50/50 fungerer ikke...

[Anonym bruker]

Vi har hatt 50/50 i 10 mnd,jenta er 3,5 og gutten 2...før bruddet deltok far lite,men da jeg flyttet skulle han ha 50/50,det fikk han,orket ikke krangle med han...de har det fint hos han(sier han,får egentlig ikke så mye info),men hos meg føler jeg det er mye kamp...jenta er sint og gutten er veldig klengete på meg,noen ganger blir han hysterisk når jeg setter han ned på gulvet igjen....Og det går liksom ikke over heller....er det fordi jeg på en måte "sviktet"de??Føler de det siden de ser meg mindre nå?Er veldig forvirret altså,skal i ny meklings time i slutten av februar...sist gikk han til frontalangrep på meg med trusler om å ta fra meg barna,at jeg var slem mot sønnen hans osv....(sønn fra tidl forhold)Syns ikke ting fungerer...problemet er at vi har ett barn hver på "papiret"...Han har jenta...kan han lage bråk og nekte meg samvær med henne?

[Anonym bruker]

De er jo ikke så store enda, så de er kanskje forvirret og savner mamma... hvis det var sånn at det var du som alltid var der, så blir det jo litt rart for dem at du plutselig er borte!

 

 

Den siste linjen sier meg bare:

"akkurat - jeg skal ikke gå med på hvert sitt barn "på papiret" - avtalen!". Det er det diskusjonen går i her, jeg vil ikke, og han syns jeg bare er "typisk kvinnfolk".......

[Anonym bruker]

Hei, kjære deg, er sjelden inne å leser på disse sidene, men tittet innom...(dårlig vane fra tiden som gravid..hehe) ...og det "knøyt" seg i magen min når jeg leste denne...

Du var nok ikke slem med sønnen fra tidligere forhold, men det er så lett å gi deg skylda, var nok far selv som ikke klarte den situasjonen.... kan utbroderes i det lengste...Men, blir du stemor en gang til å ser noen kommunisere dårlig vil du sikkert si noe...

 

Og det med barna, de små, jeg er så lei meg, er bare glad jeg ikke er deg... Jeg er sikkert på du er en kjempemor, men er ikke så sikker på om han er en kjempefar... For å være en god forelder må man vise empati og forståelse, ikke alltid tru alt er alle andres skyld..

 

Vet hvem du er, og du skjønner nok hvem jeg er

 

 

[Anonym bruker]

Det kan høres ut som at barna ikke føler den tryggheten de burde hos far. sønnen din oppfører seg litt som min gjorde, og han hadde det litt utrygt, sånn aldri helt vite hva far gjorde og hvor han tl enhver tid var når ungen var der. Far sa jo selvsagt at alt gikk bra... men samtidig lurte han på hvorfor gutten alltid spydde når han hadde han..... husk at unger har problem med å forklare slike ting og at det en ser ofte er fysiske reaksjoner. De viser fysisk hva de sliter med av følelser.

 

noter ned hva som skjer og ta med dette på mekling. Vær forberedt. Han skal ikke kunne skille søsken, og uansett så kan han ikke nekte deg samvær med dattera di, uten at det er sabotasje fra hans side. Det gir deg i tilfelle gode kort til å få fullt foreldreansvar:)

 

Det at ungene har reaksjoner hos deg og overfor deg, skal du ta som et tegn på at de er trygge på deg og tørr å vise hva de føler.

 

Ta en prat med en advokat, om du føler at du trenger litt hjelp. Det er mange advokater som er spesialister på dette.

[Anonym bruker]

Hei,skjønner hvem du er ja;-)Setter kjempe mye pris på at du viser forståelse for situasjonen min:-)

Det er akkurat dette med empati og forståelse som er min store bekymring...viktige egenskaper vi skal lære oss,og som er så viktig for at vi skal bli velfungerende voksne mennesker.Får de det hos en far som ikke evner det selv?Vil delt omsorg med han prege de såpass at de blir like dårlig fungerende??

Meklingen sist var fæl...meklingsmannen lot han bare gå rett i strupen på meg,hadde ikke sjangs til å få fram et ord...x'en fikk meg til å føle meg så ubetydelig og lite verdt da vi var sammen,noe som var en av grunnene til at jeg flyttet,desverre klarer han fortsatt å trigge de følelsene hos meg enda...irriterer meg fryktelig,men jeg skal stå kravene,for barna sin skyld!!!!

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

derfor går jeg ikke med på 50-50. barna er for små (3år,20 mnd og 4 mnd)

de har annenhver helg + 2 etterm i uka (ikke baby) å ser det sliter på de. far deltok minimalt da vi bodde sammen,men skulle plutselig ha 50% da han dro. jeg nektet,å fikk det slik jeg mener er det beste for barna.

far er faktisk veldig flink med de å de elsker å være hos han,ikke det som er problemet (heldigvis) men de er mye borte fra meg,å klenger veldig når de kommer hjem igjen. våkner myye omm natta å skal helst sove oppå meg..

 

men føler at det blir "feil" å redusere samværet da, så håper det går seg til:) men 50% er ikke aktuelt før baby er passert 3 år!! da må han gå rettens vei i såfall,å det har de på f.v.k + advokat fortalt han at han vil nok ikke vinne fram der. de har også eldre søsken,å jeg synes det blir feil å skille de enda..

 

godt råd!! noter ned alt som du opplever sliter på barna dine og poengter hele tiden at du KUN vil barnas beste!!

har du mulighet til å få en ny saksbehandler?? for sånn kan han ikke oppføre seg, din x skal ikke få sitte å gå til angrep på deg!!

