Umotivert!

[♡ Jersey ♡]

Har vært supermotivert for å føde lenge nå, men nå når jeg har rundet termin, så har jeg liksom dysset ned forventningen om at noe skal skje så lenge at jeg nesten har blitt litt umotivert??!!!

Noen som kjenner seg igjen..??

Vet jo at det nærmer seg, men klarer liksom ikke skjønne det nå!

Kommer motivasjonen når alt er igang igjen??

Sitter her og har regelmessige kynnere...ikke spesielt vonde, men kjenner jeg blir nesten litt stresset, og litt skrekkblandet fryd!!

kommer nesten brått på meg nå, SELVOM jeg er over termin altså!!

Hjelpes...

:-)

[grolla]

Jeg har enda to uker igjen, men skjønner litt hva du mener, vært gjennom det før. Synes hele situasjonen er litt bisarr. På den ene siden ønsker man å møte nurket, men for å komme dit må man gjennom et maraton av smerter og slit. Så jeg kan liksom ikke vente med å føde, samtidig som jeg gruer meg til smertene.... veldig rar følelse det der. Ambivalens.....

Men ut må`n jo :-)

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt det slik selv, men dette er helt normale følelser å ha.

Når fødselen er i gang, så tenker du nok ikke så mye mer på det, da vil du bare få det overstått.

[♡ Jersey ♡]

Ja, gleder meg noe helt enormt til å møte lille gutten min, og gruer meg heller ikke spesielt til fødsel tror jeg, men plutselig har jeg liksom vent meg til at vi er bare to igjen... jobbet skikkelig hardt for det, siden jeg var så utålmodig for noen uker siden, men nå er det jo på tide å bli litt utålmodig igjen, men det er jeg ikke, he he, oups!!!