Usynlige venner

[Gjest]

datteren min har usynlige venner, den første kom da hun var rundt to nå er hun tre og det er flere av dem. Nå begynner jeg å bli litt lei disse. i dag kunne hun ikke gå på do fordi det var opptatt av "Lise" Det er helt klart at hun bearbeider dagene sine gjennom disse og at hun har en god fantasi. Hun har ekte venner også både i barnehagen og hjemme. I utgangspunktet er det bare fint at hun leker med usynlige men syntees det kan bli litt mye. Kan vel hende jeg vil savne dem den dagen di forsvinner. Noen som har erfaringer om dette?

[murmelmamma]

jeg har ikke erfaring med dette annet enn at jenten min ser en mann hele tiden....og sønnen min såg også denne mannen..men bare frem til ca 3 år.... nå er datteren min begynt å nærme seg tre år og det går lenger og lenger mellom hver gang hun snakker om mannen..eller vinker til mannen..eller leker med mannen....men jeg tror jo at hun ser en "gjenganger"...så det blir litt annerledes.....

 

lykke til ivertfall...

[Gjest]

jeg får av til en følelse av at hun faktisk ser noe vi ikke gjør. I sommer ble storebroren som er 10 år eldre faktisk redd når han var ute på hytta sammen med henne. han kom inn og sa hun pratet så virkelig om ei dame og at hun hadde blitt helt hysterisk da de skulle gå en tur for dama hadde vært så streng og sa hun ikke fikk lov.

 

Så av og til blir vi i tvil hva er fantasi og hva er det som ikke er det. hun snakket veldig godt da hun var to og har derfor alltid kunne fortelle oss alt mulig.

[Gjest]

Slett ikke sikkert de er usynlige for henne. Jeg husker faktisk min "usynlige" venn som jeg lekte med når jeg var hos mormor som lita. Viste seg at det var morfars avdøde storesøster Eline. Jeg pekte henne ut fra et bilde av søskenflokken også.

Barn, og spesielt enkelte barn er veldig "åpne" for å se ting de fleste voksne ikke har evne til å merke. Jeg har eholdt noe av "evnen" til dette selv. Mange er skeptiske og tror dette er humbug, men for oss som dette her er en realitet for og en del av hverdagen så er det helt naturlig.

 

Det er ikke noe å være redd for. -)

Noen "venner" kan være oppdiktet også selvfølgelig, og det er også helt greit. Lek med barnet ditt :-) Inviter Lise på kake og te feks, det kan hjelpe :-)

[murmelmamma]

Jeg synest det er veldig spennende tema dette da...grunnen til det er jo at jeg også fornemmer mannen i huset vårt..og er fasinert over at barna mine også ser han..og at de ikke er redde men kommuniserer med han på en helt naturlig måte...men for sønnen min sin del ser det ut som han har "lukket"....

 

Det finnes nok også fantasivenner , men av og til tror jeg barn ser masse mer enn vi klarer å se.... og det er spennende... tenk å være så ung og "naiv" at du ikke har tatt logikk og alt dette i bruk, slik at man møter HELE verden helt fordomsfritt og uten forutinntatte meninger....bare så synd at det skjer noe på veien frem mot "normal voksen"....:-)

[Gjest]

Ja, hos noen så skjer ikke den samme "lukkingen", og det er på godt og vondt. Jeg har fortsatt den døra på gløtt og får stadig "glimt" jeg selv ikke akkurat har "bestilt".