noen som kunne sett hit litt? ang barn og søvn

[Mammaen til 2007jenta]

har en tulle på vel 4 måneder. Hun er snill som dagen er lang, helt til vi kommer til leggetid. Hun er stuptrøtt kl 19, og pleier og bli lagt da, ofte legger jeg henne litt før, slik at hun "bare er trøtt".

Hun har vanskeligheter med å sovne av seg selv. Frem til hun var to måneder gammel så la jeg henne i min seng og ammet henne i søvn for så å bære henne over i egen seng når hun var sovnet. Dette var en grei løsning, men jeg skjønte at jeg gjorde meg selv en bjørnetjeneste og at det ikke fungerte i lengden, så jeg sluttet.

Etter det har jeg stått på bar bakke, å ligge henne i egen seng er nyttesløst, eller det å legge henne alene en plass generelt, vogn, min seng, på teppe på stuegulvet osv. (på dagtid går dette fint, men når det kommer til soving så hyler hun for full hals i det jeg legger henne ned).

Jeg har prøvd å sitte med henne, ha lys på, lys av, musikk på, lagd rede, holdt henne i hånden osv, har virkelig prøvd alt, men alt resulterer i gråt. Jeg er ganske desperat, er alene med omsorgen og jeg kjenner at disse kveldene begynner å ta på. I de siste dagene har jeg pleid å bare holde henne inntil meg (som om jeg ammer) bare med smokk i munnen istedet for brystet, da sovner hun i løpet av 5min, så bærer jeg henne til sengs.

Men er så redd jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste her også, har jo ikke lyst på en 1åring som ikke klarer å sovne selv heller! Greit nok å styre litt nå, men ikke fult så greit når jeg ikke har permisjon og må tidlig opp.. Når kan man forvente at barna sovner av seg selv? har gode rutiner på henne når det gjelder legging. Anyone??

[Anonym bruker]

vi fikk gode rutiner fra første stund vi, men det er oss. søvn avler søvn heter det så du må ikke legge henne når hun er kjempe trøtt legg henne før slik at hun ikke er overtrøtt da blir det bare tull. Har du slikt sove skinn? lek med henne på soverommet slik at hun ikke blir redd for soverommet sitt. lag deg en fast rutine på hvordan dere gjør det når det nærmer seg legge tid, en bestemt sang kanskje som kan stå på når hun sovner. gå i fra henne men gå inn igjen slik at hun vet at du er rett i nærheten, vist du har babycall som kan sende til babyen kan du prøve å roe henne med det, det fungere veldig godt her.... men jeg har ingen fasit på hva du skal gjøre, men uansett hva du gjør så blir det nok bra til slutt.... lykke til

[MissUnderCover]

tror ikke du skal stresse med det jeg. Jeg ammet i søvn til snuppa var 6 mndr jeg, da først begynnte vi å tenke på rutiner. Det går helt fint, nå er hun 8 mndr. Hender det blir litt gråting ved leggetid, men bruker mellom 15 og 30 min på legging hver kveld... nå legges hun våken og klarer stort sett å sovne selv. Må sitte der litt da, men det er jo bare kos...

 

Kos deg med jenta di du.... er jo en fin start at du ikke ammer i søvn, men bruker smokk. Gjør det en stund, og begynn etterhvert å legge i senga.. er mitt tips. Lykke til, klem!!

[~Ingeborg~]

Kjære deg:)

Jeg holder på, på samme måte. Hun sovner i armene til meg eller mannen min (ligger og "ammer", bare med smokk). Noen ganger sovner hun i sengen sin, men de fleste gangene i armene våre, tar bare noen minutter da.

Det tar tid å få inn soverutinene, mange barn har ikke fått skikkelig rutiner før de er 1år og noen har det i løpet av noen uker. Dette må barnet få styre, mener jeg. Vår datter er 3mnd og sovner mellom 19.30 og 21.00. Jeg er strålende fornøyd med det, selv om hun pleier å sovne i armene våre. For det er bedre å ha et sånt barn, enn et barn som er våkent til 12.

 

Hun sovner nok snart i sin egen seng, bare gi henne tid. Viss henne at du alltid vil være der, gjennom å få soverutinene på plass i hennes tempo. Ingen barn er like:)

[Mammaen til 2007jenta]

takk for svar, til deg som nevnte rutiner så har jeg hatt gode rutiner på henne fra starten av, bading, pupp og seng. Men det er når det kommer til sovingen at alt svikter. Er bare så redd for at jeg "skjemmer" henne bort, og bare gjør ting enda vanskeligere med å holde på slik:/

[~Ingeborg~]

Du skjemmer ikke henne bort. Hun har behov, og din jobb er å tilfretstille de;) Sånn er det i begynnelsen. Gi babyen mye trygghet og kjærlighet, ikke press henne.

[Legekjærringa]

har ingen råd foreløpig for jeg jakter på løsningen selv. Men kjenner meg igjen.