Hvordan merker man at man har fått "nok" barn?

[Frk. frustrert med alle de små]

Har tre flotte barn, og tenkte at dette "holdt", men likevel så føler vi at vi kunne tenkt oss flere. Javel, og så får man fire, og man kjenner fortsatt denne følelsen. Er det vanlig å kjenne et "punktum"? Hvordan er det med dere?

[KariMari]

Vet ikke helt jeg, men jeg har to og kunne veldig gjerne tenke meg en til! Men da VET jeg at det ville vært stopp;-)

 

 

 

 

Trenger bare EN til.........;-)

[Frk. frustrert med alle de små]

Hm, der var jeg og..en til. Og når jeg hadde fått denne ene til, så hadde jeg fortsatt den tanken, men nå.......man kan jo ikke holde på i det uendelige..

[kanutteogkruttet]

Hvordan merke at man har fått nok barn....? -Ja si det du.

Jeg har alltid sagt at jeg skal ha 3 barn og så er det stopp for min del.

Har to nå så har fortsatt 1 før drømmen min om 3 barn er oppfyllt.

Må huske det at ikke alle "merker " at de har fått nok barn...

Jeg velger å følge drømmen min og stoppe der. Har vel lagt meg opp en mening om hvor mange barn som er nok for meg et sted i bevisstheten.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

må si jeg føler det er nok nå ja:)

 

men skal aldri si aldri:)

 

[KariMari]

Men vettu hva? Hun som er sammen med svigerfar har 4 barn, og hun mente at man aldri ville komme over den lysten der.....Var noe med den babytiden/småbarnstiden mente hun...? Tenkte etterpå at hun godt kunne ha et poeng der;-)

 

 

[FuckFace]

Selv har jeg ikke bestemt på forhånd hvor mange jeg skal ha. Har 2, er fornøyd, men kunne godt fått flere. Noen i familien har tydeligvis ingen begrensninger, de begynte når de var ca. 18 og fortsatte å sette småbarn til verden helt til de nå ble besteforeldre! Er vel max 4 år mellom hver av ungene, og nå bor barnebarnet der også. De er rett under 50 og har aldri hatt barnefri. Så personlig tror jeg jeg skal sette en grense før det går så langt med meg og. Jeg er litt for glad i friheten min. :-)

[Frk. frustrert med alle de små]

Ja, du har jo fem....og jeg må innrømme at jeg har deg i tankene av og til:) "Hun har jo fem....." hehe..

KariMari: Jeg er nokså sikker på at hun damen du refererer til har et poeng.... Har også vært innom tanken....

[KariMari]

Den er jeg faktisk enig i puletryne. Når man runder 50 så bør man være over den strieste barnetiden! Men tror det blir en slags livsstil for noen. De vet ikke om noe annet lenger:-)

[FuckFace]

Nei, det er nok litt sånn for de... Yngste barnet deres er 4 år og barnebarnet er 3 mnd. Ikke rart mannen i huset "jobber" mye i garasjen... hehe! Alltid en bil å mekke på...

[KariMari]

I get the picture:-D Blir liksom noe som skurrer, når det flyktes fra heimen....

[Anonym bruker]

Man merker det når man har sluttet med p-pillen for at ungen skal få søsken, men så nekter man og ha sex, fordi man er redd for å bli gravid.

[Gjest]

Jeg har alltid sagt at jeg skal ha to, og nå har jeg to, men vet ikke jeg... Er liksom så koselig med den babytiden.. Men tenker jeg litt lenger, så holder det.

[Huldretuss]

Har fire, og vet ikke helt om det er nok :-)

Det er utrolig koselig med mange!

[Gjest]

All ære til dere som har mange!! Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan dere får dagene til å gå rundt? Jeg sliter meg omtrent ihjel med de to jeg har... (Er selvfølgelig kos og da),men er ganske sikker på at det ikke blir flere,ja

[Huldretuss]

Kan vel si at det er et verdi valg. Satser ikke på "kariere", men på at barna skal ha et hjem som funker :-)

[Anonym bruker]

Jeg merka det etter å ha passet en baby på 11 dager for 1 mnd siden. Min yngste er nesten 3 år, og vi er bra "ovenpå"

Merka at jeg var ferdig med baby-styret: raping, luft i magen, lite søvn,ikke vite hva som var galt da han gråt.

Jeg er veldig glad i barn,,men du verden så godt det var å levere han tilbake etter noen timer;) Har hatt han flere ganger etterpå, men lysten på flere egne er ( nesten) borte. Fint å låne....

 

Man skal også kunne følge opp de man har, jeg har merka hvor krevende det er med jentene, fotball, handball,kor,speider,dans, skolen.....blir sliten bare med tanken;))

Syns man det er tungt med 2, så blir det vel ikke akkurat mindre tungt med 3..?

[Gjest]

Fordi jeg aldri i verden skulle ha mer enn 2....

Og nå sitter jeg med nr 3 i magen Då må det vel være nok?

Men merker jo det at jeg syns at det er trist at det er SISTE gangen min dette... hehehe....

Får satse på at min søster får baby etterhvert så kan jeg være supertante!

[Anonym bruker]

Når man såvidt fungerer som mor for dem man har så er det på tide å gi seg. Det betyr ikke at biologien sier stopp.

[Joikaboll@]

Dette spurte jeg også om for et års tid siden. Og nå venter vi nr 5.

Dette er og blir den siste, denne gangen føles det 100% slik, selv om jeg har sagt det siden jeg gikk gravid med nr 2 )

Men NÅ veit jeg, har aldri følt det slik som nå tidligere.

 

En av hovedgrunnene er at eldstejenta straks blir 14 år, og en gang må jeg jo stoppe produksjonen selv, og hva er da mer naturlig enn å ha litt tid uten bleieskift på egne barn til barnebarna kommer.

[Gjest]

Vi har en, og han er formet som et stort punktum. ;o)

[Happy Ignorant]

Det var ikke noe problem å få mannfolket til å klippe snøret etter nr 2. Definitivt et punktum.

[Anonym bruker]

Jeg glemte å klippe snøret, så 4 er absolutt mer enn nok.... hvertfall når en føler at all fritid går med til lekser og foreldremøte samt idrett:-)

[Gjest]

Man merker det når nicket ens er

 

Frk. frustrert med alle de små

 

;o)

[Frk. frustrert med alle de små]

Yeah baby:) Det burde si sitt:)

Og Yppert, det du sier om lekser, idrett og sånn er rett. Vi har det supertravelt med alt dette, noe tydeligvis du også har, men likevel så ligger det å demrer litt i bakhodet.