Råd ang. venninne som prøver å bli gravid...

[Nonblond]

Jeg har en venninne som har vert sammen med typen siden sensommeren 07, de ble forlovet et par mnd etterpå, og nå prøver de altså å få baby...

 

Problemet er som følgende...

 

Hun er en oppegående jente, har bein i nesen og god moral generelt. Han kjenner jeg ikke så veldig godt, men har fått et litt dårlig inntrykk av ham, og er voldsomt i tvil på om de kommer til å holde sammen så veldig lenge.. På den korte tiden de har vert sammen, har han truet flerfoldige ganger om at han stikker hvis hun f.eks kjører på fylla igjen, noe som forsåvidt er forståelig.. Jeg og min samboer var på tur til paris med dem etter de hadde vert sammen et par mnd, og den ene kvelden var min venninne ganske full og sprang rundt og snakka med folk der i paris by, dette falt ikke helt i smak hos ham, så han fortalte min samboer at han gjorde det slutt med henne og tok toget hjem til hotellet for å fly hjem til norge igjen så tidlig som mulig dagen etterpå... Da vi kom til hotellet igjen, var han ikke der, så brukte vi halve natta på å få ham hjem til hotellet igjen... Uannsett, så ordna de det visst opp iløpet av nattet, og var som nyforelska igjen dagen etterpå..

 

Etter den turen har jeg hørt flere ganger at han har trua med å gjøre det slutt/stikke/gidder ikke mer...

 

Dette minner meg om en 7årings oppførsel når alt ikke går hans vei... Han viser også til stadighet hvor tåpelig han er, ved f.eks å oppføre seg som en 7åring ved middagselskap, lage "feller" i sneen slik at folk skal falle og synes dette er knallmorsomt...

 

Det værste er at hun har adoptert den samme oppførselen, og blitt likedan...

 

Jeg synes at de er veldig dårlig skikket til å bli foreldre med andre ord! Men, det går IKKE an å si dette til henne, da hun er ekstremt dårlig på å ta selvkritikk/råd... Hun blir DRITTfornærma...

 

Venninna mi er 19 og forloveden 24 (tror jeg, noe i den dur i alle fall)

 

Vet at det er mange som gjerne synes det er JEG som har store problemer osv osv, men spar dere negativiteten da det ikke bryr meg hva slags galle dere måtte gulpe utav dere...

 

Råd og veiledning mottas med stor takk!! =)

[Maren - på overtid]

Jeg ville prøvd å si til henne at det haster vel ikke med å få barn...Nyt tiden de kan ha sammen først. (så vil jo tiden vise hvordan forholdet utvikler seg)

[Gjest]

Høres IKKE ut som om de er klare for et barn. Men det nytter vel kanskje ikke å si til henne... de må virkelig ta seg sammen hvis de skal takle det å få et barn. Synes i hvert fall du bør prøve å si det til henne at det kanskje er lurt å vente..

[Nonblond]

ja jeg får gjøre et forsøk... Kommer nok ikke til å bli så populær, men det går vel over... Tror NEPPE hun tar det til seg uannsett.. =/ Tror hun bare blir sur på meg av en eller annen grunn, og velger å tro at det jeg sier er bare tull...

 

Huff... Vet virkelig ikke hva som kan nytte i denne situasjonen.. For det er jo ikke HENNES evne som mor jeg tviler på, det er rett å slett bare HAM! Hun blir sånn for hun er så ekstremt lett påvirkelig av de hun tilbringer mye tid sammen med... Dessverre så er vi ikke så nære lenger, så jeg tror ikke hun vil høre på hva jeg sier heller...

[Gjest]

En dame som ikke klarer å styre seg mer enn det der i fylla og en mann som opplagt ikke vil være sammen med henne burde ikke prøve å få barn sammen..Det er ingenting du kan gjøre med det, men jeg håper virkelig de går fra hverandre før det blir barn av det...

[ventejenta]

Dessverre tror jeg ikke det er noe du kan gjøre... Hvis de har bestemt seg for å prøve kommer de nok til å gjøre det uavhengig av hva andre synes. Jeg er helt enig med deg i at det ikke høres ut som de er klare for barn, men jeg tror det eneste du kan gjøre er å forsøke å støtte henne som best du kan hvis/når forholdet går dunken og hun sitter der som alenemor.

 

Du kan jo selvfølgelig forsøke å fortelle henne hva du mener, men det er en stor fare for at det vil gå ut over forholdet mellom dere to. Det kan også være at det vil gjøre det vanskeligere for henne å komme til deg i ettertid, for hun vil sannsynligvis være redd for å høre "hva var det jeg sa"....

 

Hvis du tar det opp med henne bør du gjøre det veldig forsiktig, f.eks si "jeg vet at jeg ikke har noe med det, og du må bare bli så sinna på meg som du vil, men jeg må bare si hva jeg mener".... eller noe lignende. Ikke kjeft på henne og si at hun er dum, men bare si at du er bekymret, og du vet at hun er ei fornuftig jente, og at du håper at hun har tenkt igjennom hva det innebærer å få barn med ham.

[Nonblond]

Takk for godt svar! =)

 

Jeg kommer selvfølgelig til å støtte henne og være der for henne hvis/når forholdet går dunken... Jeg er bare så redd for at det skal skje, i alle fall med et barn med i bildet!! Derfor prøver jeg desperat å finne ut en måte jeg kan fortelle henne mine meninger om det på, slik at hun gjerne slipper å ende opp slik! Ditt andre avsnitt der er nok veldig realistisk i dette tilfelle... Og jeg kan være litt belærende ovenfor mine venninner, noe som har skap endel flid mellom oss før... Derfor er jeg redd at "ulv ulv"-teorien har ødelagt min mulighet til å bli tatt alvorlig her...

 

Men, jeg kommer ikke til å tilgi megselv hvis jeg ikke prøver å få henne til fornuft... Må bare finne ut en måte å gå frem på =/