hun kunne bli igjen der å så kunne mamma å pappa bli med hjem. Var ikke helt forbredt på at hun skulle bo i huset "hans" nei. Etter en ukes tid spurte han om sykehuset ikke ville ha henne tilbake snart Men nå går det greit da, så det pleier å ordne seg bare man er flink å snakker og forklarer for elstemann

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

det ble en stor overgang for oss

 

gubben jobbet skift, og barnehagen hadde sommerferie den første mnd etter minsta ble født. og så hadde hun kollikk i tillegg...

 

ofte- nei hver natt- skrek hun til kl 3-4 om natta. og storesøster var klar for dagen i 7 tiden. og siden hun ikke hadde barnehagen akkurat da. ble det j.... tøft ja. vi ble totalt utslitt- grettne og sure. gikk rundt og følte oss rusa rett og slett.

 

storesøster var 3 år og 8 mnd da vesla kom. og jeg slet veldig veldig med skyldfølelse ovenfor eldste. strakk ikke til følte jeg- etterhvert gikk skyldfølelsen over på minstemann fordi jeg ikke følte hun fikk den stimulien hun skulle ha. ammingen gikk dårlig (med storesøster var det lett som en lek- ammet i 1 1/2 år) hver gang jeg skulle amme, kom sjalusien veldig tydelig frem- hun kunne stå å hive ting på meg og babyen (!!) og hyle og grine. jeg ble aldeles rådvill. gikk ikke lang tid før jeg måtte supplere med mme. etter 5 mnd ga jeg opp hele pupperiet.

 

kjipt. det går seg til plutselig da, men vi har jo tilogmed flyttet til ny by oppi det hele (da mini var 4 mnd) så nye omstillinger igjen her da.

 

nå er vi egentlig helt utslitt, og kjipt men sant, nå sliter vi i forholdet også

 

men likevel helt fantastisk å få kine- såååå mye glede! jentene er veldig veldig glade i hverandre:))

[>>>>>>m<<<<<<]

Huff, tjukkebolla og KIne:o)

Dette hørtes ikke ut som noen solskinnshistorie, nei. Fikk helt vondt av deg, jeg. Håper alt roer seg og at dere går en fredelig og harmonisk vår i møte, hehe.

 

Det er noe sånt jeg har sett for meg, men jeg satser på at det ikke blir fult så ille.Vi unngår i allefall flyttingen midt oppi alt, men det du sa om barnehagen var litt å tenke på, for jeg har termin i slutten av mai.

Vi har mange rundt oss i umiddelbar nærhet i allefall, så håper vi får en del hjelp hvis det skulle røyne på som verst, men håper jo at det blir mer som de over sier, hehehe.

Nok engang, takk for alle innspill.

Utrolig nok fikk jeg kun ET innspill på Bim. Er nok mer aktivitet på disse sidene deres :-)