Skader jeg barna mine?

[Anonym bruker]

Jeg og x'en har hatt delt omsorg siden mai 07,jenta er nå 3,5,gutten akkurat blitt 2.Jeg var veldig kjørt da jeg flyttet og x'en krevde barnetrygd og skatteklasse 2 også...jeg orket ikke krangle,så han har datteren vår på "papiret",jeg har gutten.Da vi bodde sammen var jeg omsorgspersonen til barna,han var stort sett opptatt med sine ting,og var leke foreldren...typisk klassisk kjønnsrollemønster..:-)

Nå tenker jeg mye på at jeg har sviktet unga mine....i bruddet "mistet" de meg litt,ble lenge "straffet" særlig av jenta,mens gutten ble veldig klengete...pappa er gøy uansett ikke sant???...Jeg forlot de føler jeg da jeg sa ja til delt omsorg....Som sagt kjenner jeg veldig på dette nå...føler at delt omsorg var for tidlig,de har enda ikke funnet helt roen føler jeg...far sier at alt er bare bra hos han,så da må jo det være hos meg det ikke er bra???Jeg blir så frustrert...har jeg gjort det rette?Hvordan går jeg fram for å få datteren min overflyttet til meg igjen?Vi har ingen skriftlig avtale,men tør ikke sette igang mekling osv så lenge hun står på han i folkeregisteret,da kan han nekte meg samvær,kan han ikke?Setter veldig pris på tilbakemld:-)

[Anonym bruker]

Jeg burde sikkert ikke svare pga jeg vet ikke:=( men jeg tror så lenge du føler det slik at du har gitt henne vekk og at det hele gikk for fort for barna dine så syns jeg du bør gjøre alt i din makt for å få henne tilbake.Du er moren og jeg mener at vi bør følge morsinstinkte vårt!!

 

Off for en kjipt situasjon!!

 

Lykke til kjære deg!Håper det ordner seg!

[cilla28]

Kansje du kan ringe familievernkontoret. De vet sikkert hva du har krav på og ikke. Håper alt ordner seg. Klem i fra meg

[IOMN]

Hei.Et samlivsbrudd med små barn er en tøff prosses som tar all vår energi, og hvor tanker og følelser er et virvar av kaos.Det tar tid å finne ut hva som er de beste løsningene.

Du lurer på om du "skader" barna dine;viss omsorgsperson er trygg i sin situasjon speiler barnet seg i det,er omsorgsperson utrygg speiler barna også det.Barn er svært kompetente og du kan avlese deg selv igjernnom barna på den måten du ser de oppførere seg.Du sier selv at du ikke har det godt med dagens løsning og dette har selfølgelig dine barn sanset.Du er ulykkelig og de blir ulykkelig.Det er viktig at vi voksne møter barna med trygghet og at vi alltid responderer på deres væren.Du trenger å få belyst din situasjon sammmen med fagfolk som har kunnskaper,da kan du som sagt før her kontakte Fammilværnkontoret.Det er også en regel som kom for et par år siden som går ut på at det er tvungen megling for alle som har bodd sammen og har barn.Dette er bra for alle parter,da må en på Fammilværnskontoret.Her får dere hjelp til å få ryddet opp i vanskelige tanker og følelser.

Du sier at barne far har forlange skatteklasse 2 og barnetrygd,det er vanlig at man ved deling 50/50 skatteklasse 2 anenhvert år.

Ikke lett dette her,men prøv å rydde opp i dine tanker,søk hjelp og tenk på barnas beste.

[IOMN]

Hei i gjenn.....

Du trenger ikke være redd for å miste omsorgen for barn selv om jenta di er reg hos far i folkereg.I den norske grunnloven står det:MOR HAR OMSORGSRETTENE TIL BARNA VED SAMLIVSBRUDD.Dvs at du er beskyttet av grunnloven,skal barnefar ha samvær med barna må det være tuftet på en avtale hvor begge har skrevet under på,dette gjøres på Fammiliekontoret.Det er da dere som må bli enige,du har og så rett til å ikke bli enig med barne far,da kan han gå til retten med krav om samvær.Dette er en stor påkjenning for de fleste av oss,så det beste er å

kunne bli enige på dette kontoret og få en skriftelig avtale på samværet.

Du må legge bort frykten som det virker som du har,og handle nå for å tenke på at det er det beste for barna.Er barnefar truende,meld i fra til politiet, det er viktig.

Jeg er selv alene med tre små jenter,og på disse fire årene vi har bodd uten barne far har det vært mang utfordringer.Det aller viktikgste vi gjør er å være der for barna og være deres trygge veileder,da vil det gå bra.

Et tips:skaff det boka Ditt kompetente barn,skrevet av Jeesper Juul,han har og så mange flere bøker om barn og foreldere,oppdragelse og problemer. Lykke Til:-) fint viss du skriver litt om hvordan dette går

[bruster]

Jeg vil tro at om du føler på deg at det ikke er rett for barna dine den ordningen som er blitt gjort, er du vel pliktig til å ordne opp i det. Jeg skjønner det slik at du ikke liker konflikt, og dermed ikke orket å gjøre det du mente var til beste for barna deres ved samlivskonflikt? Men det er aldri for sent, selv om dere hadde skrevet under en avtmale. Om du mener at barna ikke har det bra med å bo en uke her og uke der, så må DU gjøre noe med det... Det er ikke foreldrenes "rett", men barnas beste som må taes hensyn til!!!

[kjerringa-mot-straumen]

Jeg har ikke akurat samme bagrunnen som deg, men kjenner igjen mange av følelsene du beskriver..

Det er ca halvannet år siden jeg flyttet fra barnefaren, han var (og er..) svært umoden og jeg hadde alt ansvar for ungene fra de ble født, festing og reising ble hobbyen hans og jeg trakk meg ut både av mitt og barnas behov, jeg var helt nedkjørt.. Han krevde ungene 50%, på grunnlag av at hans foreldre er naboene hans og skulle hjelpe han så det var jo ikke no problem for han.. Hvis jeg sa imot skulle han ta det til rettsak og ha full omsorg.. Dum som jeg var.., trodde jeg på det og etter mekling fikk han de 6 dager annenhver uke. Nå er vi der at jeg ser at ungene "lider" ved at hos han er det hit og dit, ingen grensesetting og alt skjer på enklest måte for far.. Jeg har heldighvis begge barna bosatt her på papirene, og vi går nå til rådgivning for og komme til enighet om hvordan fremtiden blir... Eldste begynner på skole neste år og da håper jeg han (og lillejenta) blir boende fast her.

 

Noen råd fra meg som har vært gjennom hele runden med mekling, rådgivning, lover og regler:

Kontakt familivern kontoret der du bor, både for rådgivning alene og sammen med far. Her kan man også få mekling.

Hvis dere ikke kommer til enighet kan du ta det videre til rettssystemet, men da må dere ha meklingsattest først.

De legger lite vekt på fars (og mors) rettigheter, men på BARNAS rettigheter på en trygg stabil hverdag med kjærlige omsorgspersoner (mor eller far)

 

Hvis du mener at barna har det best hos deg og det er til barnas beste, anbefaler jeg i 1. omgang å ha ett møte med en rådgiver fra familievernkontoret (alene). Der har jeg fått masse hjelp! Både psykisk (jeg var sykemeldt 3 mnd etter bruddet pga depresjoner) og høre at det jeg faktisk gjør er riktig. Og få en bedre forståelse av systemet, vite hva som ER barnas beste og hvordan gå frem for å få en bedre løsning.

 

Ble visst langt det her...

Masse lykke til!!