 

[Anonym bruker]

Jeg noterer flittig:-)hadde med en lang liste sist,men som sagt så kom jeg ikke til ordet,skal be om en annen saksbehandler...Fikk forespeilet på meklingen sist at vi kan ende opp i retten i mange år,og komme opp i ett konfliktnivå som vil skade barna mye mer en 50/50 deling...Jeg rives derfor mellom 2 onder føler jeg,selvfølgelig kan jo håpe på at han gir seg,men det tror jeg ikke han gjør,og er livredd for at jeg skal tape pga et dumt valg for mange år siden,og at jeg har slitt økonomisk(gjør ikke det nå lenger da:-)

 

Du gjorde klokt i å ikke godta delt omsorg...passer for barn som er i skolealder og kan forstå hva det betyr.Har to store barn fra før som bor 50/50 med sin far,og det har fungert bra,men de fikk velge selv da de var 9 og 11,eldste som nå er 14 snart, har flyttet tilbake til meg av praktiske årsaker,hun syns det er masete og flytte frem og tilbake,må pakke så mye...dette er et fenomen som går igjen hos mange ser jeg.ungene blir slitne og lei av delt omsorg til slutt. Skulle ønske vi voksne kunne tenke oss om litt mer altså,tenke å bytte bolig annenhver uka da???Hadde jeg aldri i livet giddet nei..:-)

[Anonym bruker]

Ikke la deg irritere, svar bare ja og ha når dere snakker sammen eller han beskylder deg for noe. Slipp heller alt løs når dere har en 3dje person tilstede. Angriper han, la han snakke, ikke angrip tilbake, men vær saklig, og vis at du kan se en sak fra flere sider..

[Anonym bruker]

Blir det brukt i mot deg at du har slitt økonomisk?

Drit i det, hvem har vel ikke gjort det som har fått barn i ung alder, og tatt ansvar for dem (regner med du var ung siden du har 4 barn )... Men, du har kanskje fått høre at det er veldig negativt? Du trur ikke faren har noen "svin på skogen" da?

Har han en fortid som er gullende ren? Han han vist ansvar for sønnen fra tidligere? Har det gått bra med han? Når du angivelig skulle vært slem mot den sønnen, foretok faren seg noe da?

[Anonym bruker]

Ble mor som 18 åring,og den fornuftige og logiske delen av meg vet at jeg ikke trener å frykte noe.Vi er bare mennesker og det er menneskelig å feile:-)Takk og lov!!!

Men jeg blir "redd" og satt ut av angrepene hans,og gruer meg for det det jeg vet vil komme hvis jeg går videre med dette...ja,han har sine svin på skogen,men motangrep er ikke et forsvar jeg har så innmari lyst til å holde på med,syns det er bortkastet....må psyke meg opp,la det prelle av meg å la han grave sin egen grav tenker jeg,håper bare at det ikke vil ta så lang tid,håper han gir seg før det går så langt som til retten,for det ønsker jeg jo ikke...for barna sin del,han skulle jeg gjerne stilt for retten,for bare å tenke på sine rettigheter,ikke barnas...

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg? Har dere vært på nytt meklingsmøte?

[Anonym bruker]

Meklingsmøtet er imorgen...gruer og gleder meg på en gang.I mellomtiden har det til tider vært ganske dramatisk.Bestemte meg for å ta grep om situasjonen,satte ned foten og ga beskjed om at nå har vi annenhver helg opplegg til sakkyndig vurdering foreligger.2 åringen spesielt har det ikke bra for tiden.Jeg tilbyr selvfølgelig BF å komme når han vil hjem til meg og være sammen med barna.Hva skjer?Joda han ringer barnevernet,og sier til barnehagen at jeg ikke får lov å hente datteren vår...Huff...bhg ber meg la ting være som før,ingen av oss kan nekte den andre noe.Som vanlig gir jeg meg...håper sakkyndig kommer inn i bildet fort.

[Anonym bruker]

Huff. Lykke til i morgen.

Det anbefales vel ikke 50-50 til barn under 3 år?

Og skal man ha delt - må man vel samarbeide.

 

[Anonym bruker]

Tilbake fra resultatløs meklingstime...far har bestemt seg for å gå til sak slik at han får omsorg for barna.Det eneste han er villig til å gå med på er at vi bytter på å bo med barna i hans hus.Det er jo ikke mulig for meg i og med at jeg har 2 barn fra før som bor med meg...Snakk om å være irrasjonell.Ja ja,regner med at denne oppførselen ikke gagner han så mye,bare synd at det med gå så langt som dette.

[Anonym bruker]

Men hva sa meklings"mannen" til dette?

 

[Anonym bruker]

Han tar ikke parti,han konkluderer bare med at barna ikke kan ha 50/50,det er opp til sakkyndig og retten å avgjøre hvor barna skal bo.Men da bf truet med å anmelde meg for kidnapping hvis jeg ikke praktiserer delt omsorg frem til saken er avgjort,sa faktisk meklingsmannen at han oppfører seg absurd.Det eneste fvk kan gjøre er å be oss skaffe advokater,for min ex hører ikke på noen,og da er det lite de kan bidra med.

[Anonym bruker]

Da noterer jo de seg dette, og retten får vel vite hvem som sa hva på meklingsmøte?

 

Å true med anmeldelse? er det mulig? mannen høres svært bitter ut...

 

Skaff deg advokat.

 

Vil det ta lang tid før det går til retten?

[Anonym bruker]

Han er veldig bitter,syns egentlig synd på han...er jo så bortkastet å legge skylden på alle andre,litt selvinnsikt hadde vært bra;-)

Har advokat,han har også...advokaten må nå be om å få oppnevnt sakkyndig.Aner ikke hvor lang tid det tar,men vet at de prioriterer barnefordelingssaker raskt.

[Anonym bruker]

Om fvk sine observasjoner blir tatt med er jeg usikker på....